Når økonomiprofessor Kjell Jørgensen ved Handelshøyskolen BI skal forklare aksjebørsen, sier han at det er som et fisketorg hvor noen selger og kjøper, bare at fisken er byttet ut med aksjer og at torget på børsen er digitalt.
– På torget selger fiskerne sine egne egg, men bedriftseierne kommer jo ikke til børsen for å selge verken bedriften sin eller varene sine?
– Ikke varene sine, nei. De omsettes i butikker, men en aksje er jo en eierandel i bedriften, sier Jørgensen.
Dette er aksjer
En aksje er en eierandel i et aksjeselskap.
Når aksjeselskapet etableres, fastsettes en pålydende verdi for hver aksje, men ettersom selskapet tjener penger, vil aksjens markedsverdi avvike fra pålydende.
Aksjen representerer en eierandel tilsvarende forholdet mellom pålydende og samlet aksjekapital.
I norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper skal alle aksjer lyde på like store beløp.
Aksjeselskap betaler ofte ut et årlig utbytte per aksje. Selskapet kan også utbetale overskudd ved å kjøpe tilbake aksjer. Det vil isolert gi en verdistigning per aksje tilsvarende andelen av beløpet som ble brukt til tilbakekjøp.
Jørgensen forklarer at en verden uten aksjer hadde vært som en bil uten olje.
– Det blir full skjærings om ikke de bevegelige delene smøres daglig, sier han.
– Men hvor blir pengene av når børsen faller?
– Man tar ikke pengene ut av børsen. Det er bare et munnhell. Vi sier pengene forsvinner på børsen, men det betyr bare at selskapene faller i verdi.
Aksjebørsen har to viktige funksjoner: å sørge for likviditet og danne priser.
– Det er viktig at du kan komme deg raskt ut og inn av markedet: Det er likviditet. Trenger du pengene til å kjøpe ei hytte, skal du raskt kunne selge. Øker risikoen, er det raskt å komme seg ut. Du kan også snu deg rundt og angre et aksjekjøp på sekundet.
– Det andre – prisdannelsen – betyr at prisen dannes på bakgrunn av alles forventninger om prisen. Den går opp og ned på bakgrunn av disse forventningene, sier Jørgensen.
Han forklarer at hvis negative forventninger til fremtidig lønnsomhet dominerer et marked, så vil folk selge. Hvis hele børsen faller, så er det fordi markedets samlede vurdering er at de har mindre tro på fremtidig fortjeneste.
Dette er Oslo Børs
Oslo Børs åpnet i Kristiania 15. april 1819.
Oslo Børs er Norges eneste verdipapirbørs, det vil si regulerte markedsplass for omsetning av verdipapirer, og tilbyr i dag handel i aksjer, egenkapitalinstrumenter, derivater og renteprodukter.
Oslo Børs har historisk sett vært dominert av noen svært store selskaper. På begynnelsen av 1980-tallet utgjorde Norsk Hydro over 50 prosent av markedsverdien, mens børsnoteringen av de statlige selskapene Statoil og Telenor har gitt to nye, tunge selskaper på børsen.
Siden 1980 har børsen vokste kraftig, både i antall noterte selskaper og markedsverdi.
Dette skjer nå over hele verden. Verdiene faller, selv om mange selskaper fortsetter å tjene penger.
– Aksjeverdien handler om troen på det som kommer i fremtiden. For selskapene som faller i verdi betyr det at markedet tror de i fremtiden vil være mindre verdt enn i dag, sier Jørgensen.
– Finans ser kun fremover. Da regjeringen innførte grunnrenteskatt for laksenæringen, stupte aksjene for oppdrett. Markedet tror mye av overskuddet vil bli barbert bort i skatt i stedet for å gå til aksjonærene. Risikoen går altså opp, den fremtidige inntekten er usikker. Markedet liker ikke usikkerhet, så vi selger aksjene, sier han.
– Eller bare venter?
– Hvis arbeidsgiveren din spør om du vil ha lønna i dag eller vente til neste år og få dobbelt så mye, med en sannsynlighet på 20 prosent. Hva gjør du? Antakelig blir det for usikkert, ikke sant? Så du tar heller lønna i dag. Nå råder usikkerheten. Aksjeverdiene synker. Det betyr ikke noe for prisene på varene de selger. Det er troen på og forventningene om selskapenes evne til å tjene penger fremover som blir nedjustert.
Annonse
De elektroniske handelssystemene kom i 1980-årene og Oslo Børs innførte et elektronisk system i 1988.(Foto: Javad Parsa, NTB)
– Bare å sitte gjennom det
– Selv om selskapene tjener det samme?
– Nja. Økte renter rammer også selskapene. De må bruke mer penger på å betale lån. De får mindre penger til å betale til eierne – aksjeeierne. Det blir mindre lønnsomt å eie aksjer, og folk selger.
– Men hvis dette uansett på sikt skal opp, børsen går jo alltid opp til slutt, hvorfor flykter folk, er det ikke lurt å handle da?
– Mange gjør nettopp det. Men noen selskaper vil gå konkurs. De vil du ikke eie. Men har du et langsiktig perspektiv, og det bør man ha, er det bare å sitte gjennom det som når skjer. En lavere børsverdi betyr i første omgang ingenting for selskapene selv. Som huset ditt: Du merker ikke at prisen faller med mindre du skal selge. Men det kan på lengre sikt bli vanskelig for bedrifter å hente inn mer penger, altså dyrere finansiering, ettersom selskapet blir mindre verdt.
– Blir selskapene faktisk mindre verdt fordi en forventning faller?
– Investorer er bare interessert i å eie aksjer for å få avkastning i form av kursoppgang eller utbytter. Når verdiene faller, er det fordi man tror selskapet vil gå dårligere og tjene mindre. Da vil aksjeeieren tjene mindre. Når flere tror det vil gå dårlig enn antallet som tror det går bra, er det flere selgere enn kjøpere. Da faller prisen.
– Med unntak av svingninger, hvorfor går totalt sett pilen alltid oppover når vi ser historisk på det?
– Når vi ser på historisk utvikling på børsen, stirrer vi egentlig på all verdiskapning som har skjedd i en stor del av privat sektor – den delen som utgjør de største selskapene.
– Men hvorfor må den alltid ende opp?
– Fordi markedet har hatt rett. Selskapene har greid å levere verdiskaping. Det er litt som å se på AS Norges brutto nasjonalprodukt, altså landets samlede verdiskapning.
Dette er en børs
En børs er en markedsplass for omsetning av verdipapirer og varer.
Det skilles mellom ulike typer børser ut fra hva som omsettes:
Fonds- eller aksjebørs: handel med aksjer, obligasjoner, finansielle futures, opsjoner og andre derivater
Valutabørs: valutahandel
Varebørs eller råvarebørs: spot- og futureshandel
De aller fleste børser har i dag et elektronisk ordresystem. Det finnes i dag hovedsakelig to typer handelssystemer:
Det amerikanske systemet, der en spesialist eller utvalgt market-maker har ansvar for å legge ut limitordrer
Det europeiske systemet med et desentralisert, ordredrevet marked, der det i utgangspunktet ikke er noen som har spesielt ansvar for å legge inn limitordrene
– Så det er ikke et nullsumspill, hvor noen taper, og noen vinner, men det går alltid oppover?
– Det er kanskje litt mer av et nullsumspill for de som kjøper og selger på kort sikt, men på lengre sikt er det lurt å kjøpe og så holde på aksjene for å få del av verdiskapningen som skjer i selskapene.
– Med mindre de går konkurs?
– Selvfølgelig. Det er derfor man skal ha en bred portefølje med flere selskaper. Da tar du del i den brede verdiskapningen.
– Er det bedre med bred portefølje enn indeksfond, som har mange selskaper?
– Det blir nesten det samme. Indeksfond speiler markedet med enda flere selskaper. Noen indeksfond speiler hele børsen, andre har segmenter av markedet.
– Hvorfor sier man at man går på børs for å hente mer kapital?
– Da må vi skille mellom primær og sekundærmarkedet. Børsen er sekundærmarkedet. Men hvis du har en bedrift og trenger mer penger til investeringer, kan du lage nye aksjer. Det heter å utstede aksjer i emisjon, altså utvidelse. Da selger du biter av bedriften din til investorer.
– Sånn får du penger til å utvikle bedriften. De gambler på at du gjør det bra og låner egentlig bedriften din penger. Når bedriften er notert på børsen, kan investorene eventuelt selge aksjene de har fått mot lånet. Hvis investeringen er god, vil aksjeverdiene stige og investorene få en fortjeneste.
Inflasjon og rente
– Hva hadde skjedd med børsen om vi ikke hadde inflasjon eller stadig vekst?
– Børsen tar i første omgang ikke hensyn til inflasjonen, men den følges av høyere renter. Det er dårlig nytt for selskapene.
Annonse
– Hvem er det som flykter fra børsene nå, vanlige sparere eller profesjonelle?
– Jeg tror bildet er sammensatt. Men de mest langsiktige rebalanserer. Altså skifter litt ut på porteføljen og kjøper litt mer aksjer som har falt i dragsuget med alle andre, men som man fortsatt har tro på – og så sitter de gjennom urolighetene. De mest kortsiktige stikker først.
– Hvem er det?
– Siden vi har hatt veldig lav rente over lang tid, har folk lånt penger for å handle aksjer med. Når renten stiger, blir det fort dyrere å eie dem. Da selger man for å betale lånet. Det bidrar også til å dra børsene nedover.
– Burde småsparere selge nå som ting raser?
– Jeg skal være forsiktig med å gi råd, men om du har råd og har tro på selskapet, så er det bare å ha is i magen og sitte gjennom urolighetene.
Apples børsverdi har tredoblet seg på tre år. Her ser du Apple-sjef Tim Cook vise fram en av selskapets nye telefoner.(Foto: Justin Sullivan, AFP, Getty, NTB)
Enorme verdier på få hender
Det norske oljefondet har tidvis eid over 2 prosent av alle verdens børsverdier, men amerikanske Apple er hele 2,5 ganger større enn oljefondet. Enorme verdier er samlet på få hender.
– Det er helt vanvittig. Markedsverdien av Apple er nok til å drifte hele Norge i 18 år, tenk på det, sa Jørgensen.
Apples børsverdi har tredoblet seg på tre år og fortsatt tror verden på selskapets fremtid.
– Det er enorme verdier, og tenk: Når aksjekursen til Apple er høy, betyr det at markedet tror at den fremtidige verdien skal bli enda høyere, siden aksjemarkedet alltid ser fremover, sier Jørgensen.
