– Forsikring tar utgangspunkt i en kalkulert risiko, som gjør det mulig å beregne en forsikringspremie, slik at man ikke kommer for galt ut når det går galt, forklarer professor i næringslivshistorie Knut Sogner på Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI i Oslo.
La oss rykke tilbake til starten:
Minst åtte store doble portanlegg ledet inn til den berømte oldtidsbyen Babylon, sør for Bagdad i dagens Irak.
Når karavanene kom duvende inn gjennom portene i det 5. århundret før vår tidsregning kunne investorene i handelshuset Murashu endelig slappe av.
De hadde overtatt risikoen for karavanen, ved å gi lån til den usikre ferden mot høyrente. Kostnadene ved lånet innebar fordeling av risiko, og lånet kunne betales tilbake dersom karavanen nådde målet.
Forsikringsprinsippene ble overført til skip og varer.
300 år senere kunne innbyggere i Milo i Lilleasia betale penger til bykassa mot renter. Dermed fikk familien utbetalt et engangsbeløp når forsikringstageren døde. Dermed var livsforsikring etablert.
Fra kalkulasjon til spekulasjon
Moderne forsikringer er basert på en kalkulert risiko. Det første eksempelet på en dødelighetstabell med en viss vitenskapelig beregning er fra år 220 og den romerske juristen Ulpian. En dødelighetstabell er en matematisk måte å beregne for eksempel forventet levealder på.
Gjennom hundreårene som fulgte eksisterte mange ulike sammenslutninger, hvor man pliktet å gi hverandre hjelp ved brann, tyveri og dødsfall. Ofte var dette naturalytelser, som at man hjalp å sette opp hus hvis ditt brant ned.
Professor Knut Sogner trekker et skille for betydningen av forsikringer til 1700-tallets Nord-Europa. Da ble det etablert selskaper som forsikret mot brann og etter hvert kom selskaper som forsikret liv, skader og hus og gjorde slik en samfunnstjeneste til både individer og selskaper.
– Usikkerhet kan man ikke kalkulere, men risiko handler om matematikk. Man teller dødelighet og branner. I våre tider snur og vender man på dette med fare for jordras, for eksempel, som viser hvordan risiko må kalkuleres for å sette kostnaden, premien, på forsikringer, sier Sogner.
Som forsker på nyere økonomisk historie, synes han det er fascinerende å se hvordan forsikringsinstituttet er en integrert del av fremveksten av det moderne samfunnet. Først peker han på brannkassene fra midten av 1700-tallet.
– Norges Brannkasse fra 1767 kom etter bybranner. I dag har alle skadeforsikring på boligen sin. Det interessante er at man dermed kunne planlegge sin egen fremtid i større grad. Du hadde plutselig en sikkerhet at du beholdt verdiene dine selv om huset ditt brant ned, sier Sogner.
Pant i fast eiendom
Dermed kunne man ta pant i fast eiendom, gå til banken og ta opp lån med sikkerhet i pantet. Eiendommen var jo forsikret, og slik dannet forsikringen grunnlaget for det moderne samfunnet, sier Sogner engasjert.
– Det materielle samfunnet er basert på forsikringer, som ga grunnlag for moderne vekst. De som tar pantet, er trygg med en forsikret eiendom. Du kan da etablere langtidslån, som danner grunnlag for hele kapitalakkumulasjonsprosessen.
Det samme gjaldt skip og etter hvert maskiner. Sogner viser til at innboforsikringer på næringsvirksomhet kom på 1840-tallet. Da maskinene gjorde sitt inntog i den industrielle revolusjonen, ble de dyrere enn bygningene. Forsikringene ga mulighet til å skape velferdssamfunn, og troen på det er knyttet til sikringen av verdiene, forsikringen, sier Sogner.
Noe å tenke på for leietakere
Det å dermed eie sin egen bolig, som kan tas pant i, og danne grunnlag for egen velferd og slik også sikre sine verdier, er kan hende en undervurdert betydning av skillet mellom leietakere og huseiere.
– Jeg skal ikke påstå at det er veldig undervurdert, men fra det øyeblikket man kunne forsikre bygningsmassen sin, fikk man en verdi som kunne representere noe annet.
– Før 1700-tallet var verdien av boligmasse knyttet til hva du kunne bruke den til og leie ut for der og da. Men gjennom forsikringen fikk du en helt annen og omsettelig verdi på privat eiendom.
– Bygningsmassen ble tilført verdi, ikke minst som pantelånsobjekt. Det var mulig å selge – eller belåne – bygninger, for eksempelvis å drive næringsvirksomhet. Den eksisterende kapitalakkumulasjonen i form av bygninger kunne bli til mobil kapital, noe leietakere ikke har mulighet til, sier Sogner.
Hva med hodene våre?
– Er vi trygge i dag da? Hvis en bombe legger Aker brygge i grus, for eksempel? Det er store verdier?
– Forsikringsselskapene driver reassuranse, et intrikat system hvor man forsikrer seg mot altfor store forpliktelser. Skulle Aker brygge gå under, ville svært mange forsikringsselskaper være involvert, tenker jeg.
Àpropos ting, så er det vanskeligere å forsikre verdiene i moderne selskaper, som gjerne sies å være hodene til de som arbeider der, såkalt intellektuell kapital. Om det ligger avansert matematikk til grunn for å beregne forsikringspremier på skader, hus og livsforsikringer og bilsmeller, er det lite opp mot verdiberegninger av å tape hodene.
– Se på Twitter, etter at Elon Musk overtok. Hva hvis de ansatte ikke ønsker å være med på ferden, og drar. Verdien av selskapet er mye knyttet til de som arbeider der og det er vanskelig å forsikre hodene.
Men fortsatt er det vanskelig å forsikre seg mot å gå konkurs eller sykdom eller død.
– Vi lever i en tid hvor vi tror vi er forsikret for ganske mye. Men i praksis er det bare materielle ting. Folk blir fortsatt syke og dør, bedrifter går konkurs, og folk mister jobben. Det er grenser for hva man kan forsikre seg mot. Velferdsstaten tar en del av disse kostnadene. Det er jo også en form for forsikring. Men ting er fortsatt viktig og gir en trygghet for våre verdier, som staten ikke har noe med, sier Sogner.
Oppdatering 4/1-22 kl 09.40: Formuleringen «Da ble det opprettet sterke, profittorienterte selskaper...» er endret til « Da ble det etablert selskaper som forsikret mot brann og etter hvert kom selskaper som forsikret liv, skader og hus... ».
Tittelen på saken er også endret fra «– Forsikring er fundamentet til moderne samfunn» til «– Forsikring er et fundament til moderne samfunn»
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
