Interessen blant nordmenn for kryptovaluta skjøt for alvor fart da bitcoinkursen gikk til himmels i 2017. Men det er mye misforståelser når det gjelder blokk-kjedeteknologi og kryptovaluta, ifølge forsker Svein Ølnes ved Vestlandsforskning. Grafen bak bitcoinsymbolet viser kursutviklingen frem til juli i år.

Mange foreldre aner ikke at barna deres har tapt penger i kryptovaluta

Bare ti prosent av dem som eier kryptovaluta som bitcoin, oppgir dem til Skatteetaten. Mange av dem er mindreårige. Trolig gjemmes flere milliarder unna beskatning.

Stadig flere nordmenn har verdier i kryptovaluta. Mange av disse verdiene holdes skjult for skattemyndighetene, og unndras beskatning.

I motsetning til vanlige valutaer, har ikke kryptovaluta noen tilknytning til nasjonale statsbanker. Plattformene er «anarkistisk» basert.

Enormt lange kjeder med datakoder sikrer at eierne av bitcoin og andre kryptovalutaer er tilsynelatende hemmelige.

Men er kryptovaluta til det gode eller onde for samfunnet?

Det ble debattert under Arendalsuka.

Egnet for å skjule kriminelle aktiviteter

Pengetransaksjoner er svært vanskelige å spore.

Kryptovaluta er derfor velegnet til å sende og motta oppgjør for kriminell virksomhet. Og til hvitvasking av svarte penger og til å skjule formuer.

– Teknologien er kommet for å bli. Selv om kryptovaluta er velegnet til å skjule kriminell aktivitet, er det helt urealistisk å forby det, sa Pål K. Lønseth, sjef for Økokrim.

Som å forby bilen da den utkonkurrerte hest og kjerre

I 2011 gikk noen få ansatte i Skatteetaten på kurs om en valuta kalt bitcoin, for å prøve å skjønne hvordan den teknologiske nye valutaen virket. Så var det en flat utvikling, før det i 2017 tok helt av.

Helt vanlige folk spekulerer nå i ulike kryptovaluta, eller gamer med valutaen.

– Teknologien er kommet for å bli. Selv om kryptovaluta er velegnet til å skjule kriminell aktivitet, er det helt urealistisk å forby det, sa Pål K. Lønseth, sjef for Økokrim til venstre. Her med Nikolai Nyrud Gobel, CEO Kaupang Krypto, Morten Søberg, direktør for myndighetskontakt SpareBank1, direktør i Finanstilsynet Morten Baltzersen og skattedirektør Nina Schanke Funnemark.

– Selv om bankranere kunne flykte raskere da bilen kom, bør vi ikke forby bilen av den grunn, tilføyde Nikolai Nyrud Gobel,CEO i Kaupang Krypto, tørt.

Effektiviserer transaksjoner

Direktør Morten Baltzersen i Finanstilsynet er heller ikke bare kritisk til kryptovaluta.

– Teknologien gir muligheter, særlig for å effektivisere transaksjoner. Men den er utfordrende når det gjelder kriminalitet. Og forbruker- og investorbeskyttelse kan være vanskelig, sa han.

Folk som investerer, er også sårbare for mulige bobler i kursen på ulike kryptovalutaer.

Skjøt fart da bitcoin-kursen føk til himmels

Interessen blant nordmenn tok for alvor av da bitcoinkursen gikk til himmels i 2017.

– Da satset mange nordmenn i bitcoin som investerings- og spekuleringsobjekt, sier forsker Svein Ølnes ved Vestlandsforskning.

Han ber elevene laste ned en elektronisk lommebok når han holder kurs i kryptovaluta. Ølnes er en av landets fremste eksperter på temaet.

– Da får de bittesmå beløp i bitcoin for å få følelsen av hvordan det er, sier han til forskning.no.

Det er mye misforståelser ute og går når det gjelder blokk-kjedeteknologi og kryptovaluta, ifølge Ølnes.

Tror det ikke er skattepliktig

Mange tror at de ikke trenger å oppgi verdier de har i kryptovaluta til norske skattemyndigheter.

– Men formue i kryptovaluta er skattepliktig, som annen formue, understreket skattedirektør Nina Schanke Funnemark på debatten.

I fjor oppga rekordmange nordmenn at de hadde plassert verdier i ulike kryptovalutaer i skattemeldingen sin. Over dobbelt så mange som året før.

Likevel regner Skatteetaten med at de ærlige utgjør bare ti prosent av dem som i realiteten har investert i krypto.

Ber folk oppgi pengene

Derfor informerer Skatteetaten om plikten til å oppgi krypto på nettsiden sin. I tillegg har de sendt ut brev til 3.000 personer som de er ganske sikre på at har kryptovaluta.

Disse blir bedt om å endre skattemeldingen sin.

I 2020 identifiserte Skatteetaten 80.000 nordmenn som mulige eiere av kryptovaluta.

– Det meste av opplysninger om inntekt, formue og lån blir automatisk innrapportert til oss, sa skattedirektøren.

Men investeringer i kryptovaluta er foreløpig ikke rapporteringspliktig for selskaper som drifter valutaen.

– Vi ser på om det finnes tekniske løsninger for å få dette rapportert inn, sa Funnemark.

Trolig har 300-400.000 nordmenn krypto

I 2021 oppga drøyt 40.000 skatteytere at de hadde kryptoformue. De oppga verdier for 20 milliarder kroner til sammen. Det tilsvarer verdier for en halv million kr i gjennomsnitt.

Året før oppga bare 15.000 personer verdier i krypto, under halvparten så mange.

Rapportert formue var da åtte milliarder.

