Dobbeltgravid harepus

Tyske forskere har bekreftet en eldgammel mistanke. Europeisk brun hare har reproduktive superevner. - Veldig spesielt, mener norsk forsker.

Publisert
"Den såkalte sørharen blir befruktet både her og der. (Foto: Hans-Jörg Hellwig/ Wikimedia Commons. Se lisens."
"Den såkalte sørharen blir befruktet både her og der. (Foto: Hans-Jörg Hellwig/ Wikimedia Commons. Se lisens."

Tidligere studier av denne haren (Lepus europaeus) har vist forkortede intervaller mellom kullene.

Man har derfor antatt at den må ha en evne til å starte på en ny graviditet mens forrige kull fremdeles er i magen.

Hvordan det fysisk er mulig har ikke vært klart. Nå har tyske forskere ved Leibniz Insitutute for Zoologi and Wildlife Research (IZW) i Berlin klart å se den unike mekanismen med høyoppløste ultralydbilder og farskapstesting av hannharene.

Europeisk brun hare er også å finne hoppende rundt i norsk natur – i Østfold og Akershus. Her til lands kalles den sørhare.

De reproduktive superevnene som de nye funnene tyder på at den har, krever både fleksible embryoer og snedige sædceller.

Ett kull ut av livmor, og ett inn

Europeisk brun hare har rundt 42 dagers graviditet. I forsøket skjedde den nye befruktningen den 37. dagen. De nye embryoene utviklet seg først noen dager i egglederen.

Da livmoren ble ledig, og flyttet de inn dit for å vokse videre, ifølge ultralydbildene til forskerne.

Forskerne fant dessuten at det med det nye svangerskapet utviklet seg et helt nytt sett med et organ kalt det gule legemet.

Hunnharen kan bare få eggløsning når hun parer seg med en hann - da dannes det gule legemet ut fra posen som egget har ligget i, og begynner å produsere progesteron.

Mennesker har også dette organet i to uker etter eggløsning, og dersom egget blir befruktet, holder det seg aktivt i tre måneder.

Haren har dette under hele drektighetsperioden. At det dannet seg et nytt slikt organ tillegg til det som var der fra før, talte også for at det pågikk en dobbel graviditet, mener forskerne.

"Embryoer i egglederen, og nyfødt hareunge(Foto: Kathleen Rolleig, IZW)"
"Embryoer i egglederen, og nyfødt hareunge(Foto: Kathleen Rolleig, IZW)"

Snikende sædceller

Det forskerne slet med å få til å stemme, var at sædcellene i så fall måtte ha kommet seg gjennom en livmor full av ferdige hareunger, for å klare å befrukte de nye eggene som lå oppe i egglederen.

Ved å farskapsteste hannene, mener de imidlertid at det er det som må ha skjedd.

- Ved å bruke ulike hanner som fedre, avslørte gentester at sæden må ha passert gjennom livmoren, med det full utviklede kullet inni, sier Kathleen Roellig.

Hun er forsker og veterinær ved IZW og uttaler seg i en pressemelding fra Forschungsverbund Berlin e.V (FVB).

Funnene tyder på at hunnharene kan føde opptil en tredel flere avkom per fruktbarhetssesong med denne evnen til dobbelgraviditet, mener forskerne.

- Derfor tror vi at superunnfangelse kan være en evolusjonsmessig tilpasning for å øke reproduksjonssuksessen, sier Rollieg i pressemeldingen.

- 4.0-versjonen av reproduksjon

- På en skala over spennende ting, får dette sju av ti, sier Petter Bøckmann, zoolog ved Naturhistorisk museum i Oslo.

- Det er morsomt med slik dobbel graviditet. Vi kjenner det fra pungdyr, men ikke fra pattedyr med morkake. Vi produserer godt utviklede og ferdige avkom, men egner oss ikke så godt til serieproduksjon, sier han.

Einar Strømnes, zoologikollega med samme arbeidsplass, er enig i at det er et spennende funn.

- Dette er jo 4.0-versjonen av reproduksjon hos pattedyr. Den enkleste versjonen er kloakkdyra som for eksempel nebbdyr – de legger egg. