EU har slitt med svak økonomisk vekst og har to til tre ganger så høy strømpris som USA, Ifølge Draghi-rapporten fra i høst. Prisene må ned for å styrke konkurransekraften.

Samtidig har Europa god fart mot å få utslippsfri strøm, ifølge en ny langsiktig analyse fra Statnett om strømmarkedet. 

Allerede i 2035 er opp mot 90 prosent av kraftproduksjonen i EU utslippsfri i det mest realistiske scenarioet. 

Kan EU både nå klimamålene sine og få billigere strøm?

Strøm blir trolig billigere

Strømprisen i EU og Storbritannia er nå i snitt rundt 80-85 euro per megawattime. Det tilsvarer litt under en krone per kilowattime. 

Strømprisen i Europa går trolig ned de neste tiårene, ifølge rapporten til Statnett. De venter at prisen vil synke til rundt 65 euro per megawattime i 2030 og til rundt 50 i 2050.

Marius Holm Rennesund er partner i THEMA, som driver med rådgiving i kraftbransjen. 

– Hvordan strømprisen utvikler seg, avhenger veldig av gassprisen. Det er fordi det er fortsatt er mange timer der prisen settes av gasskraftverk, sier Rennesund.

Prisen gasskraftprodusentene byr inn, består av prisen på gass, CO2-kvoter og et lite tillegg til å dekke andre kostander, forklarer han. 

Alt tilsier at det kommer til å bli mye mer fornybar kraft. 

- Vi forventer lavere priser på lang sikt. 

Når det er nok fornybart til å dekke forbruket, er det gjerne mye strøm tilgjengelig. Samtidig koster det lite å holde vind- og solkraftanlegg i gang.

Produsenter av fornybar kraft kan dermed by seg inn på kraftbørsene til en lavere pris. Les mer om hvordan strømpriser settes i denne saken. 

En ulempe for Europa

Lavere energipriser blir sett på som ett av de viktigste tiltakene for å bedre EUs konkurransekraft, for nå er strømmen dyr. 

– Dette gir europeiske selskaper en konkurranseulempe, sier Nils-Henrik M. von der Fehr til forskning.no.

Han er professor ved Økonomisk institutt ved UiO og spesialisert på konkurranseøkonomi. Han har også jobbet mye med energi i Europa.

Dette slår spesielt hardt ut for industrier som trenger veldig mye strøm, for eksempel forskjellige typer kjemisk industri, sier von der Fehr.

– Hvis man driver med ting som ikke er så industribasert, trenger ikke energiprisene å bety så mye. Men isolert sett er det en konkurranseulempe.

– Ikke en strategi for billigere strøm

Mens denne massive utbyggingen av blant annet vind- og solkraft mest sannsynlig kommer til å presse ned spotpriser på strøm i framtiden, er det fortsatt kostbar energi, forteller Von der Fehr.

– Det er ikke en strategi for billigere strøm, men for renere strøm, sier han.

For å kutte klimagasser, har EU satt seg mål om å ha større og større andel grønn energi. 

– Isolert sett er det dyrere å bygge ny, ren energi enn å drive med gammel, skitten energi.

Da er det for eksempel snakk om fossil energi: gass- eller kullkraftverk.

– Kull er fremdeles billigst, men det er så forurensende både globalt og lokalt.

– Noe av grunnen til at den fornybare energien skal bli billigere, er at man finansierer med forskjellige subsidieordninger.

I Europa er det et kvotemarked som gjør at CO2-utslipp koster forurenserne penger. Dette er noe av grunnen til at fossil energi faktisk blir dyrere enn grønn energi i det europeiske kraftmarkedet.

Dette gir også større økonomisk insentiv til å bygge ut fornybar kraft. 

Uten kvotemarkedet er fossil energi fortsatt billigere, sier også Marius Holm Rennesund ved THEMA til forskning.no. 

Mer prissvingninger

Selv om prisene trolig vil synke på sikt, blir de også mer ustabile. 

