Ifølge svenske forskere kunne det like godt vært elbilen som tok over.

Hadde strømnettet i USA blitt etablert 15 til 20 år tidligere, kunne det ha ført til at flertallet av produsentene foretrakk elektriske kjøretøy.

– Det er en vanlig oppfatning at de tidlige elbilene var teknisk dårligere og dyrere. Vi mener dette ikke stemmer. Elbiler var dyrere, men de var ikke dyrere med tanke på ytelse. I tillegg var den gjennomsnittlige rekkevidden overraskende god fordi tidlige biler var lette og relativt små, sier Josef Taalbi, forsker i økonomisk historie ved Lunds universitet i en pressemelding.

Den nye studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature Energy.

Elbiler var billigere

Taalbi og kollegaene hans brukte informasjon om mer enn 36.000 amerikanske personbilmodeller i årene mellom 1895 og 1942.

De fant ut at elbiler faktisk var billigere å kjøre på 1920-tallet enn bensinbiler, takket være billig strøm.

Så hvorfor ble de tidligere elbilene utkonkurrert av bensinbilene?

USA hadde ikke nok av den billige strømmen, viser det seg.

Utbygging av strømnettet tok for lang tid

Utbyggingen av strømnettet tok for lang tid, konkluderer forskerne.

Noe av problemet var at strømmarkedet for husholdninger ikke var spesielt lønnsomt for private strømprodusenter, forteller de.

Det var først da Franklin Roosevelt satte i gang med sin New Deal på 1930-tallet, at et universelt strømnett ble realisert over hele USA.

Men det var flere tiår for sent for elbilen.

Den første elbilen

Den første elbilen ble bygget allerede på begynnelsen av 1800-tallet.

Den ble derimot ikke særlig praktisk før på 1880-tallet, ifølge det amerikanske energidepartementet.

Helt på slutten av det samme århundre ble den første virkelig brukbare elbilen laget. Og folk likte den.

Sammenlignet med bensinbiler og dampdrevne biler, ble elbilene sett på som stillegående og lettkjørte. De slapp heller ikke ut illeluktende eksos. Den ble raskt veldig populær i byene og blant kvinner.

Fords masseproduksjon kom i veien

Thomas Edison, som er en av verdens store oppfinnere, mente at elektriske kjøretøy var overlegne og ønsket å gjøre dem enda bedre. Til og med Henry Ford bygget en elektrisk bil rundt 1914.

På den tiden var elbilene på sitt mest populære, og de sto for cirka en tredjedel av bilsalget i USA.

Men det var også Henry Ford som sørget for å utkonkurrere den populære elektriske bilen. Med sin masseproduserte Model T, som gikk på bensin, halverte han prisen på bilene.

Og folk kjøpte heller en T-Ford framfor en elbil.

Vanskelig å snu

I 1935 var så å si alle elektriske kjøretøy borte.

Bensinstasjoner var blitt mer vanlig enn ladestasjoner, og bensinmotoren var kommet for å bli.

Selv om strømnettet endelig ble utvidet på 1930-tallet, var det allerede for sent.

– Så tidlig som på 1910-tallet hadde industrien vært låst til et teknologivalg som var vanskelig å endre, sier Josef Taalbi i pressemeldingen.

Elbilen ble en luksusbil

Taalbi og kollegaene hans spekulerer i hvilke andre ting som kan ha spilt inn i konkurransen mellom elbiler og bensinbiler.

I tillegg til at elbilen ble sett på som en kvinnebil, ble den også stemplet som luksusbil, ifølge forskerne. Bensinbilen appellerte mest til mannlige sjåfører.

Elbilene fikk aldri en større rekkevidde enn 40 kilometer, og de gikk ikke særlig fort.

Nøyaktig i hvilken grad dette bidro til at produsentene gikk for bensinbilen, kan ikke forskerne si noe om. I hvert fall ikke ut fra undersøkelsene de har gjort. Men det kan tenkes at elbilene ble satt inn i en luksusnisje fordi de var begrenset til byene, mener de.

Hvorfor ble ikke elbilen større i byene?

Hva ville skjedd hvis strømnettet hadde vært på plass tidligere?

– Ifølge våre modeller ville et flertall av bilprodusentene valgt å produsere elbiler, spesielt i urbane strøk.

Bensinbiler var bedre som turbil, altså bilen du kjører hvis du skal på langtur.

Og det var fortsatt andre hindringer for elbiler, som for eksempel at den gikk sakte.

– Det mest sannsynlige utfallet dersom strømnettet hadde vært på plass tidligere, er et dobbelttransportsystem der elbilen kunne fungert som et pålitelig transportmiddel i bymiljøer, mens bensinbilen hadde store fordeler som turbil, forteller Josef Taalbi.

Kunne spart verden for mye CO2

I lys av klimakrisen mener forskerne at resultatene deres underbygger tanken om at store investeringer i infrastruktur er avgjørende for å oppnå bærekraftige transport- og energisystemer.

Et skifte fra elbiler hadde betydd en reduksjon i CO2-utslipp på nærmere 20 millioner tonn bare i 1920, estimerer forskerne.

Dette gjelder ikke bare elbiler, men også andre fornybare energiteknologier, ifølge dem.

– Mangel på infrastruktur eller andre tiltak som blir forsinket, er ikke bare med på å hindre at alternative teknologier kommer i bruk, men det kan også styrke eksisterende teknologier, sier Josef Taalbi.

Han understreker at det ikke alltid er den beste teknologien som blir den dominerende.

Kunne fått store konsekvenser for utviklingen av batterier

Mads Greaker er professor i samfunnsøkonomi ved OsloMet og har tidligere forsket på hva manglende satsning på ladestasjoner kan få for elbiler.

Han har tatt en rask kikk på den svenske studien.

Det Greaker lurer på – og som forskerne bak studien ikke kan vite – er om utviklingen av batterier kunne ha gått raskere.

– Dersom elektrisitet hadde vært mer tilgjengelig på starten av 1900-tallet og dermed bidratt til at flere produserte elbiler, ville det har ført til den samme utviklingen for batterier som vi ser i dag, allerede på starten av 1900-tallet? spør han.

– Hvis svaret er ja, er det veldig fascinerende å tenke på.

– Verden ville kanskje sett helt annerledes ut, uten den avhengigheten av olje som har preget så mye av 1900-tallet, skriver Greaker i en epost til forskning.no.

Referanse:

Josef Taalbi og Hana Nielsen: The role of energy infrastructure in shaping early adoption of electric and gasoline cars. Nature Energy. Oktober 2021.