For 300 år siden fikk briten Robert Harley enerett til å handle i Sør-Amerika gjennom South Sea Company. I 1719 satte eierne i gang en herlig rykteflom. Troen på alt de skulle få til utløste voldsom spekulasjon. Aksjen steg fra 128 pund i januar 1720 til 330 pund i mars og 550 i slutten av mai.
Det var ellevilt og bare fortsatte. Andre kopierte ideen om å pumpe opp forventninger i sine selskaper. I juni 1720 måtte det britiske parlamentet innføre The Bubble Act for å stoppe andre bobler. Men verdien av South Sea bare økte. Verdien steg i juni til 880 pund og 1.000 pund tidlig i august.
Så begynte kursen å rase. Treet vokste ikke inn i himmelen. Selv kjendisen Isaac Newton tapte 20.000 pund. Den fantastiske historien har siden jevnlig blitt gjentatt verden over, og Dagfinn Rime ved Handelshøyskolen BI skal forklare hva finansbobler egentlig er.
Hvorfor de ikke finnes
Det vil si, først vil han fortelle hvorfor bobler egentlig ikke kommer og i alle fall ikke varer:
Verdipapirer som aksjer får verdien ut fra kontantstrømmene det er naturlig å forvente i fremtiden. For aksjer er det typisk et utbytte, og vi kaller det den fundamentale verdien. Siden bobler i et marked egentlig skal forsvinne av seg selv, har økonomene tre utfordringer: Å forklare at de kommer, forklare at de fortsetter og hvordan forholde seg til fallet – for det må komme.
Et marked er i utgangspunktet i likevekt, med konkurranse mellom aktørene. Det er vanskelig å forstå hvorfor det oppstår en særlig høyere pris enn verdiene til grunn, for normalt vil det utløse salg for å cashe inn.
– Som økonom spør vi oss: Hvorfor settes det ikke i gang et press for å selge og dytte prisen ned? Som Milton Friedman sier: Hvis noe blir overpriset, vil spekulanter presse prisene ned eller opp, om noe er priset for billig. For oss er det altså krevende å forklare at det i det hele tatt finnes bobler, som fortsetter å leve og ikke stukket hull på. Det går imot grunnleggende økonomisk teori, nærmest medgir Rime.
Svaret er ikke at folk er dumme.
– Det holder at noen få er rasjonelle, de vil normalt få en korrigerende rolle, sier han.
Venter på en større tulling
Økonomenes svar er at bobler finnes fordi noen er villig til å betale mer enn den grunnleggende verdien, fordi de ikke bare er opptatt av utbytte, men de tror de kan selge til en større optimist senere. Rime henter frem John Maynard Keynes, som kalte det å selge til «the greater fool».
– Likevel skal dette egentlig ikke gå. Det må være noen skranker som hindrer spekulantene å slippe til for å selge og slik korrigere kursen. Der kommer shortselgerne inn.
Shorting er å låne en aksje av andre og vedde på at aksjeprisen skal falle.
– Har vi en boble, vil spekulanter begynne å selge, men hvis mange shorter, er mange aksjer låst. Du kan nemlig ikke selge en aksje som noen shorter på. Den er låst. Dette begrenser hvor mye som kan selges. Da får du ikke presset ned prisen, forklarer Rime.
Det er en av grunnene til at økonomer ofte ønsker reguleringer som begrenser shorting, sier Rime.
– Kimen til bobler ligger i at spekulanter ikke får anledning til å selge og på den måten korrigere prisen. Shorting hindrer dette. Myndighetene på sin side synes det er greit. Da unngår man «smittesalg» og store bølger av salg, som gir store og brå utslag. Men økonomene vil at markedet skal fungere perfekt. Det er jo ikke bra at en aksje er overpriset. Det gir signaler om at aksjen er bedre enn det egentlig er, sier Rime.