– Kraftprisene vil variere fordi det ligger an til at fornybart bygges ut mye raskere enn fleksibiliteten, sier Anders Kringstad, leder for markedsanalyse ved Statnett.

Vannkraft, gasskraft og kullkraft er regulerbare kraftkilder. Kraftverkene kan produsere strøm når det trengs. 

Vind- og solkraft er mer ustabile kilder. En må finne løsninger for å stabilisere tilgangen på energi og jevne ut prisene.

Her vil batterier, kjernekraft, vannkraftverk og pumpekraft for vannkraftverk inngå. Det trengs også kraftverk som forbrenner en form for drivstoff og som bare kjøres når det trengs, forteller Kringstad. 

Tanken er også at det bør produseres hydrogen når det er overskudd av fornybar kraft. Hydrogen kan brukes til drivstoff i lastebiler eller skip, og til å lage strøm når det er lite sol og vind.

Det er rimelig sikkert at det de neste ti årene blir for lite av alt dette som gir jevnere tilgang til strøm og jevnere priser, sier Kringstad. 

– Det gjør at det blir mange timer med priser ned mot null og at mye energi går tapt. 

–  Overraskende bra

EU har mål om å kutte klimagassutslippene med 55 prosent i 2030 og bli klimanøytral i 2050. 

Landene har hittil kuttet 37 prosent. 

– Når det gjelder å gjøre kraftsektoren utslippsfri, har man kommet veldig langt, sier Anders Kringstad.

– Denne overgangen går overraskende bra, vil jeg si. Det skrives mye negativt om EUs klima- og energipolitikk, og da kommer det kanskje ikke godt nok fram hvor fort dette egentlig går, sier Kringstad.

–  Det klaskes på masse tillegg

Von der Fehr peker på at det trengs store investeringer for å bygge så mange solpaneler og vindmøller i årene framover. Store investeringer i strømnettet må også på plass, blant annet fordi den nye kraftproduksjonen foregår andre steder enn før.

– Hvis man vil avkarbonisere, så kommer det til å koste.

Denne kostnaden er det noen som må ta, og den kan kobles fra selve prisen man betaler per kilowatt.

– I Europa er det tradisjon for å velte kostnadene over på forbrukerne og husholdningene og la næringslivet gå fri, sier han.

Dette kan være i form av nettleie, skatter eller tariffer som betales i tillegg til selve prisen per kilowattime. Prisen på strøm går ned, mens for eksempel nettleie går opp. 

Selskaper kan også få langsiktige kontrakter for strømmen som staten garanterer eller med direkte tilskudd.

– Tyskland er et godt eksempel. Tyskland har veldig høye strømpriser – ikke fordi den løpende prisen er så høy, men fordi det er klasket på en masse tillegg som skal betale støtten til fornybar energi.

Store kostnader

Marius Holm Rennesund er enig i at det blir dyrt å få fornybar energi til å fungere og at nettkostnadene øker.

– Man må bygge ut kapasitet til de timene det blåser mest og når det er mest sol.

– Vi har ikke full oversikt over nettkostnader i Europa, men vi ser at det er mange ulike subsidieordninger for fornybar energi. Spesielt havvind, siden det ikke er lønnsomt.

Noen av disse subsidiene finansieres gjennom skatt, som betyr at det blir en indirekte kostnad for forbrukerne, sier Rennesund.

Samtidig forteller han at lønnsomheten bedrer seg kraftig for en del fornybar kraft. 

– Vi ser lavere kostnader for solkraft, og man får investeringsstøtte til det flere steder, blant annet i Tyskland. 

Han forteller at investeringene i vindkraft kan lønne seg der det er gode vindforhold. 

– I Nord-Sverige, for eksempel. Fordi vindforholdene er så gode, er det lønnsomt uten støtte med de kraftprisene vi ser i dag. 

LES OGSÅ

Hvordan blir strømprisen til?

– Ja, kabelkutt ville gitt billigere strøm