EU-kommisjonen har lagt press på Norge om å innføre flere energidirektiver innen mai i år. 

Nå vil Arbeiderpartiet innføre tre direktiver som er en del av EUs fjerde energimarkedspakke. Senterpartiet vil ikke være med på det og mener pakken må behandles samlet. 

Hvilke konsekvenser får det om Norge aksepterer EU-reglene?  

Begynner med tre direktiver

Pakken består av åtte direktiver og forordninger. I første omgang er det snakk om å innføre tre direktiver som handler om fornybar energi, energieffektivisering og bygninger.

Resten handler hovedsakelig om det europeiske energimarkedet og skal diskuteres senere. 

Lars H. Gulbrandsen er forskningsleder for klima og energi ved Fridtjof Nansens Institutt og forsker på internasjonal klima- og miljøpolitikk.

Han tror ikke tror Norge vil ha noe problem med å implementere de tre direktivene.

– De er i tråd med eksisterende politikk, sier han.

Det første direktivet kalles fornybardirektivet og ble vedtatt i EU i 2018. Dette er allerede oppdatert, men det er 2018-versjonen som Norge skal ta stilling til nå. 

Gulbrandsen sier at det overordnede målet i direktivet er at minst 32 prosent av energiforbruket i EU skal være fornybart innen 2030. Det er et felles mål for EU. I Norge er andelen allerede over 70 prosent.

I forrige versjon ble det satt bindende nasjonale mål. 

– Norge fikk et mål på 67,5 prosent fornybarandel i 2020 etter lange forhandlinger med EU, forteller Gulbrandsen. 

Må Norge bygge ut mer kraft? 

– Hva vil det nye EU-målet ha å si for Norge?

– Ingenting, for å si det enkelt, sier Gulbrandsen. 

Norsk kraftproduksjon er nesten bare fornybar, og dette utgjør en stor andel av det norske forbruket.

– Siden det ikke engang blir et nasjonalt mål som blir fastsatt for Norge, er dette  helt uproblematisk. 

– Kan målet legge press på Norge for å bygge ut mer fornybar energi? 

–  Jeg tror ikke at dette fornybardirektivet fra 2018 legger noe mer press på Norge for å bygge ut mer fornybart. Norge skal ikke bidra direkte til EUs kollektive mål om 32 prosent fornybar energi, sier Gulbrandsen.

– Men i den større diskusjonen om hva Norge kan bidra med i kraftmiksen i Europa, er det et indirekte press for at Norge skal bygge ut mer. Vi har gode vindforhold og vannkraft. Europeiske land er jo interessert i mest mulig kraftutveksling med Norge. 

Krav om biodrivstoff

Andre punkter i direktivet handler om at man skal satse mer på bioenergi, og det er retningslinjer for hvordan det skal brukes på en bærekraftig måte, sier Gulbrandsen. 

Det er et mål i transportsektoren om at 14 prosent av energien her skal komme fra fornybare kilder innen 2030. Norges andel var allerede på 24 prosent i 2022. 

– Der ligger vi veldig godt an med elbilene og med omsetningskravet for biodrivstoff. Vi ligger riktignok litt bak EU-målet om andelen avansert biodrivstoff, men vi ligger godt an for å nå målet innen 2030, sier Gulbrandsen.

– Videre legges det til rette for noen støtteordninger som skal fremme investeringer og bruk av fornybar energi. Næringslivet kan få tilgang på noen støtteordninger som gjør det lettere å bruke energi som er mindre karbonintensiv. 

Direktivet tar også opp rettigheter for privatpersoner som vil selge kraft fra egne solceller. De skal ikke bli pålagt uhensiktsmessige prosedyrer og avgifter, ifølge NHO. 

Raskere saksbehandling for vindkraftanlegg? 

En bekymring knyttet til fornybardirektivet, er at saksbehandling for nye vind- eller solkraftanlegg ikke skal ta mer enn to år. Søknader om å utvide eksisterende anlegg skal ta et år. Klagebehandling kan ta mer tid. 

«Når godkjenningen skal skje raskere, enklere og billigere går det på bekostning av muligheten for involvering av berørte parter. Faren er stor for at lokaldemokratiet blir overkjørt», mener Nei til EU. 

I en artikkel med spørsmål og svar om direktivet skriver regjeringen at dette er en viktig regelendring. De skriver at ifølge Energidepartementet vil de nye fristene  kunne overholdes i de fleste saker med dagens system. 

De skriver også at de nye fristene ikke skal gå ut over kvaliteten på behandlingen. Det er heller ikke slik at kommuner mister retten til å si nei til vindkraft, ifølge regjeringen. Dette har også Energi og Klima skrevet om. 

