Kjøttmeis er sosiale, og tar gjerne etter hverandre når det gjelder nye måter å få tak i mat på. (Foto: Colourbox)
Kjøttmeis er sosiale, og tar gjerne etter hverandre når det gjelder nye måter å få tak i mat på. (Foto: Colourbox)

Fugler lærer triks av hverandre

Kjøttmeisen er konform, og foretrekker å gjøre som resten av flokken. Ny kunnskap blir til varige tradisjoner.

Fugler holder seg til lokale tradisjoner, og viderefører dem til neste generasjon.

Ny kunnskap spres gjennom sosiale nettverk, og snart gjør alle som fugler flest i flokken. Det fant de ut, forskerne som studerte hvordan kjøttmeiser lærer av hverandre.

– Ville meiser kan ha tradisjoner. Dette ser ut til delvis å skyldes konformitet, fuglene foretrekker å kopiere flertallet, sier Lucy Aplin ved Oxford University i England i en pressemelding.

Åpnet matboksen

Forskerne studerte kjøttmeisen (Parus major) i England, en fugl som også er vanlig i Norge.

I åtte ville flokker fanget de to hanner i hver flokk. Hannene fra fem av flokkene fikk opplæring i en ny måte å skaffe seg mat på, hannene fra de tre siste flokkene lærte ingenting.

Kjøttmeisene ble lært opp til å få tak i mat gjennom å skyve opp en luke, enten til høyre eller til venstre. Bak luka lå en fristelse i form av en insektlarve.

Deretter plasserte forskerne lignende bokser i fuglenes naturlige miljø, og slapp fuglene fri så de ble gjenforent med flokken.

Lyttet til læremester

For meisen fra de tre flokkene som ikke hadde noen å ape etter, tok det tid å skjønne hvordan luka kunne åpnes og de kunne nå den deilige insektlarven.

Mens de som hadde læremestere blant seg, lærte det kjapt.

Snart hadde to hanner lært sju av ti fugler i en flokk på 75-100 fugler å åpne luka på sin måte.

Og selv om luka kunne skyves både mot høyre og mot venstre, var det lærerens metode som ble foretrukket.

Effekten ble forsterket over tid. Jo flere fugler som brukte den samme metoden for å nå matfatet, desto flere ble det som tok den til seg. Etter fire uker hadde flesteparten av fuglene i flokken tilpasset seg én løsning.

Gruppe framfor individ

Også etterkommerne fortsatte å åpne samme vei som forfedrene, to generasjoner seinere.

Etter ni måneder var det bare 40 prosent gjenlevende fra den opprinnelige generasjonen. Likevel gjorde flokken det samme som den «alltid» hadde gjort, selv når enkeltfugler oppdaget at den ene måten fungerte like bra som den andre.

Men fugler som flyttet til en annen flokk, tilpasset seg raskt en ny metode. Hadde de tidligere foretrukket åpning mot høyre, så åpnet de nå mot venstre dersom flertallet av naboene så ut til å synes at det var beste vei til matfatet. Dette viser hvor tilpasningsdyktige kjøttmeiser er, mener forskerne.

– Det er som om egen personlig erfaring blir overstyrt av flertallets oppførsel, sier Aplin.

Fuglekultur

For sosiale dyr, som mennesket, har kulturell tilpasning vært viktig for utviklingen av komplekse samfunn. Også fugler er sosiale.

En fordel ved å lære av andre, er at nye oppfinnelser tas raskt i bruk og kommer mange til nytte. Men de fleste studier av sosial læring er av dyr i fangenskap.

Forskerne fra Storbritannia, Canada og Australia hevder å være de første som har vist denne oppførselen blant ville dyr som ikke er pattedyr.

De benyttet seg av elektroniske målere på fugl og kasse. Slik kunne de analysere hvilken fugl som brukte hvilken metode.

Kjøttmeisen, en oppfinnsom og sosial type, er perfekt når de skal studere slik «fuglekultur», mener forskerne.

 

Referanse:

Aplin, L. M. m.fl.: Experimentally induced innovations lead to persistent culture via conformity in wild birds. Nature letter, 3. desember 2014.

Powered by Labrador CMS