Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

Myndighetene i Kina legger til rette for innovasjon innen fornybart og gir stor statlig støtte til blant annet vindkraft til havs. Her fra havvindmøller ved Rudong.
Myndighetene i Kina legger til rette for innovasjon innen fornybart og gir stor statlig støtte til blant annet vindkraft til havs. Her fra havvindmøller ved Rudong.

Kinesiske myndigheter satser stort på grønn energi

Kina er nå er verdensledende på sol- og vindkraft. Metodene som myndighetene bruker gjør at utviklingen går raskt.

Publisert

Kina står for 30 prosent av verdens klimagassutslipp. En stor andel kommer fra kullkraften. Det er opplest og vedtatt at hvis verden skal nå klimamålene, er vi avhengige av at Kina bytter ut mye av kullkraften med fornybar energi.

Fortsatt utgjør kullkraft den klart største andelen av landets energiforsyning, men på kort tid har det også skjedd svært mye innen utbygging av fornybar energi.

– Kina er nå verdensledende på fornybar energi, både når det gjelder produksjon og bruk av fornybar energi. Det er særlig innen energi fra sol og vind at Kina fører an.

Det sier Marius Korsnes som er forsker ved NTNU. Han har det siste tiåret studert utbyggingen av fornybar energi i Kina. Rett før jul kom han ut med boka «Wind and Solar Energy Transition in China».

Den kaster nytt lys over utviklingen av Kinas fornybare industri og styringsmetodene som myndighetene bruker.

Her er Marius Korsnes foren et solcelleanlegg under ett av sine studieopphold i Kina.
Her er Marius Korsnes foren et solcelleanlegg under ett av sine studieopphold i Kina.

Villig til å eksperimentere

Marius Korsnes har sett på hvilke faktorer som har gjort det mulig å bygge ut en ny energi så raskt. Dette gir også et bilde på hvordan endring styres strategisk i Kina.

Myndighetenes særegne styringsmåte gjør dem i stand til å orkestrere og styre innovasjon og utvikling innen vind- og solcelleanlegg.

– Noe som karakteriserer hele det kinesiske systemet er villigheten til å eksperimentere, sier Korsnes.

Myndighetene utvikler piloter innen et område og politikkutforming begynner ofte som et mindre eksperiment – som deretter blir skalert opp hvis eksperimentet viser seg å være fruktbart.

– Det er mange grunner til at kinesiske aktører ser ut til å lykkes med for eksempel sine vindindustrisatsinger. Jeg vil trekke fram hvordan kinesiske styresmakter har klart å legge til rette for læring, samtidig som de har unngått utbyggingsstopp som følge av overproduksjon eller som følge av at teknologien blir for dyr eller har for dårlig kvalitet, sier Marius Korsnes.

Han er postdoktor ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier ved NTNU og og leder forskningsområde 1 i forskningsprosjektet FME NTRANS, om Norges energi- og klimaomstilling.

I Norwegian Centre for Energy Transition Strategies (NTRANS) forsker de på energisystemets rolle i omstillingen til nullutslippssamfunnet.

Mange kinesere har fått bedre økonomi, derrmed har også forbruket gått opp.
Mange kinesere har fått bedre økonomi, derrmed har også forbruket gått opp.

God tilgang på strøm er symbol på utvikling

Industrien i Kina er i sterk vekst og landets strømforbruk har vokst enormt de siste 20 år.

– Landet har slitt med å holde tritt med etterspørselen etter strøm, fordi strømforbruket har økt veldig, veldig raskt. Satsing på industriutvikling og en raskt stigende vareproduksjon har økt behovet for strøm voldsomt, sier Korsnes.

– Det at mange kinesere har fått bedre økonomi, bidrar også til at forbruket går opp.

Korsnes understreker at kinesiske myndigheter er opptatt av at innbyggerne skal ha god tilgang på strøm.

– Strøm er en viktig bærebjelke i det moderne samfunnet, og strøm er symbol på utvikling. Det har vært og er en sentral målsetting for det kinesiske kommunistpartiet å gi folk tilgang på nok strøm – og på rimelig strøm.

Derfor subsidierer myndighetene elkraften slik at regningen til forbrukerne blir lav.

Også andre stormakter har sett viktigheten av strøm til folket; Sovjetunionens første leder Lenin hadde som ett av sine mantra: «Kommunisme = sovjetisk makt + elektrifisering av hele landet».

Shanghais nye bydel Pudong står som et symbol på landets sterke vekst. Og her trengs mye strøm for å drifte den nye bydelen.
Shanghais nye bydel Pudong står som et symbol på landets sterke vekst. Og her trengs mye strøm for å drifte den nye bydelen.

Utfordringer for strømnettet

Den økte produksjonen og forbruket har skapt store utfordringer for strømnettet som opprinnelig er rigget for et lavere strømforbruk og ikke minst rigget for en jevn strømtilførsel fra kullkraftverkene.

Med kraft fra sol og vind, varierer tilførselen ut fra værforhold og årstider.

– Kina har verdens største strømnett som de har oppgradert og bygd ut i rekordfart, sier Korsnes.

Utfordringene med strømnettet og hvordan myndighetene jobber med å tilpasse forholdene til den nye virkeligheten, er noe av det som han har studert i sitt siste forskningsprosjekt.

– Fornybar energi produserer jo kun strøm når vinden blåser eller sola skinner, så plutselig må strømnettet transformeres for å tilpasse seg ujevn leveranse av kraft. Dette er en enorm utfordring. Å legge til rette for å integrere tilførsel av fornybar energi i strømnettet, er også noe som vi i Europa sliter med, sier han.

Trenden med utleiesykler i storbyer som Beijing har skutt fart som en rakett. En utfordring som Kina nå må finne en løsning på, er den store mengden kasserte sykler som sykkelbølgen har ført med seg.
Trenden med utleiesykler i storbyer som Beijing har skutt fart som en rakett. En utfordring som Kina nå må finne en løsning på, er den store mengden kasserte sykler som sykkelbølgen har ført med seg.

Lover og regelverk tilpasses behovet

Og hvordan løser Kina disse utfordringene?

– Gjennom måten de greier å implementere politikken på; myndighetene tar tak i utfordringer og problemer og finner løsninger ved å bruke både formelle og uformelle virkemidler, forklarer Korsnes.

– Det handler om å legge til rette. Her er kinesiske myndigheter fleksible og de tilpasser regelverket underveis. De kan for eksempel sette inn en ny lov som er ganske uklart formulert, og så tilpasses lovreguleringer og paragrafer etter hvert. Det er på mange vis praktisk og effektivt.

SOL: Industrien vokste fram av seg selv

– Det er stor forskjell på hvordan de to fornybare energikildene sol og vind har vokst fram i Kina, og det er interessant å sammenligne hvordan landet har gått inn i disse på helt ulike måter, sier Marius Korsnes.

Han har hatt flere studie- og forskningsopphold i Kina, to i Beijing og ett i Shanghai. Da han ville se nærmere på utbyggingen av solcelleanlegg, førte researchen ham inn på andre veier enn han hadde sett for seg.

– Jeg hadde sett mange statistikker og lest mye om hvor stor vekst det var omkring solceller. Men da jeg begynte å snakke med eksperter på smarte og bærekraftige byer i Kina, hadde få hørt om nabolag eller bydeler som hadde installert solceller.

Ett av de gigantiske solcelleanleggene er utformet som en panda, Kinas nasjonalsymbol.
Ett av de gigantiske solcelleanleggene er utformet som en panda, Kinas nasjonalsymbol.

Det viste seg at mange av solcelleanleggene som var bygd, var store anlegg som lå langt unna de smarte bydelene som var under etablering i millionbyer som Beijing og Shanghai. Dette bidro også til at problemene med strømoverføring ble forsterket.

Fra rundt 2016 ble det derfor fokusert på mer desentralisert utbygging av solkraft på hustak i mer rurale strøk, noe som også skapte lokal verdiskaping.

– Solcelleindustrien som vokste fram var ikke en bevisst og planlagt satsing fra myndighetenes side i starten. Den vokste fram ut fra at småskala aktører så en businessmulighet, uten at det var noen statlige støtteordninger som stimulerte til utviklingen. Dette var på begynnelsen av 2000-tallet.

Solindustrien tok av

Så kom finanskrisen i 2008. Da hadde solcelleindustrien blitt såpass stor at kinesiske sentralmyndigheter ville gå inn og sørge for at denne nye industrien ikke gikk under. Dermed overlevde den kinesiske solcelleindustrien de økonomiske rystelsene som fikk hele verden til å skjelve.

Fram til 2009 eksporterte Kina nesten alle solcellepanel som de produserte. Men etter hvert ble mer og mer installert på hjemmebane, og landet begynte å både produsere og bruke solenergi.

– Fra 2014 tok solindustrien av, og veksten har vært eksplosiv. Solkraftproduksjonen er nå nesten like stor som vindkraften, sier Korsnes.

– Den raske veksten skyldes i stor grad at myndighetene har klart å etablere gode støtteordninger. Samtidig som de har vært nødt til å finne en balanse slik at støtteordningene ikke blir for gode og at det bygges ut for mye på en gang. Og denne balansen ser det ut som de klarer.

Nå etableres solcellepanel også på landsbygda.
Nå etableres solcellepanel også på landsbygda.

VIND: Måtte bremse tempoet

På vindkraftsiden har det vært en helt annen utvikling enn den på solenergi. Vindkraftsatsingen startet med at Kina begynte å importere teknologien fra andre land, blant annet Danmark og Tyskland.

Litt etter litt tok Kina selv over produksjonen av vindkraftanlegg og -komponenter.

Landet begynte å interessere seg for vind allerede i 2002, men veksten startet for alvor i 2008.

– Derfra utviklet vindkraftindustrien seg raskt. Altfor raskt.

Fra 2011 måtte myndighetene redusere støtteordningene for å begrense utviklingen. Det var bygd for mange anlegg på kort tid og kraftnettet hadde ikke kapasitet til å ta i mot all strømmen fra vindkraft.

Vindboom

Da den landbasert vindindustrien var inne i en boom mellom 2008 og 2011 var det flere tegn på at utviklingen skjedde altfor raskt. Det ble blant annet lagd flere turbiner enn det ble solgt, og mange av turbinene ble ikke koblet til strømnettet.

Marius Korsnes ute i felt på et vindkraftanlegg.
Marius Korsnes ute i felt på et vindkraftanlegg.

Utbyggingen av vindkraft hadde i denne perioden blitt bestemt på lokalt nivå, med en maksimal prosjektgrense på 50 MW. Lokale myndigheter som ville ha mest mulig ut av den nye industrisatsingen, var «smarte» og godkjente flere prosjekt på 50 MW rett ved siden av hverandre.

Det førte at prosjektene i realiteten ble gedigne, noe som nasjonale myndigheter ikke hadde forutsett.

Utbygging av strømnettet reguleres på nasjonalt nivå, og strømnettet var dermed ikke dimensjonert til å ta imot så mye strøm på en gang. Mange av turbinene fikk dermed ikke levert den strømmen de produserte.

I 2011 bestemte sentralmyndighetene derfor at godkjenning av nye prosjekt måtte gjennom NDRC (Den nasjonale kommisjon for utvikling og reform). Dette førte til redusert vekst i vindkraftutbyggingen.

Kvalitet framfor kvantitet

For å unngå situasjoner med overkapasitet og dårlig fungerende turbiner endret også styresmaktene kriteriene for hvem som kunne vinne anbud. Tidligere hadde pris vært et viktig kriterium, nå ble i stedet erfaring, grad av lokalproduserte deler og tekniske planer viktige kriterier.

– Dette er noen av tiltakene som gjorde at fokuset endret seg fra å produsere størst mulig kvantitet til å fokusere på kvalitet. Disse eksemplene viser at de kinesiske styresmaktene har en fleksibel og eksperimentell tilnærming til utforming og innføring av politikk, sier Marius Korsnes.

