Ettersom strømprisene har skutt i været det siste året, har fremtidsprisene blitt så høyt priset at få har latt seg friste til fastprisavtaler.
Ettersom strømprisene har skutt i været det siste året, har fremtidsprisene blitt så høyt priset at få har latt seg friste til fastprisavtaler.

– Ja, kabelkutt ville gitt billigere strøm

Hadde vi kuttet alle utenlandskablene, ville Norge hatt billigere strøm, sier strømekspert Sigbjørn Seland.

– Ja, strømmen ville nok vært billigere i Norge uten disse utenlandskablene, men samtidig har ikke Norge villet ha vindkraft heller, sier strømanalytiker Sigbjørn Seland i StormGeo til forskning.no.

– De mange som har hevdet at kraftkablene til Europa ikke har så mye å si for prisen tar altså feil?

– Hvis man for 10-15 år siden visste hva man vet i dag, ville infrastrukturen i kraftmarkedet sannsynligvis sett annerledes ut. Men ingen kan spå i fremtiden, derfor er det en litt unyttig øvelse. Da de kom, sa Statnett at sjøkabler ikke ville påvirke prisen så mye. I dag ser vi at det har betydd mye mer enn ekspertene trodde.

– Men på den tiden trodde vi at vi skulle bygge ut mye vindkraft i Norge og da hadde regnestykket blitt annerledes i dag. Så kom et folkeopprør mot vindkraft, og man står igjen med effekten av kablene, altså dyrere strøm. Ingen visste heller at det skulle bli krig i Europa og skyhøye naturgasspriser.

– Det er et godt eksempel på at slike avgjørelser om strømmarkedet tas under stor usikkerhet, sier Seland.

Ørjan Mydland er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet og har blant annet forsket på strømnett. Mydland er enig i at strømprisene kunne vært lavere uten utenlandskablene, men ikke så veldig mye lavere.

– Mange er av den oppfatning at rundt 10-20 prosent av prisene våre kan skyldes utenlandskablene. Men kapasiteten i de kablene er så lav at hele prisøkningen ikke kan skyldes dem, sier Mydland til forskning.no.

Han nevner også Ukraina-krigen, tomme vannmagasiner i Norge og generelt høye energipriser i Europa som årsaker til de høye strømprisene her i landet.

Nettopp høye naturgasspriser trekkes også fram som en av hovedårsakene til de høye strømprisene av flere forskere i denne saken fra Faktisk.no.

Avhengig av situasjonen kan kablene bidra til både høyere og lavere priser, skriver forskerne Finn Werner Bekken, Svein Thore Hagen og Thomas Øyvang på forskersonen.no.

Dyr vinter

– Det mest avgjørende er om vi får en kald eller mild vinter. Det er stor forskjell på hvor i landet du bor, men alt tyder på at prisene i vinter blir veldig høye, sier Seland.

Den siste rapporten til FNs klimapanel (IPCC) peker i retning av at vi oftere kan oppleve lange tørke- og regnperioder, hyppigere forekomst av sterk vind og ekstreme temperaturer, skriver forskerne Fred Espen Benth og Marianne Zeyringer på forskersonen.no.

– Hvor mye strøm vi kan produsere, avhenger derfor av nedbør og vind, faktorer som varierer over tid og geografi. På den andre siden er etterspørselen etter strøm i Norge i stor grad styrt av temperatur, skriver de.

Strømbørsen Nord Pool

Strømbørsen som bestemmer prisen på nordisk kraft, heter Nord Pool. Hver dag klokken 12 beregner den prisen på kraft fra kommende midnatt og 24 timer fremover i Norden – den såkalte spotprisen.

– Innen klokken 12 på dagen må kraftprodusentene fortelle hvor mye strøm de ønsker å selge og til hvilken pris for det neste døgnet. Tilsvarende må hundrevis av innkjøpsselskaper og industrien fortelle hvor mye de trenger. Gjennom sinnrike algoritmer bestemmes så kraftprisen time for time det kommende døgnet i en auksjon. Slik har dette foregått i over 20 år, sier Seland.

Nord Pool

Nord Pool er et aksjeselskap fra 2001. Det ble i 2019 kjøpt opp av Euronext. Det er en børs med base i Nederland, som driver Oslo Børs og andre børser. Nord Pool ligger ligger på Lysaker i Bærum og er kraftbørsen for Norge, Sverige, Danmark, Finland og de tre baltiske landene.

Skal man sikre seg lenger, må man altså over i det finansielle markedet, hvor man kan få mer stabile priser, for uker, måneder eller år. Slike andre strømbørser omsetter fremtidskontrakter ut fra antakelse om prisen på strøm i fremtiden.

Dette kalles derivatkontrakter eller såkalte futures. Her kan i prinsippet alle handle, så lenge man stiller tilstrekkelig økonomisk sikkerhet til kraftbørsen. Her finnes et betydelig innslag av rene finansielle aktører, som banker og hedgefond og spekulanter, forklarer Seland.

