I sin alvorlige form har fugleinfluensa hos fjørfe blitt kalt hønsepest, mens betegnelsen høypatogen aviær influensa (HPAI) nå er vanlig brukt. Den alvorlige formen av sykdommen er klassifisert som en gruppe A-sykdom og er dermed underlagt særskilte offentlige bekjempelsestiltak. Det finnes ingen behandling mot sykdommen hos fugler.

HPAI gir svært alvorlig sykdom i fjørfeflokker, og har medført enorme tap for fjørfenæringen i utbruddsområder. Det finnes også en variant av aviær influensa med et mildt sykdomsforløp. Den kalles lavpatogen aviær influensa (LPAI). Men lavpatogent virus av subtypene H5 og H7 kan, når de får sirkulere i fjørfeflokker, vil kunne forandre seg (mutere) og bli til høypatogent virus.

Viruset

Virusets arvestoff består av åtte segmenter, som kan utveksles med andre virus og gi nye varianter, dersom to ulike virus infiserer samme celle samtidig.

Hemagglutinin (HA) er hovedoverflateproteinet til viruset. Dette er av stor betydning for virusets gjenkjenning og smitte av målcellene hos vertsorganismen. Det finnes 16 identifiserte hemagglutinin subtyper av influensavirus A.

Epidemiologi

Høypatogen aviær influensa har ikke vært diagnostisert i Norden. I perioden 1959 til 2005 var det på verdensbasis i underkant av 30 utbrudd av HPAI. Enkelte av utbruddene var svært omfattende. LPAI har vært påvist langt hyppigere, selv om det bare er de siste årene man har begynt med en mer systematisk overvåking for LPAI i enkelte land.

Den viktigste smittekilden for lavpatogene influensavirus til fjørfe er friske smittebærende viltlevende fugler, og i særlig grad unge andefugler under høsttrekket.

Disse fuglene er ofte bærere av influensa A virus av ulike subtyper, og i noen tilfeller også subtypene H5 eller H7. De fleste av disse virustypene er lite sykdomsfremkallende for både ville fugler, fjørfe - og mennesker. Nye utbrudd av alvorlig fugleinfluensa i fjørfeflokker ser imidlertid ut til å kunne oppstå ved mutasjoner i lavpatogene stammer av subtype H5 eller H7 som har fått sirkulere i fjørfeflokker.

Det er også mye som tyder på at alvorlig influensa kan smitte direkte fra villfugl til fjørfe. Flere utbrudd av aviær influensa har vært sett langs hovedtrekkruter for ville fugler. Særlig høy risiko for smitte til fjørfeflokker er det når disse holdes utendørs, eller når dyra får drikkevann fra innsjøer med mye villfugl.

Når sykdommen opptrer i fjørfeflokker er den ekstremt smittsom. Influensavirus skilles ut i store mengder med avføringen, og viktigste smitteveg fra infiserte fjørfebesetninger er via direkte og indirekte kontakt.

Eksempler på hyppig forekommende indirekte kontakt mellom fjørfebesetninger som utgjør en smitterisiko i denne sammenhengen er persontrafikk, livdyrtransporter, fôrtransporter og utstyr som tas inn i besetningene i forbindelse med slakting.

Smitte til mennesker

Fugleinfluensavirus har vært årsaken til tre kjente pandemier, det vil si verdensomspennende epidemier, hos mennesker:

1918 - spanskesykevirus av subtype H1
1957 - asia-sykevirus av subtype H2
1968 - med Hong Kong-influensa av subtype H3
 

Serologiske undersøkelser foretatt i ettertid på blodprøver tatt fra mennesker før 1918, har vist at infeksjoner med både H2 og H3 også hadde forekommet tidligere.

Ingen av de andre subtypene av influensa A-virus er hittil blitt vist å kunne etablere effektiv smitte hos mennesker. Men det er i dag subtypene H1 og H3 som sirkulerer hos mennesker og forårsaker årlige influensa utbrudd.

I enkelte, helt spesielle tilfeller, har høypatogen fugleinfluensa smittet til mennesker. En subtype av aviært influensavirus A (H5N1) smittet i 1997 fra høns til 18 personer i Hong Kong, og 6 av disse døde. Det er få mennesker som smittes av alle de som er i kontakt med infisert fjørfe, men dødeligheten blant de som smittes synes å være høy.

I flere asiatiske land startet i 2003 det største utbruddet av HPAI (subtype H5N1) som er registrert i nyere tid. Utbruddet fortsetter i 2005, med utbrudd også i Russland og i flere Europeiske land. Over 100 mennesker er bekreftet syke, og av dem er ca 60 døde, alle i Sørøst Asia.

Hittil er det ikke påvist at viruset kan smitte effektivt fra menneske til menneske.

Under et utbrudd med HPAI på fjørfe i Nederland (H7N7) døde en veterinær som var involvert i sykdomsbekjempelsen. Under dette utbruddet ble 83 andre også smittet, men disse fikk kun øyebetennelse eller andre milde symptomer.

Flere mutasjoner er nødvendige for at viruset skal kunne tilpasses menneske som vert. Det er i tillegg mulig at reassortering av flere segmenter fra H5N1 viruset med tilsvarende segment fra de mennesketilpassede subtypene H1 eller H3 som gir årlige utbrudd hos mennesker, vil kunne føre til en ny variant som er mer smittsom for mennesker. Dette har foreløpig ikke skjedd.

Mer faktainformasjon om fugleinfluensa
Veterinærinstituttets samleside om fugleinfluensa
Mattilsynets samleside om fugleinfluensa
Folkehelseinstituttets samleside om fugleinfluensa