Med informasjonen spektroskopien gir, kan man spare mye unødig sorteringsarbeid helt fra kaikant til prosessering. (Foto: Marius Fiskum)
Med informasjonen spektroskopien gir, kan man spare mye unødig sorteringsarbeid helt fra kaikant til prosessering. (Foto: Marius Fiskum)

Slik kan de se inn i fisken

Med sitt hyperspektrale kamera kan forskere fortelle hva som befinner seg under torskeskinnet – uten å måtte røre en kniv.

Published

– Vi jobber for at all fisk i fremtiden kan bli målt når den kommer på kaia, sier Nofima-forsker Karsten Heia.

Tidligere er teknologien brukt for å lete etter innvollsormen kveis. Nå utvikler forskerne målemetoder for blant annet blodinnhold og holdbarhet – uten å måtte gjøre mer enn å ta bilde av fisken.

Fra 3 til 216

Vanlige fargebilder er sammensatt av tre fargekanaler med rødt, grønt og blått lys, men med et spesiallaget kamera fra Norsk Elektrooptikk kan de ta bilder over hele 216 kanaler.

Kameraet kan også oppdage både synlig og infrarødt lys. Til sammen åpner dette for et spekter av ulike analyser – så lenge man vet hva man ser etter.

– Det kalles avbildende spektroskopi. Teknologien er utviklet for å gjøre målinger på fileter, blant annet finne blodmengde i fiskekjøttet og se etter kveis, sier Heia.

Tilpasset industrien fra start

Maskineriet er tilpasset en samlebåndsfart på 40 centimeter per sekund. Med andre ord en gjennomsnittlig torsk i sekundet.

– Det er dette som er hastigheten på filetanlegg i dag, og det har vært viktig for oss å ha med reelle arbeidsforhold fra begynnelsen av.

Med informasjonen spektroskopien gir, kan man spare mye unødig sorteringsarbeid helt fra kaikant til prosessering.

– Hvis man kan sortere ut fisk som ikke er egnet for filetproduksjon, kan man utnytte kapasiteten på fileteringsanlegget langt bedre, sier Heia.

– Hvis man kan sortere ut fisk som ikke er egnet for filetproduksjon kan man utnytte kapasiteten på fileteringsanlegget langt bedre, sier Karsten Heia. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima)
– Hvis man kan sortere ut fisk som ikke er egnet for filetproduksjon kan man utnytte kapasiteten på fileteringsanlegget langt bedre, sier Karsten Heia. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen, Nofima)

Både hvit og rød fisk

Forskningsprosjektet på torsk og laks ble startet opp for ett år siden, med finansiering fra Regionalt forskningsfond Nord.

– I det videre arbeidet skal vi ta det vi har lært om hvit fisk og bruke det på rød fisk, sier Heia.

Det er særlig problematikk relatert til melaninflekker som er av interesse for laksenæringen.

– Enkelte produsenter av røykelaks kjøper inn opp mot 20 prosent mer laks enn nødvendig for å kompensere for fisk som under filetering viser seg å måtte trimmes for blod og melaninflekker. Kan de unngå dette, vil de spare mye penger.

Holdbarhet

Nå jobber Nofima-forskerne med utstyrsleverandøren Marel, som leverer maskiner til blant annet fiskeindustrien. Målet er å utvikle en kommersiell løsning for at sortering av hvitfiskfilet, basert på bilder som avslører kvalitetsfeil som kveis, blod, svarthinne og spalting, kan bli en del av filetproduksjonen.

Det å vurdere fiskens holdbarhet med spektroskopi er en reell mulighet, men var ikke en del av dette prosjektet.

– Men muligheten er der. Gjennom lagringsforløpet endres nemlig formen på proteiner i blodet. Blod oksideres, og sammensetningen av informasjon vi får fra bildene, kan gi forhandlere informasjon om hvor lenge de kan forvente at fisken er holdbar, med nøyaktighet på pluss-minus én dag, sier Heia.