– Fremtidsprisene er ikke alltid mye høyere enn spotprisen. Det varierer mye. I Norge har det utviklet seg en praksis hvor de fleste små strømforbrukere som husholdninger og smånæringsliv lar være å inngå fastprisavtaler gjennom fremtidskontrakter. Hos større forbrukere er det vanlig i alle fall å ha et visst innslag av fastpris gjennom det vi kaller prissikringsavtaler, sier Seland.

Lite interesse for fastpris

Ettersom prisene har skutt i været det siste året, har fremtidsprisene vært så høye at få har latt seg friste til fastprisavtaler.

– Det sitter langt inne for folk å inngå fastpris når prisene er to til tre ganger høyere enn man har blitt vant til, sier Seland.

For Norge setter Nord Pool spotprisen for fem ulike soner: 1, 2 og 5 er i Sør-Norge, Midt-Norge er 3 og Nord-Norge 4. Som de fleste har hørt, er prisene langt høyere i sør. Det er flere årsaker til det.

– Sør-Norge er tettere koblet mot prisene på kontinentet og i England, da sjøkablene til England, Tyskland, Nederland og Danmark alle er fra området NO2, Sørvestlandet. Nå er prisene svært høye i disse landene, først og fremst fordi prisene på naturgass er veldig høye. Dette er igjen i stor grad et resultat av krigen i Ukraina. Strømkablene fra nord til sør i Norge har ikke nok kapasitet til å utjevne prisene mellom nord og sør, forklarer Seland.

Når Nord Pool har fått alle behov og tilbud innen klokken 12, finner de priser som klarerer markedene for alle prissonene. Seland synes Nord Pool fungerer bra.

– Ja, jeg har jobbet som analytiker i over 20 år, og fra mitt ståsted vil jeg si det fungerer meget tilfredsstillende. Det er ytterst sjelden at man får mistanke om at det er noe feil med prisen eller at store aktører prøver å manipulere prisen. Uten denne tilliten til spotbørsen, hadde ikke markedet fungert.

Hele området til Nord Pool er delt i 15 prissoner. Overføringskapasiteten i kraftnettet mellom prissonene er begrenset, og derfor blir det ofte ulike priser i de ulike sonene.

– I sonene med kraftoverskudd får folk lavere pris, og herfra kan man eksportere til soner med større behov, sier Seland.

Ikke rasjonelt å bygge for mye ut

Hvis det hadde vært perfekt flyt av strøm gjennom ubegrenset linjekapasitet, hadde prisen vært omtrent lik i hele Nord Pools område. Men det går ikke, forklarer han.

– Å ha så høy kapasitet i nettet at man sikrer lik pris over det hele, ville kreve så enorme investeringer i bygging av nye kraftlinjer at det ikke ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Det er ikke rasjonelt å ha så høy kapasitet i strømnettet at kraftprisen alltid vil bli lik i de ulike prissonene. Da ville deler av kapasiteten i kraftnettet være uutnyttet store deler av tiden.

Dermed må man konsentrere seg om flaskehalser. Forklaringen minner om motorveier og rushtidstrafikk.

– Man har flaskehalser, og hvis noen blir store over tid, må nettselskapene vurdere om det er økonomisk fornuftig å investere i linjer for økt nettkapasitet.

Ifølge Ørjan Mydland står vi foran en kjempeutfordring i Norge fordi strømnettet vårt er i ferd med å bli underdimensjonert.

– Mye av nettet i Norge er bygget på seint sekstitall og syttitall, så det begynner å nærme seg slutten på teknisk levetid, sier han.

I tillegg forklarer han at nordmenn generelt bruker mye strøm til oppvarming og lading av elbiler. Og etter hvert som flere og flere av oss bosetter oss i og rundt de store byene, så blir kapasiteten for dårlig.

– Enorme investeringer må til, og det er vi som kunder som må betale dette i nettleien vår.

Om vi kuttet kablene

Hvis Nord Pool kun bestemte strømprisen for Norge, så ville prisen vært den samme som i dag. Det samme hvis Nord Pool satte prisen for hele Europa.

– Det hadde vært det samme. Produksjonen, forbruket, kraftflyten og dermed kraftprisen hadde vært lik. Kraftbørsene sørger for at infrastrukturen i systemet utnyttes optimalt, sier Seland.

Men hadde man kuttet alle kabler og forbindelser til utlandet, ville spørsmålet vært et annet.

– Hvis Norge hadde vært en øy, ville alt sett annerledes ut. Norge har gjennom året stort sett kraftoverskudd, og prisene ville vært lavere om Norge ikke eksporterte strøm. Men en slik diskusjon blir umulig. Det blir for enkelt. Det er en lang historie til grunn for at vi har det slik vi har det, sier Seland.

Oppdatering 12/1-23 kl 14.02: Har fjernet sitatet «– De fremtidige kontraktene selges nå til rundt 3,50 kroner per kilowattime for levering i Sør-Norge. Det er helt eksepsjonelt høyt, men er et rimelig anslag for prisen gjennom vinteren.» Dette er ikke lenger sant da intervjuet er noen uker gammelt.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS