Zoolog Petter Bøckman, som jobber på Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, sier at dette er mer hobbydyr enn kjæledyr.

– Det er ingen av dem som er egnet som klappedyr. Sammenlign dem mer med å ha akvariefisk enn kanin, sier Bøckman.

Han forklarer at enkelte av dyrene kan bli håndtamme, slik at de godtar å bli håndtert, men at ingen reptiler kommer til å sette pris på å bli klappet eller søke nærkontakt.

– Men krypdyr er kaldblodige dyr og liker kroppsvarme, så leopardgekkoen eller skjeggagamen kan du venne til å klatre på hånden din, sier han.  

Endret forskrift

Landbruksdepartementet har endret forskriften om forbud mot å innføre, omsette og holde eksotiske dyr. Fortsatt er det generelt forbudt å ha slike dyr, men 19 dyr er nå unntatt fra forbudet, så sant både de og foreldrene deres er født i fangenskap.

Bakgrunnen for lovendringen er nettopp hensyn til dyrevelferd. I Europa var det bare Norge og Island som hadde et slikt generelt forbud, og listen over tillatte dyr i Sverige er fortsatt mye lengre enn den norske.

– Det er fantastisk flotte dyr, som forteller deg noe helt annet om dyrs biologi enn hvis du har katt eller hund, som er veldig like deg selv. Dette er virkelig annerledes, sier den entusiastiske zoologen og museumslæreren.

• Les også: Fiskeøgle oppkalt etter Natur og Ungdom

Krever kunnskap

– Å holde disse dyrene er veldig annerledes enn pattedyr. Mange vet en del om å ha hund eller katt, men her må du lese deg opp først, så du vet hva du går til, sier Bøckman.

Han forteller at da forbudet ble innført i 1977, var det ikke noe internett, så kunnskapen var ikke lett tilgjengelig, men det har endret seg.

Det er ingen av dyrene som nå blir tillatt, som Bøckman vil advare mot. De er nøye valgt ut for å være ufarlige og med lav risiko for at det blir handlet med villfangede dyr.

– Dette skal være dyr som det er enkelt å tilby gode forhold. Det krever veldig mye mer å ha en hund, sier Bøckman.

Bøckman viser for eksempel til at krypdyr må ha et litt fuktig sted når de skal skifte ham.

– Det er ikke vanskelig, du må bare huske på det. Men du slipper å stå opp tidlig og lufte dem i snø og slaps, sier han.

– Skaffer du deg en skilpadde, så er ikke det som å skaffe seg en hund som du skal ha i 15 år, en skilpadde kan godt komme til å overleve deg, sier han.

• Les også: Fossiler av ny flygeøgle-art funnet i Sør-Amerika

Må lures til å tro maten er levende

Skilpadder er planteetere, men de andre på listen er jegere og rovdyr.

– Det er ikke bare å gå og kjøpe en slange og satse på at den kan spise gulrøtter, sier Bøckman.

Han forteller at for å mate en melkesnok, må du lure den til å tro at maten er levende, den bør altså ha riktig musekroppstemperatur og bevege seg.

– Melkesnok er et nydelig dyr, fantastisk vakkert, kanskje et av de vakreste dyrene å få tak i! stråler zoologen.

– Men det er ikke alle som er komfortable med å stikke en rotte på en pinne og late som om den er levende.

Skjeggagam er også enkel i matveien, ifølge zoologen. Den spiser levende insekter, som sirisser og melormer, og det selges på enhver dyrebutikk.

– Dyrebutikkene selger allerede alt du trenger, for de vet at mange har disse dyrene, sier Bøckman.

• Les også: Svaneøglen kan ha fløyet under vann

– Våre trelevende slektninger som roper til oss

Bøckman mener at forbudet har vært der så lenge fordi mange også har et anstrengt forhold til slanger.

– De og edderkopper er de eneste vi er redde for enten de er farlige eller ikke. Vi var trelevende, og da var disse to de eneste som virkelig var farlige, sier Bøckman.

Han forteller at hjernen fortsatt har et eget senter for å kjenne slanger og edderkopper og forstå dem som farlige. Og at det er det samme fenomenet som gjør at mange er fascinert av dem.

– Det er apemennesket i oss. Det gir en pirring i ryggraden. Dette er våre trelevende slektninger som roper til oss over noen millioner år, sier han.

Artikkelen ble først publisert på uniforum.uio.no.