Helseminister Bent Høie (H) navigerer i ukjent landskap.
Helseminister Bent Høie (H) navigerer i ukjent landskap.

Koronaviruset:
Helsemyndighetene vet ikke hva de gjør - men det gjør ingen andre heller

REDAKTØREN HAR ORDET: Derfor er det mest fornuftig å følge anbefalte tiltak.

Publisert

La oss slå det fast: helsemyndighetene vet ikke helt sikkert hva de bør gjøre nå. De vet ikke hvilke tiltak som er de beste for å redusere antall syke og forhindre flest dødsfall.

Tiltak for folkehelsen skal være kunnskapsbaserte, det betyr at forskning skal ligge til grunn. Denne forskningen mangler nå. Det finnes ikke nok forskning på koronaviruset, hvordan det sprer seg, hvor lenge det smitter, hvem som blir sykest, hvem som dør og hvem som overlever.

Dette viruset er nytt. Det finnes ikke nok forskning på Covid-19 til at noe er sikkert.

Tidligere forskning gir ulike råd

Derfor har helsemyndighetene tatt tidligere forskning i bruk, på lignende virus, lignende utbrudd og pandemier, lignende sykdomsforløp, lignende tiltak for å begrense antall smittede og syke.

Det har ført til at fagmiljøene har gitt ulike råd i Sverige og Norge.

Uenighetene er flere. Skal vi alle unngå hverandre eller bør vi heller isolere de gamle og de i risikogruppene? Hvordan skal karantene foregå? Kan noen eller ingen gå ut? Er portforbud best? Skal vi bruke munnbind? Skal vi begrense viruset eller er det mulig å stoppe det? Skal vi holde kurven flatest mulig til vaksinen kommer?

Når forskere og fagfolk ikke vet, må de bruke tidligere forskning og gi råd så godt de kan ut fra den kompetansen de har. Kan vi være sikre på at dette er de aller beste rådene?

Vi vet ikke før til slutt

Nei, det vet vi ikke før pandemien er over. Da kan forskere sammenligne resultatene fra ulike tiltak, strategier og land. Inntil da har vi ikke noe annet valg enn å følge rådende tiltak.

For jeg har iallefall ikke kunnskaper nok til å vurdere om tiltakene er feil eller om det finnes bedre. Og det har heller ikke forskerne og fagfolkene som er uenige i helsemyndighetenes strategi.

Det har vakt stor oppmerksomhet at forsker Gunhild Alvik Nyborg fra Oslo universitetssykehus gikk ut i Debatten på NRK og kritiserte dagens strategi. Hun har en annen analyse enn den som er rådende. Hun vil at vi skal forsøke å stanse viruset, ikke bare begrense det. Da er karantene for alle løsningen, mener hun.

Det finnes flere prognoser og utregninger av sannsynlige scenarier. Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet har valgt regnestykkene de tror mest på. Det begynner å komme forskning fra Kina. Forskere der deler raskt og de vitenskapelige tidsskriftene publiserer like raskt. Kunnskapsgrunnlaget er i ferd med å bygges opp. Men det er ennå tidlig. Forskning tar tid. Den kan vi ikke vente på.

Uvanlig, ikke unormal

Nyborg er en uvanlig forsker i disse dager. Ikke fordi hun er uenig med helsemyndighetenes tiltak, det er det flere fagfolk som er. Hun er uvanlig fordi hun går så sterkt ut med kritikken.

For de fleste forskere og fagfolk er lojale nå. Og det er det god grunn til å være. For uansett hvilken strategi de som bestemmer har valgt for oss, så er det eneste fornuftige å gå i takt.

Hvis vi ikke går i takt, hvis ikke alle gjør det samme, så virker ingenting.

Kritikken må fram

Burde Nyborg holdt munn? Skulle hun latt være å komme med alternative beregninger og hypoteser? Det er et dilemma nå. For om fagfolk blir kneblet eller knebler seg selv, får vi heller ikke motforestillingene vi må ha. I krisetider bør alle med alle typer kompetanse komme til ordet.

Vi vil heller ikke ha en situasjon der forskere og fagfolk krangler i de lukkede rom. Vi lever i et samfunn der idealet er innsyn og tillit til publikum. Og det er alles helse dette dreier seg om.

Hvor skummelt er det at vi ikke vet?

Så kanskje handler det mest om musikalitet. Om Nyborg valgte riktig kanal og riktig mengde kraft på kritikken. For hun er modig og tror på sine beregninger og løsninger. Det gjør også fagfolkene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet.

Men hvor skummelt er det at vi ikke vet om Nyborg eller Folkehelseinstituttet har rett, at vi ikke ennå vet hvilket tiltak som er aller best?

Kanskje ikke så veldig farlig for de fleste av oss, fordi det ser ikke ut som viruset gjør oss særlig syke.

For risikogruppene derimot er viruset farlig. Og det er dem dette først og fremst handler om. Det er for dem alle vi andre må gå i samme takt for.