Vi snakker uansett ikke om noen ny Svartedaud, dertil er dagens medisin og helsevesen for avansert. Men selv om vi gjerne tenker på byllepest som noe som plaget våre stakkars forfedre i middelalderen, må vi huske at sykdommen forekommer fremdeles, både i Asia, deler av Afrika, i USA og i Sør-Amerika.

Byllepest forårsakes av bakterien Yersina pestis. I Sentral-Asia, der det jevnlig rapporteres om utbrudd, er bakterien vanlig hos ørkenrotter (Rhombomys opimus). Hvis sykdommen skal spre seg, krever det både et stort antall rotter og et tilstrekkelig antall lopper som kan spre bakteriene mellom rottene eller mellom rotter og mennesker.

Forskning.no har tidligere omtalt terskelverditeorien går ut på at det må finnes et visst antall verter (ørkenrotter) før sykdommen (byllepest) kan bre seg.

Det er Nils Christian Stenseth og hans medarbeidere ved Universitetet i Oslo som står bak mye av arbeidet. Men selv om forskerne tok høyde for en slik terskelverdi, fantes det fremdeles variasjoner som måtte forklares.

- Allerede da vi skrev artikkelen i Science i 2004 forsto vi at noe av variansen over terskelen kanskje kunne forklares ved hjelp av klimadata, men det var først da vi engasjerte den amerikanske doktorgradstudenten Noelle Samia at vi fant den statistiske nøkkelen til problemet, sier Stenseth til foskning.no.

Ved å gjennomgå feltdata fra perioden 1949 til 1995 har Samia, Stenseth og deres mange medarbeidere nå funnet at forekomsten av pestbakterier blant ørkenrottene øker i takt med klimatiske faktorer: Varm vår og fuktig sommer gir mer byllepest.

Øker temperaturen om våren med én grad, vil dette føre til mer enn 50 prosent økning i bakterietettheten, skriver forskerne i en artikkel som i dag publiseres på PNAS, the Proceedings of the National Academy of Sciences.

Det var slike klimatiske forhold som rådet i området, den gang Svartedauden (1280 - 1350) startet sin dødsmarsj over kloden: Været var fuktigere og varmere enn vanlig.

Det samme var tilfelle, da den tredje pestpandemien startet i Kina/Sentral-Asia i 1855. Denne pesten drepte mer enn 12 millioner mennesker bare i Kina og India alene.

Stenseth og medarbeidere finner i sin studie en sammenheng mellom pestbakterier og fuktighet/temperatur som stemmer med den rådende hypotesen om at de to nevnte pestpandemiene hadde sitt opphav nettopp i Sentral-Asia, skriver de i sin artikkel.

Regionale scenarier for det aktuelle området i Sentral-Asia forutsier en nedgang i den årlige nedbørmengden, skriver de videre, men variasjonen i nedbøren vil øke.

I kombinasjon med at den gjennomsnittlige vårtemperaturen antagelig vil øke, får dette forfatterne til å advare om en fremtidig økt risiko for spredning av byllepest også til mennesker.

Referanse:

Nils Chr Stenseth og medarbeidere:
Plague dynamics are driven by climate variation
PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences
22. august 2006, Vol. 103, Num 34