Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Omstilling til mer klimavennlig veksthus er kostbart. Produsentene må produsere hele året og ikke bare om sommeren.
Omstilling til mer klimavennlig veksthus er kostbart. Produsentene må produsere hele året og ikke bare om sommeren.

Strøm i drivhus kan gi mer klimavennlige avlinger

Dagens oppvarming av drivhus med naturgass gir høye klimagassutslipp. Nå kan ny og mer klimavennlig teknologi ta over, men høye strømpriser er et av flere hindre.

Veksthusnæringen forsyner det norske markedet med fersk, norskprodusert frukt og grønt.

Frukt og grønt fra Norge står i dag for rundt 35-40 prosent av utvalget i grønnsaksdisken. Resten er importert. Dermed er potensialet stort for mer norsk produksjon i veksthus.

Tradisjonell oppvarming med naturgass gir høyt CO2-utslipp per kilo produsert grønnsak. Nå har forskerne ved NIBIO bidratt til å utvikle teknologi som vil redusere disse utslippene kraftig. Flere dyrkere er allerede i ferd med å ta denne i bruk.

Næringen har likevel noen utfordringer å løse før de klarer å produsere mer klimavennlig.

Michel Verheul forteller at omstilling til strøm vil gjøre veksthusnæringa i stand til å tilby et klimavennlig alternativ til importert frukt og grønt – også om vinteren.
Michel Verheul forteller at omstilling til strøm vil gjøre veksthusnæringa i stand til å tilby et klimavennlig alternativ til importert frukt og grønt – også om vinteren.

Fra naturgass til strøm

Forsker Anna Birgitte Milford mener veksthusnæringa står overfor et mulig skifte mot en mer klimavennlig drift. Strømdrevet lys i veksthusene tar over for oppvarming ved bruk av naturgass.

– Bruken av lys både varmer opp veksthusene og øker produktiviteten så du får større avling per energienhet og CO2-utslipp, forteller Milford.

Siden 2010 har flere gartnerier innført ulike klimatiltak. Han forteller at undersøkelser blant 14 gartnerier viser en nedgang i utslipp per kilo tomat på 45 prosent.

Overgangen fra varme til lys er ifølge forskeren det helt klart mest effektive tiltaket for å redusere klimagassutslippene i veksthusnæringen. Men det er svært kostbart.

En slik omstilling krever at produsentene går over til helårsdrift med produksjon for salg hele året, ikke bare om sommeren som mange har nå. Dette vil øke både avlingene og derved inntektene, noe som vil gjøre det til en lønnsom investering.

– Dette krever imidlertid at produsentene får solgt avlingene sine til norske forbrukere, også om vinteren. Mange opplever usikkerhet i dette markedet som en utfordring. Det kan gjøre at de ikke tør å ta skrittet helt ut, forteller Milford.

Det koster å produsere mat i veksthus hele året.
Det koster å produsere mat i veksthus hele året.

Ustabile strømpriser

Forsker Michel Verheul forteller at omstilling til strøm vil gjøre veksthusnæringa i stand til å tilby et klimavennlig alternativ til importert frukt og grønt – også om vinteren.

– Gjennom denne typen klimagassreduserende tiltak, blir utslippet per kilo lavere enn på importerte grønnsaker. Det har med andre ord en stor klimagevinst å øke produksjonen i norske veksthus, forteller Verheul.

Han sier at tilgang til strøm er en utfordring på grunn av manglende kapasitet på strømnettet. Særlig er det problematisk i Rogaland som har 95 prosent av Norges tomatproduksjon.

– Her må strømnettet bygges ut dersom det skal bli nok strøm til alle veksthusene som måtte etterspørre det, sier han.

For produsenter som har tilgang til strøm, byr dagens ustabile strømpriser på ekstra økonomisk usikkerhet. Dette kan redusere insentivene for næringen til å gå over til fornybar energi.

– Investeringer i klimareduserende tiltak som strøm som energikilde, vil måtte skrives av i løpet av en tiårsperiode. Med dagens varierende strømpriser er det en helt umulig investering for mange, advarer Verheul.

– Den høye strømprisen i år har allerede resultert i at produksjonen blir redusert. Tomatproduksjonen forventes å bli redusert med 20 prosent, og åtte produsenter har allerede lagt ned. For å kunne opprettholde en norsk produksjon kreves raske tiltak. Hva gjør vi ved neste krise når vi ikke kan importere fersk frukt og grønt lengre? spør forskeren.

Forskerne i NIBIO mener at det vil komme en overgang, fra oppvarming ved bruk av naturgass, til strømdrevet lys i veksthusene.
Forskerne i NIBIO mener at det vil komme en overgang, fra oppvarming ved bruk av naturgass, til strømdrevet lys i veksthusene.

Framtid for norsk veksthusproduksjon

Ifølge forskerne kan klimavennlig veksthusproduksjon passe i Norge.

– Kysten av Norge er godt egnet for veksthusproduksjon på grunn av relativt stabile temperaturer og lite snø gjennom året. Sammenlignet med andre land, har vi også få utfordringer med sykdommer og skadedyr, og vi har tilgang til mye vann av god kvalitet, forteller Milford.

Har sier at Norge også har klimavennlig energi. Hvis veksthusnæringen tar mer av denne i bruk, kan det gi både inntekter og arbeidsplasser og mer norskprodusert sunn mat til den norske befolkningen, ifølge forskeren.

Til tross for utfordringene ser det med andre ord bra ut for den norske veksthusnæringen.

Mer klimavennlig veksthusproduksjon kan ha en framtid i Norge, ifølge forskerne.
Mer klimavennlig veksthusproduksjon kan ha en framtid i Norge, ifølge forskerne.

– Norske produsenter produserer mest i verden per arealenhet og norsk teknologi har kommet lengst i verden med utvikling av klimavennlig drift, forteller Verheul.

Foreløpig er det hovedsakelig tomat, agurk og salat og krydderurter som dyrkes i norske veksthus, i tillegg til potteplanter. Men forskere ved NIBIO ser også på muligheter for å dyrke andre, mer eksotiske vekster.

Referanse:

Anna Birgitte Milford mfl.: Klimagassreduksjon i veksthusnæringen: Muligheter, barrierer og tiltak. NIBIO Rapport, 2021.

Powered by Labrador CMS