– Jeg tror ikke at dette vil bli noe problem. Heller ikke om fristene ikke overholdes i alle tilfeller. Innføringen av frister i det norske regelverket er en viktig endring, men gjennomføringen av slike bestemmelser i direktiver har gjerne litt slingringsmonn, sier Gulbrandsen.

Skjerpet i neste versjon 

I den neste versjonen av fornybardirektivet fra 2023, er fristene skjerpet inn.

– Det kan bli en mer krevende diskusjon i Norge når den tid kommer.

– Det samme gjelder kravet om at utbyggere skal forholde seg til bare én myndighetsinstans. Siden NVE behandler konsesjoner mens kommunene skal godkjenne arealbruksendringer, mener flere at kravet kan gå på bekostning av det lokale selvstyret, påpeker Gulbrandsen.

Det legges opp til at det skal opprettes såkalte akselerasjonsområder, der utbygging av vind- og solkraft skal behandles raskt. 

Dette skal være områder der det er liten risiko for miljøet, og gjerne områder som allerede er bygget ut, som parkeringsplasser og industriområder.

Spare strøm

Energieffektiviseringsdirektivet fra 2012 og 2018 legges også fram i Norge nå. 

– Direktivets formål er å tilrettelegge for mer effektiv bruk av energi på tvers av sektorene, med hensikt å redusere utslipp, redusere energikostnader for forbrukerne og bidra til økt forsyningssikkerhet, sier Catherine Banet, professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Her er det satt mål om at energibruken skal effektiviseres med 32,5 prosent i EU sammenlignet med 2007. 

Landene setter egne mål som skal bidra og velger hvordan det skal gjøres. Norge må ikke bidra til EUs felles mål, ifølge regjeringen. 

Norge har allerede et mål om å forbedre energiintensiteten med 30 prosent innen 2030 sammenlignet med i 2015.

– Sentrale bestemmelser i direktivet knytter seg til energikartlegging i foretak, utnyttelse av overskuddsvarme og krav til måling og målere som kan fjerneavleses, samt fakturering av varme og kjøling, sier Banet. 

Offentlig sektor skal lede innsatsen, gjennom  energibruken i offentlige bygg eller offentlige anskaffelser, forklarer forskeren. 

Ifølge regjeringen er direktivet i tråd med norsk politikk og vil kun kreve mindre endringer i virkemidler. 

Krav om elbilladere

Bygningsdirektivet skal bidra til mer energieffektive bygninger. 

– Direktivets mål er å tilrettelegge for energieffektive bygninger for å oppnå nullutslipp fra bygningsmasser innen 2050, sier Catherine Banet. 

I direktivet er det et krav om at land lager en langsiktig strategi for renovering. I 2050 skal bygninger være svært energieffektive og karbonnøytrale, ifølge dette EØS-notatet. Eksisterende bygninger skal bli «nesten nullenergibygninger».

Strategien skal inneholde tiltak og målbare punkter frem mot 2030, 2040 og 2050. 

Store yrkesbygg skal ha automatisk strømstyring for å spare strøm. 

– Direktivet fastsetter også en ramme for energimerking av bygg og beskriver metoden som skal brukes for å beregne det, sier Banet.

Det er også bestemmelser om elbilladere. Nye yrkesbygg med mer enn ti parkeringsplasser skal ha minst en elbil-lader. Det skal settes et minimumskrav for yrkesbygg med over 20 parkeringsplasser.

Noen av dette er allerede gjennomført i norsk rett, siden de ble vurdert som gode tiltak fra før, sier Banet. 

Får boligeiere kjemperegning?

Det har vært bekymring om bygningsdirektivet vil føre til at norske boligeiere må oppgradere boligene sine for hundretusener av kroner. Dette var blant annet noe Sylvi Listhaug trakk fram i en tidligere sak i VG.

Halvard Haukeland Fredriksen er jurist og forsker innen europarett ved Universitetet i Bergen.

Han sier til forskning.no at det ikke er noe i bygningsenergidirektivet fra 2018 som vil tvinge norske boligeiere til å oppgradere boligene sine for å gjøre dem mer energieffektive.

– I den offentlige debatten om dette direktivet forveksles det tilsynelatende ofte med den nye versjonen av direktivet som EU vedtok i 2024. Dette direktivet har bestemmelser som kan komme til å påføre boligeiere merkostnader.

LES OGSÅ

Vind og sol sto for nesten 30 prosent av elektrisiteten i Europa i fjor

Forsker om norsk nei til energipakken: – De politiske konsekvensene kan bli store

Opptatt av hva somskjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på