– Det å ta risiko, samtidig som en tenker langsiktig og sørger for en fleksibel tilpasning av politikk, er kvaliteter som kan føre til at bærekraftige løsninger for framtiden nåes raskere.

Mange av verdens største vindturbinselskap er nå kinesiske.

Størsteparten av Kinas vindkraftkapasitet er landbasert, men vindkraft til havs er en prioritert næring i vekst.

Vindkraft til havs er raskt voksende. Her fra Rudong.
Vindkraft til havs er raskt voksende. Her fra Rudong.

Utbygging av vindkraft i Kina:

  • I starten av 2016 hadde Kina hele 145 000 megawatt (MW) installert vindkraft, noe som er 3000 MW mer enn alle de 28 EU-landene til sammen.
  • Dette til tross for at Kina startet utbyggingen av vindkraft omlag 30 år senere enn de første EU-landene.

Kilde: Korsnes, Marius. (2016)

Fornybarsatsing som resultat av finanskrise

Etter finanskrisen ble fornybar industri en strategisk viktig industri for Kina, og i dag får satsing på fornybar energi stor statlig støtte.

– Det man ser i Kina nå er en stor strategisk, statlig satsing på fornybar energi. Staten legger til rette for innovasjon innen fornybart, sier Korsnes og legger til:

– Det ligner litt på den norske satsingen på oljeindustri på 70-tallet. Men i Norge virker det som vi har glemt litt å støtte utvikling og innovasjon med tanke på fremtidens energi.

VANN: Verdens største demning

Vannkraft utgjør såpass mye som 18 prosent av Kinas samlede strømproduksjon.

Den store andelen vannkraft skyldes ikke minst Maos iver etter å bygge ut vannkraft. Han hadde blant annet en drøm om å anlegge verdens største demning. Den ble riktignok ferdigstilt først 30 år etter Maos død, men «The Three Gorges dam» over Yangtze-elva er nå verdens største demning og leverer store menger kraft.

Slik var fordelingen av kraftproduksjon i Kina i 2018:

  • 69 prosent kull, olje og gass
  • 18 prosent vannkraft
  • 5 prosent vind
  • 2,5 prosent sol
  • 1,5 prosent biomasse
  • 4 prosent kjernekraft
Statistikk over Kinas energimiks i 2018 fra China Energy Portal.
Statistikk over Kinas energimiks i 2018 fra China Energy Portal.

KULL: Får indirekte subsidier

Selv om fornybar energi vokser raskt, utgjør kullkraft altså fortsatt 69 prosent av landets kraftproduksjon.

Lokale myndigheter ønsker ofte å støtte kullkraft fordi det gir stabil inntekt og gode skatteinntekter til kommunene eller byen/landsbyen. Kull nyter også fortsatt godt av indirekte subsidieordninger som fordelaktige avtaler for strømproduksjon og strømleveranser.

Illustrasjonen viser fordelingen av fornybar energi, fossil energi og atomkraft i Norge, EU og USA.
Illustrasjonen viser fordelingen av fornybar energi, fossil energi og atomkraft i Norge, EU og USA.

Marius Korsnes understreker at mye av strømproduksjonen i Kina, ikke minst den fra kull, brukes til industri og vareproduksjon og at mye av utslippene er såkalt «eksporterte utslipp». Det vil si at kraft brukes for å produsere varer som går til eksport.

– Vi i Vesten importerer mye varer fra Kina, så vi som forbrukere har også et ansvar og en mulighet for påvirkning. Vi kan for eksempel stille krav om at varene skal være produsert med fornybar industri, sier Korsnes.

Referanser:

Marius Korsnes: Wind and Solar Energy Transition in China. Routledge, 2019. Sammendrag.

Marius Korsnes: Kina tar vinden i bruk. Artikkel i nettmagasinet Energi og Klima, Norsk klimastiftelse, 2016.

Kinas grønne revolusjon. Hva skjer på klima- og energifeltet i Kina – og hvorfor? Rapport nr. 04/2016, Klimastiftelsen.