Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

– Vil du ha en god pensjon, bør du nok belage deg på å jobbe så lenge du kan, sier pensjonforsker.

(Foto: AYO Production/Shutterstock)

Når bør du begynne å spare til pensjon?

Det første du bør gjøre er å betale ned lånene dine, ifølge pensjonsforsker.

Ingrid Schou journalist

Publisert 10.01.2024 - 04:30

Det frister å starte med pensjonssparing i morgen. Men ikke i dag.

Det er ikke så rart, ifølge forskning. H jernen vår er ikke skapt for å tenke pensjon.

– Hvordan skal det gå med oss som utsetter pensjonssparing? Bør vi være bekymret?

– Ikke nødvendigvis, sier Tove Midtsundstad. Hun er pensjonsforsker ved Fafo.

– I Norge har vi et ganske så brukbart pensjonssystem. Det gir en viss trygghet selv om du ikke sparer aktivt til pensjon fra tidlig av, sier hun.

Sjekk hva du har opptjent

Pensjonssystemet vårt er delt opp i tre deler: pensjon fra folketrygden, avtalefestet pensjon og tjenestepensjon. Du kan lese mer om disse i faktaboksen.

– Det er summen av disse du kan forvente å få ved siden av egen sparing, sier hun.

Vil du se hvor mye pensjon du har opptjent til nå, klikker du deg inn på Din Pensjon på NAV sine sider.

Her kan du også bruke «Pensjonskalkulatoren» for å få et overslag over hva du vil få.

Pensjonssystemet vårt i tre deler:

1. Pensjon fra folketrygden:

Pensjon fra staten som skal sikre alle penger når de blir gamle. Hva du får beregnes på bakgrunn av hvor lenge du har bodd i Norge, og av alt du har tjent opp til 7,1 G fra du er 13 til du er 75 år. 7,1 G tilsvarer i dag rundt 840.000 kroner. Staten setter av et beløp som tilsvarer 18,1 prosent av bruttoinntekten din hvert år på en konto hos NAV. Alle som har bodd mer enn 5 år i Norge etter de har fylt 16 år er sikret et minste pensjonsnivå fra folketrygden fra de er 67 år og livet ut.

2. Tjenestepensjon (jobbpensjon):

I Norge har alle arbeidsgivere siden 2006 vært pliktige til å ha en tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Alle ansatte har derfor rett på tjenestepensjon. Før 2006 var det bare offentlig ansatte og rundt halvparten av ansatte i privat sektor som hadde det. Hva du får fra tjenestepensjonsordningen bestemmes av hva lønna er, hvor mange år du jobber, hvor mye du skal spare (det bestemmes av arbeidsgiver) og hvor pengene er plassert (det kan du bestemme selv). Det vanlige er å ha en innskuddspensjon hvor det spares fra 2 til 7 prosent av lønna hvert år (for det meste av privat sektor er sparesatsen på 2 prosent).

3. Avtalefestet pensjon (AFP):

Dette er en ordning som er knyttet til tariffavtalene, og det er bare de som jobber i en bedrift som er organisert og tilsluttet en avtale som kan få AFP. Den kommer i tillegg til alderspensjonen fra folketrygden og er livsvarig. Alle offentlig ansatte og omtrent halvparten av de som jobber i privat sektor har i utgangspunktet rett til AFP. Noen mister likevel denne pensjonen mot slutten av karrieren selv om de har jobbet i en AFP-bedrift nesten hele yrkeslivet. Kriteriene for å få utbetalt AFP-pensjonen er ganske strenge. Dette jobber partene i arbeidslivet med å rette på.

(Kilde: Tove Midtsundstad)

Spør arbeidsgiveren din

– Er du ung, blir det hypotetisk hva du vil få utbetalt i pensjon, sier Midtsundstad.

Det avhenger av en rekke ting.

– Når du begynte å jobbe og hvor lenge du jobber, om du jobber offentlig eller privat, hvor mye du tjener, hvilken pensjonsordning arbeidsplassen din har og om den har AFP, sier hun.

Du kan høre med arbeidsgiveren din for å få en pekepinn på utbetalingen. Da gjelder disse spørsmålene:

Har arbeidsgiveren din en AFP-ordning?

Hva slags tjenestepensjonsordning har virksomheten?

Hvor mye betales det inn hvert år?

Frilansere må tenke på pensjon

– Driver du for deg selv eller jobber frilans, er det enda viktigere å tenke på pensjonssparing, sier Midtsundstad.

Da bør du inkludere utgifter til pensjonssparing og forsikringer når du tar betalt av kundene dine.

– Hva skjer hvis du ikke sparer til pensjon som frilanser?

– Da må du klare deg på det beløpet du får fra folketrygden, sier Midtsundstad.

Ta sparingen i tur og orden

Midtsundstad mener at vi ikke nødvendigvis trenger å begynne pensjonsparingen så tidlig i livet.

– Ta det i tur og orden og betal ned boliglånet og studielånet først. Det er dyrt å ha lån, så det er også en form for sparing å kvitte seg med det, sier hun.

Det er også typisk at økonomien blir bedre når vi blir eldre.

– Du tjener kanskje bedre enn før, barn har flyttet hjemmefra og boligen er fullt eller nesten nedbetalt.

Sparer du fra du er 47 til 67 år gir det hele 20 år med sparing, avkastning og rentes rente. Det vil si at vi får renter også på opptjente renter.

– Da kan det være lurt å plassere en del av pengene i aksjefond, i alle fall til å begynne med, sier hun.

Det har en viss risiko, men hvis vi ser på historien, så tjener du mer penger på fond enn du får i renter på en sparekonto i banken.

Sparing fra du er 47 til 67 år gir hele 20 år med sparing, avkastning og rentesrente.

Andre sparemetoder

Tjenestepensjonen du får fra arbeidsgiver plasseres på en egen pensjonskonto.

Du kan bestemme hvilken finansinstitusjon som skal passe på kontoen og hvor mye risiko du vil ta.

– Det vil si hvor mye av pengene som skal plasseres i aksjefond. For å redusere risiko trappes den automatisk ned når du nærmer deg vanlig pensjonsalder, sier Midtsundstad.

Andre sparemetoder er IPS-ordningen. Den gir skattefradrag for pensjonssparing.

– Omtrent på samme måte som BSU-ordningen gir skattefradrag for unge som sparer til bolig, sier hun.

Høyere pensjonsalder

Det kan være vanskelig å regne ut pensjonen, men én ting er sikkert: Unge folk må forvente å jobbe lenger enn de måtte før i tiden.

I en stortingsmelding fra desember 2023 foreslår regjeringen å øke pensjonsalderen med ett år for hvert tiår.

– Tanken er at pensjonsalderen skal øke i takt med den forventede levealderen vår, sier hun.

Det skal gjelde for alle født i 1964 eller senere. Er du født i 1994, må du jobbe til du er 70.

Det vil lønne seg å holde seg i jobb.

– Vil du ha en god pensjon, bør du nok belage deg på å jobbe så lenge du kan. Pensjonssystemet er slik i dag at jo tidligere du pensjonerer deg, jo lenger må du få pensjonspengene til å vare, sier hun.

Verden er urettferdig

– De som faktisk burde ha spart til pensjon, er ofte de som ikke har råd til det, sier Midtsundstad.

Lavtlønnede kan forvente de laveste pensjonene, samtidig som de gjerne har de mest slitsomme jobbene og dermed større behov for å gå av tidlig – noe som i seg selv gir lavere årlig pensjon.

De med god inntekt kan både spare mer og forvente en god pensjon. Samtidig som de gjerne startet i jobb seinere og har mindre slitsomme jobber og dermed orker å jobbe til en høyere alder – noe som gir enda høyere årlig pensjon.

– Verden er ikke rettferdig, sier Midtsundstad.