– Det er svært gledelig at flere nå etterlever kravene om å oppgi kryptoverdier, sier skattedirektøren.

En liten andel krevde fradrag for tap i kryptomarkedet for 3,4 milliarder kroner.

En av ti er ærlige

Men trolig etterlever bare rundt 10 prosent av eierne plikten om å oppgi krypto. Skatteetaten anslår at mellom 300.000 og 400.000 nordmenn har krypto.

– Hvordan har dere anslått det?

– Anslaget er blant annet basert på opplysninger om antall personer vi har identifisert som eiere av kryptovaluta. Og hvem som har gitt opplysninger i skattemeldingen, sier Marius Johansen, fagansvarlig for kryptovaluta i Skatteetaten.

Flest menn, men kvinner er ærligere

Omtrent ni av ti som oppgir at de har kryptovaluta, er menn. Men andelen kvinner som spekulerer i dette markedet, er svakt økende.

Og kvinner er flinkere enn menn til å oppgi at de har verdier i krypto, mener Skatteetaten.

Geografisk har det skjedd en spredning fra de store byene, kryptoeiere finnes nå over hele landet.

De fleste som oppgir at de har verdier i kryptovaluta, er mellom 31 og 35 år.

Frykter store mørketall blant unge

Størst reell økning er det i aldersgruppen under 25 år.

Skatteetaten frykter store mørketall blant ungdom.

All historikk er lagret

Alle transaksjoner i Bitcoin og alle andre åpne kryptovalutaer, ligger åpent på nettet for hvem som helst å se. All historikk blir lagret. Transaksjonene avslører ikke identiteten bak avsender og mottaker, men med spesielle analyseverktøy og etterforsking kan politi og skattemyndigheter (og andre) finne ut hvem som skjuler seg bak adressene. Du må vere ganske teknisk kyndig for ikke å legge igjen spor som kan brukes til identifisering.

(Kilde: Svein Ølnes, Vestlandsforskning)

– De som er under 17 år, skal lignes sammen med foreldrene. Men i mange tilfeller vet ikke foreldrene om at barnet deres har tapt eller vunnet penger på spill kryptovaluta, sa Funnemark.

Har metoder for å finne identitet

Men selv om det er enkelt å skjule sine økonomiske spor ved å flytte penger over i krypto, er det ikke umulig for myndighetene å finne spor.

– Muligheten for å bli oppdaget øker for hver dag, sa Lønseth i Økokrim.

Han mener det er best å gjøre det enklest mulig å oppgi riktige opplysninger for å få flere til å oppgi verdiene.

Økokrim har flere eksempler på at etterforskning av transaksjoner i kryptovaluta har bidratt til å sikre spor. Og til å forhindre og forebygge at kryptovaluta brukes til hvitvasking.

Historiske data ligger lagret

– Det ligger historiske data der, sa han.

40.000 nordmenn oppga krypto-eierskap

  • 15.251 personer rapporterte i 2020 at de eide kryptovaluta.
  • I 2021 økte antall personer til 40.802.
  • Rapportert inntekt økte fra en milliard til 8,8 milliarder kroner fra 2020 til 2021.
  • Rapportert formue økte fra 8 milliarder til 20 milliarder kroner fra 2020 til 2021.
  • Rapportert fradrag økte fra 307 millioner til 3,4 milliarder kroner fra 2020 til 2021.

(Kilde: Skatteetaten)

For etaten har metoder for å finne ut hvem mange av disse personene er.

– Nå jobber vi kontinuerlig med å styrke internasjonalt samarbeid, og få på plass et rammeverk for samarbeid med europeiske partnere for informasjonsutveksling, sa skattedirektør Funnemark.

For det hjelper ikke å bare regulere i Norge når plattformene er internasjonale.

Ikke anonymt

Det har tidligere vært en oppfatning av at kryptovaluta er anonymt, og at man kan skjule penger der uten å bli oppdaget.

– Tvert imot er det slik at man har penger under pseudonym, det vil si får en adresse som er en kode. Dette gjelder bitcoin, for eksempel, sier Ølnes.

Med politiet og Skatteetaten kan finne ut hvem som står bak ved hjelp av etterforskning.

– De har verktøy som gjør at de kan sjekke alle transaksjoner (se egen faktaboks).

Dette gjelder for de fleste kryptovalutaene med noen få unntak.

Monero, som ble kjent under etterforskningen av Lørenskogsaken, er en av valutaene som er laget for å være 100 prosent anonym.

– Men dette er igjen en veldig liten valuta, og med få transaksjoner er det overkommelig å etterforske, sier Ølnes.

Hvetebrødsdagene er over

Mange som eier kryptovaluta har brent seg på at de tror myndighetene ikke vil finne verdiene, sier Ølnes. Skatteunndragelse er en økende utfordring.

Skattemyndighetene har hittil prioritert rådgivning og å informere om skatteplikten.

– Men nå er hvetebrødsdagene snart over. Skattemyndighetene vil bli strammere i klypen og bruke analyseverktøyene til å avdekke eierne, sier Ølnes.

Det er dumt for dem som lever i troen om at de er hemmelige eiere, advarer forskeren.

Alternativ til skatteparadis

De fleste som ikke oppgir disse verdiene, har trolig små beløp stående.

– Men vi kan ikke se bort fra at noen rike nordmenn har plassert store verdier i krypto som et alternativ til skatteparadiser som Cayman Islands, for å unndra skatt. De kan fort risikere å bli avslørt, mener han.

Fra noen få studier på temaet, har kryptovaluta og blokkjede-teknologi blitt et kjempestort forskningsområde, forteller han.

– Dette er svært interessant for forskere innen datavitenskap, teknologi, samfunnsøkonomi og administrativ styring, sier Ølnes.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS