Frosne fingre vitner om at du egentlig er for kald. Ta på mer klær og skru opp varmen.
Frosne fingre vitner om at du egentlig er for kald. Ta på mer klær og skru opp varmen.

Det kan være helse­skadelig å ha det for kaldt inne

Eldre bør holde minst ett rom i huset på minst 24 grader, råder professor emeritus James Mercer.

Vi i Norge liker å gå i t-skjorte inne, selv midt på vinteren. Og inntil ganske nylig har strømprisene vært lave nok til at de fleste av oss har kunnet det.

Nå er imidlertid mye i endring. Energikrise i Europa og perioder med skyhøye strømpriser her hjemme har fått mange til å vurdere å senke temperaturen i stua.

Men er det lurt for helsa?

Dersom du er ung og frisk, kan du antagelig takle et litt kaldt hus. Men eldre eller andre personer med risiko for hjertesykdom bør nok holde temperaturen høyere i visse rom, råder forskere.

Du kan lese forskernes liste av råd lenger nede i saken.

Farlig vinter

Sannheten er at vi ikke vet helt sikkert hvordan innetemperatur påvirker helsa, forteller Johan Øvrevik, fagdirektør for forskning på Område for klima og miljø i Folkehelseinstituttet og professor ved Universitetet i Oslo.

Men det finnes en god del hint som peker i retning av at lav innetemperaturen faktisk har en innvirkning på helsa.

Et av dem er paradokset rundt fenomenet vi kaller vinteroverdødelighet.

Influensa og hjertesykdom

Det dør rett og slett flere folk om vinteren enn om sommeren.

Noen av disse dødsfallene skyldes økt dødelighet av influensa i vintersesongen. Her er det god grunn til å tro at temperaturen spiller inn, sier Øvrevik.

Den tørre, kalde vinterlufta kan virke hemmende på immunforsvaret.

– Når du puster i kald luft, får du mindre blodgjennomstrømming i nesen, og dermed færre immunceller som kan bekjempe infeksjoner, sier han.

Den tørre lufta kan også tørke ut slimhinnene, noe som også bidrar til at du lettere smittes av virus. Dessuten ser det ut til at virus som influensa og SARS-CoV-2 å overleve lenger i tørr luft, slik at smitterisikoen øker.

Influensa forklarer imidlertid bare en mindre del av vinterdødeligheten. En annen betydelig årsak, er hjerte- og karsykdommer.

Nord-sør-paradoks

– De fleste som dør av hjertesykdom i Norge, er over 65 år. Gjennomsnittlig dør 1.800 personer i sommermåneder som juni, mens tallet for januar er hele 2.500, sier James Mercer, professor emeritus ved Norges arktiske universitet UiT.

Han har interessert seg for dette fenomenet i flere tiår.

Slik vinteroverdødelighet er godt kjent i hele Europa. Men det paradoksale er at problemet ikke rammer hardest der vinteren er kaldest. Tvert imot.

– Forskjellen i dødelighet mellom sommer og vinter er minst i Norge, Finland og de andre skandinaviske landene. Den er størst i søreuropeiske land som Malta, Portugal og Kypros, der vintrene er milde.

Dette kan tyde på at innetemperaturen har noe å si, mener både Mercer og Øvrevik.

Sammenlignet hus i Tromsø og Dublin

Det handler antagelig om husstandard.

Norske hus er generelt bygd for å holde kulda ute. De er godt isolert og har effektive oppvarmingssystemer, som varmekabler på badet.

Mercer gjorde for noen år siden en studie av innetemperaturen i hjemmene til eldre mennesker i Tromsø og Dublin i Irland.

Det ble installert temperaturmålere i alle oppholdsrommene i 25 hus i hver by. Målerne registrerte temperaturen annenhver time hele året.

Resultatene viste store forskjeller.

Søte hus i Dublin. Men trolig holder de langt lavere innetemperatur enn hus i Norge.
Søte hus i Dublin. Men trolig holder de langt lavere innetemperatur enn hus i Norge.

13 grader på badet

– I Tromsø var temperaturen i stua 22 til 23 grader hele året, mens i Dublin var den i snitt 20 grader, sier Mercer.

Og i flere av de andre rommet var det betydelig verre.

– I de irske kjøkkenene lå temperaturen helt nede i 15 til 16 grader om vinteren. Badene i Tromsø holdt 23 til 24 grader, mens i Dublin var baderomstemperaturen så lav som 13 grader om vinteren.

I Norge holdt innetemperaturene seg ganske konstante igjennom året, mens det var stor variasjon mellom sommer og vinter i Irland.

Unntaket var soverommet. Der holdt soverommene i Tromsø rundt 14 grader, mens temperaturen var 16 til 17 grader i Dublin.

– Nordmenn liker å sove med åpent vindu og har bra sengeklær. I Irland er det motsatt, sier Mercer.

Flere tegn peker mot inneklima

Vi vet ikke sikkert om det er slike forhold som gjør at vinterdødeligheten er betydelig høyere i Irland og mange andre europeiske land enn i Skandinavia. Men flere spor peker den veien, i tillegg til ulikheten i vinterdødelighet i ulike land.

På 1950-tallet skjedde det for eksempel en stor endring i oppvarmingen av boliger i Storbritannia og Irland, forteller Mercer.

– De begynte med sentralvarme i husene. Og det hadde stor innvirkning på dødeligheten.

En annen indikasjon er befolkningen i en av verdens kaldeste byer, Jakutsk i Sibir, mener Mercer.

Den har ekstremt lave utetemperaturer store deler av året, og gjennomsnittstemperaturen i januar er under 40 minusgrader. Likevel har innbyggerne nærmest ingen økning i hjertedød om vinteren.

De har derimot behagelige innetemperaturer og er svært flinke til å kle seg godt når de skal ut.

Gjelder mest for de over 65

Det er først og fremst eldre mennesker som får større risiko for død når kulda setter inn. Det kan ha fysiologiske forklaringer.

Når vi eldes, skjer det forandringer i kroppen som gjør det vanskeligere å takle lave temperaturer, sier Mercer.

– Vi har redusert stoffskifte og muskelmasse, og mange har mindre kroppsfett. Dessuten er vi ofte mindre aktive og har redusert evne til å skjelve. En del eldre har også mindre følsomhet for kulde. De merker ikke så godt at de blir kalde.

Mercer har også forskningsresultater som viser at eldre har litt lavere hudtemperatur en yngre. Og i forsøk der hender og føtter kjøles ned kontrollert over en kort periode, bruker eldre lengre tid for å få igjen varmen.

Blodtrykk og kolesterol

Samtidig skjer andre endringer som øker risikoen for hjertesykdom.

Blodtrykket blir høyere, og nivåene av kolesterol og triglyserider i blodet øker. Forskning har vist at disse risikofaktorene varierer igjennom sesongen og er verst om vinteren.

– Når du fryser, vil blodårene i hudoverflaten, særlig i bein og armer, trekke seg sammen for å holde på varmen i de viktige indre organene, forklarer Øvrevik fra Folkehelseinstituttet.

Da får også blodet har mindre plass å oppholde seg på, og blodtrykket vil stige.

En japanske studie fra 2019 viste nettopp at lave innetemperaturer ga høyere blodtrykk, særlig hos eldre menn. Har du høyt blodtrykk fra før, kan dette kanskje være dråpen som skal til for at det skal skje noe alvorlig med hjertet.

– Bekymringsfullt

De to forskerne ønsker ikke å skremme noen.

– De fleste yngre, friske mennesker vil tåle lave innetemperaturer greit, sier Øvrevik

Når det gjelder eldre, er saken en annen. Her er det greit å være obs på at for lav innetemperatur kan være uheldig, særlig om den kommer under 18 grader. Eldre mennesker og personer med hjertekarsykdom bør derfor passe på å ikke ha det for kaldt inne.

– Man kan tenke seg at en del minstepensjonister vurderer å ha det kaldt for å spare strøm. Det er litt bekymringsfullt, sier han.

Mercer synes generelt det er en god ide å spare litt energibruk ved å senke temperaturene litt i norske hjem. Men ikke for mye.

Han redd at for mye strømsparing kan gjøre Norge mer likt Irland og de andre landene med større forskjeller i dødelighet mellom sommer og vinter. Det er ikke ønskelig.

Råd til eldre – og ett til yngre som skal ut i kulda

Mercer presenterte nylig noen klare råd til eldre, i en brosjyre i samarbeid med organisasjonen Lions Club i Varanger:

  • Skaff deg et termometer inne. Det kan være en bra pekepinn.
  • Hvis du føler deg kald, så er det kaldt, uansett hva gradestokken viser. Kle på deg og skru opp varmen.
  • Hold minst ett rom i huset – for eksempel stua – skikkelig varmt. Gjerne 24 grader eller mer
  • Hold høy temperatur på badet, der du ofte er lettkledd.
  • Ha det gjerne kjølig på soverommet, men sørg for å ha gode, varme sengeklær.
  • Hold deg litt i bevegelse. Det øker kroppstemperaturen og opprettholder muskelmassen.
  • Kle deg godt. Flere, tynne lag med klær er bedre enn ett tykt lag.
  • Spis varm mat og drikk varm drikke.
  • Unngå alkohol. En toddy kan oppleves som varmende, men fører i virkeligheten til at blodkarene åpnes så du taper varme.

Til slutt vil Mercer komme med et lite råd til unge også.

– Unngå å bruke snus og tobakk hvis du skal være ute i kulda. Nikotin har en evne til å utvide blodkarene, slik at du taper varme, for eksempel på hender og føtter.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS