– Det virker som bankene ikke helt forstår inflasjon. Med høy inflasjon er det ikke tiden for å betale høye avdrag. La heller synkende pengeverdi gjøre mer av jobben med å redusere realverdien av gjelden, sier professor Gisle Natvik ved Handelshøyskolen BI.
Han mener boliglånsforskriften om tvungen nedbetaling ved lån som overstiger 60 prosent av boligens verdi bør endres. Den rammer særlig unge som skal inn på boligmarkedet.
– Forskriften sier at låntagere med lite egenkapital og mye gjeld må minimum betale avdrag som i en 30-års nedbetalingsplan. Det står ikke noe om inflasjon der, derfor er forskriften dårlig. Krav om avdrag må selvsagt sees i sammenheng med inflasjonen. Forskriften bør endres, sier Natvik.
– Finanstilsynet skal innen 3. oktober gi råd til Finansdepartementet om behovet for endringer i utlånsforskriften. Finanstilsynet ønsker ikke å legge fram vurderinger av utlånsforskriften før rådet er oversendt departementet, sier fungerende kommunikasjonsdirektør Jo Singstad i Finanstilsynet.
En verden uten inflasjon
Gisle Natvik har doktorgrad i makroøkonomi og pengepolitikk. Vi snakker med han om hva inflasjon egentlig er og hva det betyr for deg og meg.
– Vil inflasjonen noen gang ta slutt?
– Jeg vet ikke helt hva du mener med det, men det er ingen grunn til å tro det, sier Natvik.
– Hva hadde verden vært uten inflasjon?
– Nei, den hadde vel vært ganske lik, sier professoren.
Penger stadig mindre verdt
En gang var verdien av mynten man brukte til å betale en vare med like stor som varen man kjøpte. Altså verdien av hva selve mynten kostet å lage. Snart ble mynten bare et symbol, hvor en bank satte verdien og da ble det etter hvert enklere med sedler.
Nå blir pengene våre stadig mindre verdt og vi må ha stadig mer av dem for å betale på butikken.
– Inflasjon er enkelt. Når prisene øker målt i en valuta, blir pengene mindre verdt som følge av det. Dette er i utgangspunktet ikke komplisert: Definisjonen av inflasjon er prisvekst.
– Må prisene alltid stige?
– Nei. For eksempel falt trolig prisene på renholdstjenester da EU ble utvidet. Det kom mange renholdere til Norge. Da var det nok negativ prisvekst på den type tjenester. Produkter fra Kina har falt i pris og ble typisk bedre og billigere målt i kroner de siste 20 årene. Det er ingen tyngdelov som sier at alt må bli dyrere. I Japan har de slitt med deflasjon i 30 år, sa Natvik.
Når pengeverdien synker, er det altså resultat av prisvekst. Den varierer. Oljeprisen stiger og synker, mens prisen på melk jamt stiger fordi bonden betaler stadig mer for produksjonen.
Den nasjonale inflasjonen er summen av gjennomsnittet for alle varer, forklarer Natvik. Konsumprisindeksen forklarer prisutviklingen for husholdningsvarer, vektet etter ulike varer. Melk har stor vekt i Norge, for vi drikker mye melk. Så har vi produsentprisindeksen. Den måler prisutviklingen på varer som bedriftene kjøper.
Forskjell på fattig og rik
– Men i sum må alle prisene gå oppover, eller?
– Nei, de må ikke det. I Norge har vi hatt veldig lav inflasjon de siste ti årene, faktisk. Så når prisene stiger lite, har vi lav inflasjon. For bedrifter avhenger dette av hva de handler med. Også blant folk slår den ulikt ut. Hvis vi deler folk etter fattig og rik, kan vi si at fattige bruker større andel av pengene sine på nødvendighetsvarer enn rike. Så fattige merker bedre når strømmen og maten blir dyrere, mens rike merker mer om andre varer blir dyrere. Alt stiger ikke likt. Derfor sier vi at kroneverdien ikke faller likt for alle.
– Men det er jo likt for alle når vi går i banken og ser inflasjonstallene svart på hvitt?
– Da må du huske at pengeverdien er satt til gjennomsnittlig konsumprisindeks og veksten i den.
– Må det alltid være vekst? Mange sier jo at veksten må avta av hensyn til miljøet?
– Nei, vekst og inflasjon henger ikke sammen. Akkurat nå har vi lav vekst og høy inflasjon, som på 1970-tallet. Hva som egentlig skjer, vet vi ikke før vi får analysert dagens situasjon om noen år. Vi ble mindre produktive under pandemien. Mye stengte ned. Masse kapital ble ikke brukt til å produsere. I stedet for å etterspørre tjenestene som var borte, rettet etterspørselen seg mot varer. Det ble prisvekst.
– Hadde vi ikke lav inflasjon under pandemien?
– I starten ja, men dette tar tid. I tillegg delte politikerne mye penger ut til bedrifter i stedet for å la dem gå konkurs og ga penger til husholdninger. Dermed skjøt prisene fart. En del i USA opplevde å få mer i støtte enn de ellers ville fått i lønn. Rentene ble også satt ned, selv om læreboken sier de egentlig burde blitt satt opp i en tid med lav produktivitet. Så har vi Russlands krig og en gryende handelskrig som deglobaliserer handelen. Resultatet er prisvekst og høy inflasjon, sier Natvik.
Tilbake til boliglånet
Tidligere var inflasjonen veldig høy. Fra 1985 har takten i prisstigningen avtatt, men «prisnivået var i 2013 likevel nærmere 35 ganger høyere enn 80 år tidligere» heter det i Store norske leksikon.
Med den bakgrunnen spurte vi Natvik om ikke det heller ville være lurere for unge å la høy inflasjon ta seg av lånet i stedet for å slite seg ut med høy rente og store avdrag:
– Hvis man er ung og låner 4 millioner i dag og har råd til å betale renten, kan man da tenke seg at det ikke er vits å betale gjelden og heller la inflasjonen tarseg av lånet ditt?
– Å betale ned eller la være og heller sette pengene i banken blir ganske likt. Det handler da om rentedifferansen, og det som regel høyere rente på lån enn innskudd og derfor litt mer gunstig å spare ved å betale ned. Men har du trang økonomi, og egentlig ikke er i en posisjon til å spare akkurat nå, kan det være lurt å la være å betale avdrag når inflasjonen stiger, bekreftet Natvik.
Han gjør en forenklet forklaring: Har du 1 million kroner i gjeld og inflasjonen er null og vil betale ned 20.000 kroner i året, må du betale inn dette i avdrag i året. Med 2 prosent inflasjon holder det å betale renter, for realverdien synker da med 2 prosent, altså lik 20.000 kroner. Da faller verdien av lånet ditt 20 prosent på ti år.
– Med høy inflasjon faller realverdien av lånet ditt bare du betaler renten. Det er sparing, og effekten vil være høyere dess høyere inflasjon. På 1980-tallet spiste inflasjonen gjelden din. Sånn har det ikke vært de siste 25 årene, men kanskje er vi på vei dit nå. Men husk at da øker også rentene, og det er ikke smertefritt.
– Det er tøft å leve i en verden med 10 prosent inflasjon og 15 prosent rente. Men ved kun å betale renter driver du likevel aggressiv sparing, fordi realverdien av gjelden din faller med 10 prosent hvert år. Så ja, hvor mye avdrag du bør betale i avdrag avhenger av inflasjonen.
– Men med høy inflasjon og høy rente synker vel boligverdien?
– Nei, det er ikke grunn til å tro at inflasjon i seg selv skal gjøre at boliger skal synke mer i verdi enn bananer, sier Gisle Natvik.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
