Axel West Pedersen satt i Pensjonsutvalget som i 2022 så på pensjonsreformen fra 2011. Utvalget mente at reformen var nødvendig og at den i det store og hele fungerer som den skal.(Foto: OsloMet)
Skal «sliterne» få bedre pensjon? Forsker er skeptisk
– Dette vil bli ømtålig både politisk og på andre måter, sier pensjonsforsker Axel West Pedersen.
BårdAmundsenJOURNALIST
Siw EllenJakobsenJOURNALIST
Publisert
Professoren har sett nærmere på forslaget som Knut Røed, Erik Hernæs og Øystein Hernæs ved Frischsenteret (UiO) kommer med om endring i pensjonssystemet.
Problemet med dagens pensjonsordning, er at det er de med godt betalte jobber og høy utdannelse som får de største fordelene, ifølge Frisch-forskerne.
De ser derfor for seg et system der ansatte i noen yrker, altså folk som i gjennomsnitt lever kortere enn andre og koster samfunnet mindre i samlet pensjon, får bedre pensjoner. Det skal de kunne få helt uavhengig av når de forlater arbeidslivet.
– De tre viser oss på en overbevisende måte hvordan de yrkesgruppene som må antas å ha størst problemer med å forlenge yrkeslivet etter 62 år, samtidig gjennomgående har lave livsløpslønninger, skriver Pedersen i en kommentar til forskning.no.
– Mine innvendinger til forslaget de tre kommer med, er derfor mer praktiske og politiske enn de er prinsipielle.
Axel West Pedersen mener at å prioritere visse yrkesgrupper gjennom en løsning med bedre pensjon, slik de tre foreslår, reiser for mange kompliserte spørsmål.
Forskeren ved velferdsforskningsinstituttet NOVA på universitetet OsloMet har store problemer med å se for seg at dette skal kunne la seg gjøre politisk.
Han tror det vil by på store utfordringer å lage et mer eller mindre fingradert system som peker ut visse yrkesgrupper med rett til bedre pensjonsopptjening, slik de tre forskerne foreslår.
– Dette vil bli ømtålig både politisk og på andre måter.
– Skal for eksempel hovmestere, kelnere og kokker behandles likt eller fordeles på hver sin gruppe? Og hva med en eventuell differensiering etter kjønn?
En annen og mer prinsipiell innvending fra Pedersen mot løsningen, handler om at forslaget ikke tar hensyn til at det innen alle yrkesgrupper finnes mange som av ulike grunner har svakere muligheter til å jobbe lenger enn yrkesfellene.
Overbevisende dokumentasjon
NOVA-professoren understreker at Erik Hernæs, Øystein Hernæs og Knut Røed har skrevet en meget lesverdig artikkel i tidsskriftet Søkelys på arbeidslivet. Og at innspillene deres uansett er nyttige i debatten om konsekvensene av pensjonsreformen som trådte i kraft fra 2011.
– De gamle AFP-ordningene ga sterke insentiver til å forlate arbeidsmarkedet tidlig. Nå har vi altså fått et nytt og fleksibelt pensjonssystem der det er den enkelte selv som betaler for sitt valg av avgangstidspunkt fra arbeidslivet.
– Et system hvor hensikten er å få så mange som mulig til å stå lenger i arbeid.
Pedersen mener de tre forskerne på en overbevisende måte dokumenterer hvordan muligheten til å jobbe lenger varierer mellom yrkesgrupper. Og dermed at det varierer hvordan folk kan respondere på de sterke økonomiske insentivene til å jobbe lenger som det nye pensjonssystemet gir.
– Det er ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved denne problembeskrivelsen, sier Pedersen.
Annonse
– Jeg mener likevel at det finnes bedre og ikke minst mer politisk realistiske løsninger på disse problemene.
En mer realistisk løsning?
«Sliterordningen» som stortingsflertallet ble enige om i vår, vil gi et livslangt påslag på pensjonen på 0,25G (31.000 kroner i 2024) for den som går av 62 år gammel.
Pedersen ser at denne ordningen åpenbart kan svekke de økonomiske insentivene til å jobbe lenger. Men han mener at effekten er langt svakere enn i den gamle AFP-ordningen og neppe stor nok til å skape bekymring for yrkesdeltagelsen blant de eldre.
– I tillegg er fordelingsvirkningen god.
– Ordningen vil tilgodese alle som har problemer med å forlenge yrkeslivet. Uansett om dette kan knyttes til trekk ved yrket som sådan eller til mer individuelle forhold.
Om vi ønsker å dempe tendensen til økt økonomisk ulikhet i alderdommen enda mer, så nevner både Frischsenter-forskerne og NOVA-professoren at selve opptjeningsprofilen i pensjonssystemet kan endres, slik at den blir mer lavtlønnsvennlig.
Én mulighet her er å senke taket for opptjening av pensjon i folketrygden. I dag er dette taket satt til 7,1 G, noe som i 2024 tilsvarer en inntekt på cirka 880.000 kroner.
Denne artikkelen inngår i et redaksjonelt prosjekt om privatøkonomi som er støttet av Finansmarkedsfondet. Forskning.no har full redaksjonell frihet i prosjektet.