– Bitcoin typisk boble
Altså kan en aksjeverdi vokse hvis det stadig kommer en strøm av optimister, som tenker at det vil komme nye, sier Rime. Han har selv en klar formening om en boble som er i full sprekk.
– Ja, jeg mener bitcoin er en slik boble. Vi trenger den ikke. Vi har penger, og bitcoin tilbyr tjenester vi ikke trenger. Enhver pris over null er omtrent en boble, sier Rime.
Det betyr ikke at han avviser blockchain i det hele tatt. Han mener det kan brukes i tjenester vi kan trenge og dermed være villige til å betale for.
– Bitcoin er kun en transaksjonstjeneste, og stadig flere studier tyder på at det er å anse som en boble, sier Rime.
På spørsmål om ikke dette gjelder frakt av penger, og at hans tro på kroner i motsetning til bitcoin er som å tviholde på seilbåter når motorbåter kom, svarer Rime at vi allerede har skipene vi trenger:
– Vi trenger ikke flere skip. Vi har det vi trenger. Dessuten er bitcoin både dyrt og tregt. Men dette er en større diskusjon, sier Rime, som har involvert seg i den offentlige debatten om bitcoin.
Ri på en boble
Likevel kan det være rasjonelt å fortsette å investere i en boble:
– Når selv Kjell Inge Røkke sier han skal kjøpe, er det et signal til andre om at det er enda mer trøkk. Det er ikke over! tenker man. Bitcoin har også blitt enklere å kjøpe, og tilgjengelighet øker prisen. Dermed kan aksjer fortsette å stige, selv om man forstår at det er en boble. Da kalles det «å ri boblen». Men man må være oppmerksom på når man skal hoppe av. For i det øyeblikket markedet skjønner at det ikke kommer flere optimister, da sprekker det, sier Rime.
Han henviser til et ordtak for når det virkelig er på tide å selge:
– Når tanta di begynner å handle aksjen, og selv bestemor har tenkt at dette vokser til himmels, ja da er samlingen av fremtidige optimister uttømt, og man må komme seg ut så fort som mulig.
På spørsmål om dette er hva som skjedde med Kahoot, introduserer Rime en ny forståelse:
– Ny teknologi, og tech-boblen som sprakk i 2002, kan se ut som en boble. Men når usikkerheten rundt de fremtidige kontantstrømmene er store, gir det stor usikkerhet om fundamentalverdien, og det er vanskelig å si hva som er riktig pris for en aksje, sier Rime.
Den gangen han tok feil
Han forteller selv hvor feil han tok da han trodde Amazon var en boble ved tusenårsskiftet:
– Jeg husker jeg mente Amazon var ekstremt dyrt priset: Hvorfor i all verden? Enhver kan sette opp en nettside for å selge varer, tenkte jeg. Men det var feil. Med Amazon er det litt «the winner takes it all». Det blir vanskeligere for andre å etablere seg.
– Kan det ikke ofte være en reell usikkerhet om fundamentalverdien til selskaper som Kahoot? Eller Norwegian, som mange kjøpte seg inn i, fordi de trodde folk skulle fly mye igjen?
– Jo, og vi økonomer synes det er veldig vanskelig å si at noe er en boble, punktum. Svaret er gjerne at vi finner bobletendenser når du kjøper mer av en aksje, fordi du tror du kan selge snart til en høyere pris, uten at noe fundamentalt har skjedd. Men tror du Kahoot er fremtiden og investerer med lang horisont, er det vanskelig å definere det som en boble.
Hvis man planlegger en boble, driver man med markedsmanipulasjon. Det er ulovlig for en riking å bare kjøpe i et selskap for å skape en hype, for å drive opp kursen.
– Dette er hva vi omtaler som bjellesau-mentalitet. Hvis noen kjøper masse og skaper en såkalt squeeze, hvor det er lite igjen og mange som vil ha, og derfor byr opp, er det ulovlig hvis man deretter dumper aksjene for bare å tjene penger. Men det er ikke ofte vi ser slike saker for retten, sier Rime.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
