Inne blant trailere, anleggsmaskineri og lydanlegg bråker det nemlig ofte så infernalsk at meisenes kjærlighetssanger står i fare for å drukne i lydsmørja. Det kan jo være temmelig katastrofalt når sangen er ett av de viktigste virkemidlene i jakta på en passende partner.

Men bymeisene er ikke tapt bak ei vogn. I stedet ser det rett og slett ut til at de har lært seg å synge med de lysere tonene i stemmen, slik at sangen fremdeles høres igjennom teppet av lavfrekvent støy.

Nederlandske sangere

- Vi undersøkte en populasjon av kjøttmeiser i Leiden, og fant ut at de som bodde i de mest bråkete nabolagene, hadde den mest høyfrekvente sangen, skriver Hans Slabbekoorn og Margriet Peet fra Leiden University i Nederland.

Man kan selvfølgelig ikke utelukke at det er genetiske ulikheter som gjør at fuglene synger forskjellig, og at de som har høyfrekvent sang har valgt territorium ut ifra stemmen. Men det tviler forskerne på. Man vet nemlig fra før at kjøttmeisene lærer seg å synge sin spesielle låt, og dessuten blir territoriene stadig forskjøvet etter sammenstøt med naboene.

Også til skogsbruk

Dette er første gangen noen har påvist at menneskeskapte forandringer i miljøet påvirker villfuglenes kommunikasjonssignaler, mener forskerne. Men det er slett ikke første gang man har hørt at fugler har forandret stemmen etter omgivelsene.

- En del fugler, blant annet kjøttmeiser, som bor i tett skog, synger med lavere frekvens enn sine artsfrender i åpent lende, forteller professor Arne Moksnes fra Biologisk institutt ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Det er fordi lave lyder bærer mye lengre inne blant trærne.

Nå ser det altså ut til at meisen bruker denne egenskapen i møte med menneskeskapte omgivelser også.

To grupper

Den nederlandske undersøkelsen viser at kjøttmeisen er en fleksibel art, som vet å tilpasse seg sine nye nabolag. Men det er nok ikke alle arter som er like flinke.

Dette kan skape to grupper av fugler, de som kan forandre stemmen slik at sangen fremdeles kan høres over bybråket, og de som ikke klarer det, mener forskerne. Dette kan muligens forklare hvorfor kjøttmeis og svarttrost ser ut til å klare seg fint i Europeiske byer, mens andre arter forsvinner.

Referanse:

H. Slabbekoorn, M. Peet, Birds sing at a higher pitch in urban noise, Nature 424, 267.

Lenker:

BBC: Birds hit the high note in cities