Gjennom egne mikroskoper kan man se det nye koronaviruset (lyserødt) som angriper levende celler.
Gjennom egne mikroskoper kan man se det nye koronaviruset (lyserødt) som angriper levende celler.

Mikroskopbilder av koronaviruset:
Her får du se«den usynlige fienden»

Forskere har fanget SARS-CoV-2 på fascinerende fotografier.

Publisert

På et laboratorium i USA har de øynene klistret til mikroskopet.

Ved å ta nærbilder av det nye koronaviruset, forsøker forskerne å lære mer om mikroorganismen som på få uker har lammet det meste av verden.

Det mikroskopiske viruset kan ikke ses med det blotte øye. Men forskerne har fotografert den ubudne gjesten.

Fargelagt skanningselektronmikroskopi av en celle (blå) angrepet av SARS-COV-2 (oransje).
Fargelagt skanningselektronmikroskopi av en celle (blå) angrepet av SARS-COV-2 (oransje).

Farge er lagt på i etterkant, men motivene er originale. De minste flekkene man kan se på fotografiene, er det lille koronabeistet.

Forskere fra Rocky Mountain Laboratories ved The National Institute of Allergy and Infectious Diseases i USA offentliggjorde i midten av februar bilder av det nye koronaviruset, SARS-CoV-2, som er det vitenskapelige navnet.

Viruset kan beskrives som bitte små «infeksjonsbobler» som består av RNA eller DNA. Det genetiske materialet er pakket godt inn i en kappe av protein.

Den lille «boblen» er ikke spesielt levedyktig. Den er faktisk helt avhengig av andre organismers celler for å overleve.

Som en parasitt hekter virus seg fast på en annen celle. Det kan trenge seg inn i vertscellen og «hacke» den, slik at den begynner å smitte andre celler med virus.

Og det er det altså da vi blir syke.

En døende celle (grønn) under angrep fra SARS-COV-2 (lilla).
En døende celle (grønn) under angrep fra SARS-COV-2 (lilla).

De små «infeksjonsboblene» sprer seg raskt. Viruset stammer fra Wuhan i Kina, men har spredt seg til hele verden.

Hva er et elektronmikroskop?

  • I stedet for lys bruker elektronmikroskop en stråle av elektroner til å lage bilder.
  • Elektroner har kortere bølgelengde enn lys, og elektronmikroskop har derfor omtrent 1000 ganger bedre oppløsning enn mikroskop som bruker lys.
  • Overføringselektronmikroskop har den høyeste oppløsningen, men de gir todimensjonale bilder.
  • Skanningselektronmikroskop har litt lavere oppløsning, men kan til gjengjeld ta tredimensjonale bilder.

Kilde: Den Store Danske

Bildene fra det amerikanske laboratoriet er tatt av prøver fra en amerikansk pasient, smittet med koronavirus.

Til de mest vanlige bildene bruker man vanlig lys. Men disse mikroskopbildene er tatt ved hjelp av elektroner.

Det er fordi bølgelengden til elektroner er kortere enn for synlig lys. Derfor kan man lage bilder i høyere oppløsning.

Forskerne har brukt to ulike mikroskop: et «skanningelektronmikroskop» og et «overføringselektronmikroskop».

Koronavirus (oransje) bryter ut av en infisert celle i et laboratorium. Viruspartiklene ble opprinnelig isolert fra en amerikansk pasient.
Koronavirus (oransje) bryter ut av en infisert celle i et laboratorium. Viruspartiklene ble opprinnelig isolert fra en amerikansk pasient.

SARS-COV-2-viruset ligner på MERS-viruset, som brøt ut i 2012, og SARS, som herjet fra 2002.

Alle tre tilhører familien koronavirus.

Vitustypen har fått navnet etter de kronelignende taggene man kan se når man zoomer helt inn på viruset.

«Korona» betyr nemlig krone på latin.

Fargelagt overføringselektronmikroskopi av SARS-CoV-2 fra en pasient.
Fargelagt overføringselektronmikroskopi av SARS-CoV-2 fra en pasient.

Takk til Rocky Mountain Laboratories ved The National Institute of Allergy and Infectious Diseases i USA for de flotte bildene.

Se flere av instituttets fascinerende fotografier av det nye koronaviruset via denne lenken.

Koronavirus (lilla) bryter ut fra overflaten av en celle som ble dyrket i et laboratorium.
Koronavirus (lilla) bryter ut fra overflaten av en celle som ble dyrket i et laboratorium.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken her på videnskab.dk.