På Arbeiderpartiets pressekonferanse torsdag, etter at Senterpartiet hadde gått ut av regjering, kom det fram at de vil behandle bare tre av direktivene i EUs fjerde energimarkedspakke, skriver VG.

Disse tre direktivene regnes som ukontroversielle. De er «i tråd med eksisterende politikk», sier forsker Lars H. Gulbrandsen til forskning.no.

Å si ja til disse tre og nei til resten av pakken, skal ha vært noe av det som ble lagt på bordet for å få Senterpartiet til å bli værende i regjering, skriver VG. Det lyktes altså ikke.

Det fjerde – kontroversielle – direktivet skal dermed ikke innføres, og heller ikke fire såkalte forordninger.

Hva er det som er så kontroversielt med denne pakka, og hvor lett er det for Norge å si nei til den?

Hva slags makt kan ACER få?

Reglene som handler om det europeiske energimarkedet, vil gi ACER større myndighet, sier Lars H. Gulbrandsen, forskningsleder for klima og energi ved Fridtjof Nansens Institutt.

– De får økt myndighet til å overvåke og regulere energioverføring mellom landene. Målet er å sikre at det skal være like regler og at det er et velfungerende energimarked. 

– Debatten i Norge handler blant annet om hvorvidt dette er inngripende og kan overstyre nasjonale myndigheter eller om det bare er et organ på mellomstatlig nivå som kan løse tvister. 

Gulbrandsens oppfatning er at reglene om energimarkedet handler om å knytte energimarkedene i Europa tettere sammen, at det skal være like regler og at prisene skal være markedsstyrte. 

Kan Norge droppe det?

– Diskusjonen her i Norge er at ikke bare Senterpartiet, men mange også i Arbeiderpartiet er skeptiske til hva det vil bety for Norge med tettere markedsintegrasjon, sier Gulbrandsen.

Et alternativ er å fortsette med tett energisamarbeid og ha støtteordninger og reguleringer som kompenserer for høye strømpriser og store svingninger.

Et annet alternativ er å koble seg mer av energisamarbeidet med Europa. 

– Er det mulig å bygge ned energisamarbeidet igjen og avvise de nye reglene? 

– Jeg tror det vil være svært vanskelig både juridisk og politisk fordi direktivene er relevante for EØS-avtalen. Vi har sluttet oss til den forrige energimarkedspakken, vi er med i EUs indre energimarked allerede, og vi er tilknyttet ACER.

– Hvis vi da skulle si nei til disse nye direktivene, vil ikke Norge forholde seg til akkurat de samme reglene som EU-land gjør. Hele hensikten med EØS-avtalen er å sikre like spilleregler.  

Tror ikke Norge kan si nei på sikt

Gulbrandsen ser ikke for seg at Norge kan holde på at «vi vil være med hit men ikke lenger» over tid. 

– Vi kan forsinke ting, og vi har lang tradisjon for etterslep. Men på lengre sikt kan jeg ikke se for meg hvordan vi bare kan fortsette å si nei til å ta inn oppdaterte og nye direktiver.

Hva med å melde oss ut av energisamarbeidet? 

– Jeg ser ikke helt hvordan det er forenlig med EØS-avtalen. Det er en mer dramatisk vei å gå. Jeg tror ikke at EU kan godta at Norge melder seg ut av bare ACER eller hele tredje energimarkedspakke uten at det får konsekvenser for samarbeidet med EU gjennom EØS-avtalen.

Vil reglene påvirke strømprisen? 

Kan den fjerde energimarkedspakken påvirke strømprisene? 

Gulbrandsen kan ikke se at de tre direktivene Arbeiderpartiet vil innføre nå, skal gjøre det.

Resten av pakken vil gjøre energimarkedet enda tettere integrert, sier han. 

– Hva det betyr for strømprisen, vil det være ulike meninger om. Jeg tror det viktigste svaret er at vi allerede er knyttet til det europeiske energimarkedet gjennom samarbeid med EU, kabler og den nordiske kraftbørsen. 

Gulbrandsen er enig med Senterpartiet i at innlemmelsen av de tre energidirektivene som diskuteres nå, bare er en start. Resten av energimarkedspakken kommer nok til å bli innført etter hvert, tror han. 

Norge har allerede jobbet med regelverket

Norge jobber allerede med mye av det som ligger i resten av pakken, sier Per Ove Eikeland, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt. 

Det gjelder blant annet det som kalles nettverkskodearbeid. Dette er tekniske regler for markedet. 

Eikeland gir et eksempel som at kraftbørsene tidligere hadde ulike åpningstider. Et annet eksempel er regler for hvor store eller små bud som tillates. 

Det er ikke så store endringer som kommer med markedspakken, mener Eikeland. 

– Bortsett fra at den gir litt mer makt til ACER til å ta noen tekniske beslutninger og litt mer makt til å overvåke at ingen misbruker markedet.

Eikeland oppsummerer at ACER er et samarbeidsorgan for nasjonale regulatorer som kan brukes for å løse konflikter. Det er også et tilsynsorgan for å overvåke at konkurransen fungerer, at felles regler vedtatt av alle medlemsland overholdes og at ingen misbruker sin makt i markedet.

Skal hindre mektige land å ta seg til rette

Noe som er nytt med den fjerde energimarkedspakken, er at minst 70 prosent av kapasiteten på utenlandskabler skal være tilgjengelig for handel. 

– Det som lå inne før, var at det skal være maksimal bruk av kablene, sier Eikeland. 

 – På den ene siden kan man si at det har blitt et mindre krevende regelverk. På den andre siden skal man nå virkelig vise at 70 prosent av kapasiteten på kablene skal brukes om det er lønnsomt i handelen. 

Her er allerede Norge en av de flinkeste i klassen, sier Eikeland. 

Den nye regelen kom fordi flere land, slik som Tyskland, ofte kuttet kapasitet på utenlandskablene og dermed hindret fri handel i det felles markedet, ifølge forskeren.

– Det er fordi de har problemer med eget nett og reserverer nettkapasiteten til handel innad i landet. Det er ikke lov og var til stor ulempe for for eksempel Danmark som var misfornøyd med hvordan Tyskland opererte.

– Regelverket er egentlig for å hindre at slike mektige land tar seg til rette. 

Marked eller politisk styring?

Det det koker ned til, sier Eikeland, er kanskje at flere partier – som Senterpartiet og Rødt – stiller spørsmål ved om marked er det som fungerer best for å få til et grønt skifte. 

– Spørsmålet jeg stiller meg, er om noen nå vil ha mer politisk kontroll igjen. Det er i bunn og grunn et politisk spørsmål. 

Dette ser man i andre EU-land også, sier Eikeland. Samtidig er det mye rom innenfor dagens modell til å gripe inn politisk og gi støtte til husholdninger og bedrifter eller kutte avgifter for å utjevne prisvirkninger i markedet. 

– Hva tenker du blir den største forandringen hvis vi innfører hele den fjerde pakken i Norge?

– Jeg mener at Norge allerede har tilpasset seg. Dette regelverket er utviklet i Norge parallelt med EU. 

– Vi har også bestemt at vi skal dekarbonisere og elektrifisere. Vi må prøve å utnytte også de gode ideene som kommer inn med det reviderte EU-rammeverket for elektrisitetsmarkedet. For eksempel at man skal ha rettigheter for dem som produserer strøm selv alene eller kollektivt.

LES OGSÅ

EU-regler splitter regjeringen – hva handler de egentlig om?

Hva vinner Senterpartiet på å forlate regjeringen?

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på