I starten av august måtte du betale 1,2 euro for ett pund. I slutten av september er prisen bare 1,14. Det er stor forskjell når pengene blir mange.
I starten av august måtte du betale 1,2 euro for ett pund. I slutten av september er prisen bare 1,14. Det er stor forskjell når pengene blir mange.

Valutaekspert advarer om spekulasjon: – Nei, ikke kjøp pund

Det britiske pundet faller, og selv den norske kronen svekkes, tross norsk olje og gass og en knallsterk økonomi. Pundet skal vel opp? Bør vi ikke kjøpe? – Nei! Svarer professor.

– Nei, nei, nei. Man bør ikke tenke sånn. All erfaring viser seg at å prøve å være smartere enn markedet, altså kjøpe billig og selge dyrt, er veldig vanskelig, sier professor i finans Dagfinn Rime fra forskningsavdelingen til Norges Bank og nå Handelshøyskolen BI.

Vi kunne lagt på et par e-er til i «veldig» fra svaret hans, for Rime er rimelig klar:

– All forskning og erfaring viser at det er ekstremt vanskelig å forutse. Det er ikke nødvendigvis slik at det som går ned, må gå opp, heller ikke for det britiske pundet, sier Rime.

Enormt valutamarked

Valuta er et lands betalingsmiddel. Verden har 164 valutaer i 195 land, og valutaen måler ett lands penger mot et annet. Men det er også en egen vare. De siste 20 årene har valuta også blitt et spekulasjonsobjekt som aksjer og obligasjoner.

Summene er enorme. Kjøp og salg av valuta er både 10 og 20 ganger høyere i løpet av en dag enn omsetningen på børsen.

– Det daglige tradingvolumet i valutamarkedet er noe sånt som 2,5 tusen milliarder dollar, sier Rime.

– Så folk handler, selv om du sier det er umulig å forutse?

– Man kjøper valuta for å handle i et annet land. Bankene er markedsplass. De selger og kjøper valuta mot en liten fortjeneste. Det handles også i valuta for å spre risiko. Noen kjøper også valuta for å spekulere, men jeg tror ikke det er mange, sier Rime.

– Tror?

– I motsetning til aksjebørser er valutamarkedet uregulert, selv om det er enormt mye større. Vi har derfor mindre data å forske på og vet ikke dette. Det er spennende, som et kjempestort puslespill vi mangler biter til, ikke forstår, men som er kjempeviktig, sier Rime.

Dagfinn Rime har forsket på valuta i 25 år.
Dagfinn Rime har forsket på valuta i 25 år.

Tilbake til britene

Valutakurser forteller hvor mye det koster å kjøpe andre lands penger. For å holde oss til det britiske pundet, så har det blitt langt billigere å handle pundet den siste måneden. I alle fall hvis du handler med euro.

I starten av august måtte du betale 1,2 euro for ett pund. I slutten av september er prisen bare 1,14. Det er stor forskjell når pengene blir mange.

Derfor spurte vi professor Rime: Hva skjer? Trekker Brexit pundet ned? Tror ikke folk på britisk økonomi, er det dronningens død som gjør pundet billigere? Hvis alt er tilfeldigheter, skal det vel opp igjen, og da er det bare å handle og vente på bedre tider?

Men først sjekket vi én ting til: Det har også blitt billigere å kjøpe pund med norske kroner, men utviklingen følger ikke euro: Ett pund kostet 12,3 kroner i slutten av juni og 11,4 kroner i slutten av august. Deretter snudde prisen oppover igjen. Prisen for ett pund var 11,7 kroner da denne artikkelen ble skrevet.

Også krona svekkes

Det store bildet for den norske krona er at den har svekket seg mot euro den siste måneden. Det kostet 9,6 kroner å kjøpe én euro i slutten av august. Nå koster den 10,3 kroner.

Dagfinn Rime har forsket på valuta i 25 år og har noen greie, men akk så harde forklaringer. Valutamarkedet er uforutsigbart. Hadde det vært annerledes, ville det gitt rom for spekulasjon.

Det britiske pundets verdi synker mest på grunn av forhold i finansverden, ikke fordi verden som sådan har mindre tro på britisk økonomi.

– Valutakursen speiles gjerne av hvor risikabelt finansmarkedene finner landet. Man kan anta at investorer mener pundet er mindre attraktivt og knyttet til risiko. Nå skal britene utstede mer statsgjeld og man kan anta at markedet mener britisk gjeld er like sikre papirer som i USA, sier Rime.

I stedet for rasjonelle forklaringer, sier Rime at valutamarkedet trolig også er utsatt for en rekke tilfeldigheter.

– Ofte virker valutaendringer å være drevet av støy og flokkatferd. Mange føler seg bakpå og slenger seg på, og det er kursbevegelser opp og ned, sier Rime.

Svekket = bra?

Når pundet svekkes, blir det altså dyrere for britene å handle i utlandet. Men på den annen siden blir det billigere for utlendinger å handle i Storbritannia. Eksporten av britiske varer kan altså øke og tjene landet på lang sikt.

– Svekkelse er ikke nødvendigvis så farlig. Det var en valutakrise i Europa i 1992. Det britiske pundet ble raskt svekket. Men det medførte billigere eksport, og svekkelsen var til stor hjelp til å komme ut av krisen.

– Hvorfor den skjer nå og ikke tidligere, eller om det er en varig trend er supervanskelig å forstå, sier Rime.

Men krona, da? Vi er så rike?

Men hvorfor er ikke den norske krona mer verdt i en urolig tid? Vi har olje, gass og laks og bør jo være en lun havn når det stormer der ute i verden?

– Norge har kanskje en god økonomi, men den er liten. I en tid med stor usikkerhet vil mange ta penger ut av aksjemarkedet og plassere i valuta eller statsobligasjoner. Men siden det norske markedet er lite, sier vi at den er mindre likvid.

– Det er færre kjøpere og derfor blir markedet mer ustabilt. Det blir som om du skal selge en bolig i nedgangstider: Er det få kjøpere, må du belage deg på lavere pris om du vil ut. Finansmarkedet søker seg heller til de store valutaene, hvor det handles mye mer, sier Rime.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS