– Kryptovaluta er først og fremst en privat valuta, som til forskjell fra vanlige fiat-penger ikke er styrt av staten, sier seniorforsker Svein Ølnes ved Vestlandsforsking.
Fiatpenger er vanlige penger. De lages av privateide banker, men er underlagt kontroll av staten. «Fiat» betyr «la det skje» på latin.
Ølnes forklarer at den amerikanske dollaren fram til 1971 hadde en fast verdi i gull. Fordi andre valutaer forholdt seg til dollar, så var de også koblet til det som kalles gullstandarden. Under dette systemet så er sentralbanker pliktige til å kunne løse inn sedler i gull og til å kjøpe gull mot betaling i sedler.
Troen på verdi
Uten en slik gullstandard, eller sølvstandard, så har ikke penger lenger noen iboende verdi. De er ikke verdt noe i seg selv, men det er troen på pengene som bestemmer verdien. Dette er såkalte fiatpenger, og alle verdens penger er i dag fiatpenger.
– Kryptovaluta er også private penger, men produseres på en annen måte og er utenfor statlig regulering av mengde og verdi.
Ølnes forteller at bitcoin, den mest kjente krytovalutaen, heller ikke har noen iboende verdi. Verdien er altså forankret i tillit.
– Der er tilliten avhengig av at kryptografien fungerer som det skal, at den ikke kan manipuleres – og at det ikke blir mer enn 21 millioner bitcoin.
– Ikke mer?
– I dag er det utvunnet 19,1 millioner. Så det meste er ute. Men ikke alt. Det er fordi det er halveringer hvert fjerde år av hvor mye som kommer.
Kryptovaluta
- Kryptovaluta er en form for desentralisert digital valuta som er basert på blokkjeder.
- En oversikt over hvem som er eier av kryptovaluta er lagret på en digital blokkjede som en tilgjengelig og åpen for alle å se.
- Kryptovaluta eksisterer ikke i fysisk form, slik som for eksempel mynter og sedler.
- Det finnes omtrent 2.000 forskjellige kryptovaluta.
- Den mest kjente av disse er Bitcoin. Andre kryptovaluta er for eksempel Etherum, Ripple, Litecoin og Monero.
- De forskjellige kryptovalutaene er ikke like, selv om de er bygd på samme grunnleggende teknologi.
(Kilde: SNL.no)
Svinger mye i verdi
Ølnes forteller at det begynte med 50 nye bitcoin hvert tiende minutt. Hvert fjerde år halveres beløpet. Nå kommer det 6,25 bitcoin hvert tiende minutt. Fra 2024 vil det komme 3,125 og så videre inntil alt er frigjort i år 2140.
– Da nærmer vi oss nesten en gullstandard, som jo er satt ut fra at verden har en viss mengde gull. Det kommer 1 til 2 prosent mer gull i verden fra gruver hvert år, så mengden er veldig stabil.
– Med fast mengde skulle en tro det var mer interessert å investere i bitcoin enn handle med dem?
– Så langt har det vært tilfellet. Dette handler om flere ting. Bitcoin er en liten valuta. Den svinger mye i verdi. Det er ikke bra for penger som skal brukes til de tre vanlige funksjonene, sier Ølnes.
Disse tre funksjonene er byttemiddel, verdioppbevaring og målestokk for å kunne sammenligne priser på varer og tjenester.
– Bitcoin har fungert best til verdioppbevaring. Selv om verdien har svingt, har den hatt kraftig stigning siden den ble innført. Den har altså fungert som investeringsmiddel, men den har ikke fungert bra til å handle med, siden verdien svinger. Og man kan ikke sette priser i bitcoin, for den er ikke stabil, i alle fall har den ikke vært det.
Ølnes forteller at verdien på bitcoin reagerer på alle slags nyheter. Den faller gjerne raskt i nedgangstider, men går tidlig opp igjen.
– Det siste året har aksjemarkedet fått juling, kryptovaluta svinger i takt. Kryptovaluta er 100 prosent styrt av tilbud og etterspørsel, i motsetning til ordinær valuta, hvor stater driver støttekjøp for å stabilisere valuta.
Liten tro på annen kryptovaluta
Men bitcoin er ikke den eneste kryptovalutaen. Bitcoin utgjør rundt 40 prosent av kryptoverdiene, mens såkalte altcoins står for resten.
– Altcoin har jeg mindre tro på, i alle fall de fleste av dem. Det finnes tusenvis av dem. De fleste har vi ikke bruk for, kanskje en håndfull har egenskaper som kan utfylle bitcoin.
– Jeg forholder meg egentlig nesten bare til bitcoin, som jeg har tro på. Men ja, når markedet går ned, øker bitcoins andel, fordi den er mer stabil. Det ser vi nå som kryptovaluta har vært ned det siste året.
Bitcoin krever elektrisk kraft, men Ølnes forklarer at det ikke er utvinningen som bruker mest energi. Det er å holde sikkerheten til hele systemet som krever mye energi til sammen.
Ølnes tror bitcoin vil vinne frem på sikt, fordi det er enklere å bruke enn vanlige penger.
– Ja, allerede i dag er den suveren på tvers av landegrenser. Det tar kortere tid og er mye enklere. Den har ingen mellomledd.
Hva er en blokkjede?
- En blokkjede er en desentralisert og distribuert digital «regnskapsbok» som gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner.
- En blokkjede lagrer data i blokker som linkes til hverandre ved bruk av kryptografi.
- Den mest velkjente bruken av blokkjeder er kryptovaluta som for eksempel bitcoin, og kryptografiske eierkapsbevis (NFT).
(Kilde: SNL.no)
Verdien ligger i selve bitcoinen
Ølnes forklarer at i motsetning til penger, så er bitcoin et bærerinstrument. Verdien ligger i selve bitcoinen, akkurat som fysiske kontanter. Men disse kan man jo ikke frakte digitalt. Det kan man med bitcoin: Sender du digitale vanlige, penger fra Norge til et annet land, må det gjennom flere land, og kanskje 4-6 banker.
– Alle disse tar på seg en risiko og skal ha en del av kaka. Slik er det ikke med bitcoin. Ingen risikerer noe og man sender direkte uten mellomledd.
– Men vanlig valuta har tross alt funket i flere hundre år?
– Du synes kanskje det er kjapt å handle med kredittkort på nett, men raskt er det ikke. Det går flere dager, og mange skal ha sin del av summen du betaler. Det blir dyrt.
– Hvordan kan du tro så mye på bitcoin når det har begrenset mengde, mens vanlige penger kan man bare fortsette å skrive ut?
– Mengden ikke farlig. Jeg er mer opptatt av kurssvingningen.
Koblet til eieren med personlig krypteringsnøkkel
I hver bitcoin finnes 100 millioner satoshi. Det er nok enheter til alle i verden om alle skulle ønske, ifølge Ølnes. Det går rundt 5.000 satoshi på en amerikansk dollar og en norsk krone blir rundt 500 satoshi.
Han forklarer at bitcoin vil oppleve en liten inflasjon fordi det stadig lages flere av dem, men at når alle de 21 millioner coinene er utvunnet, så blir det nok motsatt – at bitcoin blir stadig mer verdt.
– I tillegg er det en god del bitcoin som blir borte fordi eierne mister nøklene til dem.
Bitcoin er nemlig personlig koblet til eieren gjennom en privat krypteringsnøkkel. Det minner om sikkerhetsmekanismene som brukes når du logger deg på nettbanken din.
Har investert selv
– Har du investert selv, siden du er så positiv?
– Ja, og det passer jeg på å si i alle sammenhenger, så det ikke skal brukes mot meg. Jeg kan ikke si hvor mye.
– Mer enn 100.000 kroner?
– Det første budet er å aldri oppgi beløpet til andre enn skattemyndighetene. Det ville være dumt, da maler du en blink på egen rygg. Du er selv ansvarlig for sikkerheten, så det er mye å passe på. Det finnes ingen banksikringsfond for bitcoin. Går du ut og skryter, kan du få besøk av folk som vil ha deg til å gi fra deg nøklene dine.
– Hva med arv?
– Det er en utfordring. En del tar med seg nøklene i graven. Du må planlegge nøye, slik at etterkommerne dine får greie på det.
– Du må gi dem nøkkelen mens du lever?
– Ja, det er et tillitsvalg. Du kan bli svindlet av dine barn hvis tilliten ikke er der.
– Kan ta over den globale pengeoverføringen
Ølnes sier han tror bitcoin kan ta over mye av den globale pengeoverføringen fordi det er så mye enklere enn dagens system.
– Det er likevel mye som skal til. Vi har sterke, kolossalt tunge finanssystemer. Men hvis noen først tar i bruk bitcoin som overføringssystem, kan ballen fort begynne å rulle.
Ølnes sier det er enkelt å ta i bruk bitcoin. Det er bare å registrere seg på en av en håndfull vekslingstjenester som overfor Finanstilsynet har forpliktet seg til å etterleve reglene for anti-hvitvasking av penger.
Regnet i dagens verdi, utgjør bitcoin i dag rundt 4.000 milliarder norske kroner, et tredjedels oljefond. I det store og hele er ikke det så mye, så hvordan skal det ta over som et globalt betalingsmiddel? Ølnes sier man må tenke fremover.
– Bitcoin kan ha ulike roller som overføringsvaluta, også kalt transportmedium. Skal det brukes mer i handel, må flere ta det i bruk. Men i undersøkelser sier 400.000 nordmenn at de eier kryptovaluta.
– Ligner på islamske pengeoverføringer
Systemet minner om islamske hawala. Det er et system for pengeoverføringer over landegrenser, brukt i store deler av Asia og i deler av Afrika. Det fungerer som alternativ til bankvesenet og er basert på personlig tillit og islamske tradisjoner.
Man leverer noe til én person i Norge med et kodeord, og mottakeren får annen valuta i landet sitt gjennom å bruke kodeordet.
– Bitcoin er på mange måter likt hawala. Det består av en kjede av tillit. Mens hawala er basert på personlig tillit, er bitcoin vanntett.
– Hvordan vanntett? Det er avhengig av et datasystem, og det kan vel hackes?
– Bitcoin har fungert i snart 14 år uten å ha blitt hacket, selv om det har vært mange forsøk. Årsaken er både sterk sikkerhet og sterk desentralisering. Tusenvis av maskiner rundt i verden kjører systemet. Om tusen maskiner bryter sammen, er systemet like bra. Det har knapt hatt nedetid i 14 år.
Tror oppsiden er større enn nedsiden
El Salvador har tapt enorme beløp på å kjøpe mye bitcoin, da landet gjorde det til gangbar valuta i fjor. Noen mener det var idiotisk, men ikke Ølnes. Selv om bitcoin det siste året er kraftig redusert i verdi, har El Salvador ikke solgt bitcoinen og realisert tapet.
– Hva har de å tape? Jeg tror oppsiden er større enn nedsiden. De erter nok på seg det internasjonale pengefondet IMF. De liker ikke at land bruker kryptovaluta, fordi det er valuta utenfor deres kontroll. Det sammen gjelder stater og slik bør en del av kritikken også forstås. Bitcoin er en trussel for de som i dag bestemmer over pengesystemene.
Han minner om at selv Oljefondet har investert i bitcoin, selv om det er indirekte.
– Fondet har investert i selskap som har investert i bitcoin. Selv tenker jeg det ville vært lurere om de investerte direkte i bitcoin. Hadde de brukt 100 millioner kroner, er det forsvinnende lite for fondet, men oppsiden er enormt stor.
– Du har voldsom tro på oppsiden?
– Det er derfor jeg har investert. Bitcoin er en radikal idé, en løsning som kan vise seg å bli like viktig som internett selv, sier Ølnes.
—————
Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
