En paleoartists rekonstruksjon av en flygeøgle

Fossiler av ny flygeøgle-art funnet i Sør-Amerika

Funnet gir ny innblikk i utviklingen av hjernen hos flygeøglene.

3.9 2016 04:00

For omtrent 180 millioner år siden så verden ganske annerledes ut. Insekter var store som bøker, tykke jungler dekket mye av landskapet og dinosaurene streifet på jorden. Sammen med dem levde flygeøglene.

Alle flygeøglene vi kjenner til i dag kan deles inn i to kategorier – de primitive med små kropper og lange haler, og de mindre primitive, som var større og hadde korte haler. Ifølge fossilene ser det ut som om begge typene var flinke til å fly.

Men hjernene deres har vært kjent kun fra noen få intakte fossiler, og fram til nå har man visst lite om hvordan de har utviklet seg. Det nye funnet i Argentina kan derimot kaste nytt lys på saken. Laura Codorniú og hennes forskerteam har nemlig funnet et fossil av en ny art flygeøgle med nesten perfekt bevart skalle. Denne kan vise utviklingen fra den primitive til den mindre primitive gruppen.

3D-bilder gir nye muligheter

Forskerne har tatt bilder av lag på lag av skallen med en CT-scanner som så er satt sammen for å lage et 3D-bilde. De har så brukt en PC til å studere små deler av innsiden av skallen og det indre øret for å få et sammensatt bilde av hvordan hjernen til den nye arten så ut.

I tillegg har de studert resten av skjelettet for å artsplassere den nøyaktig i livets tre.

Eldgammel hjerne

Den nye arten har fått det passende navnet Allkauren koi som betyr eldgammel hjerne. 

Forskerne fant ut at arten hadde trekk både fra de primitive og de mer utviklede øglene. Det kan tyde på at utviklingen av hjernen ikke har gått gradvis over hele hjernen, men heller at små biter av hjernen har utviklet seg av gangen.

Referanse:

Laura Codorniú, Paulina Carabajal A, Pol D, Unwin D, Rauhut OWM. A Jurassic pterosaur from Patagonia and the origin of the pterodactyloid neurocranium: PeerJ, august 2016, doi:

10.7717/peerj.2311. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse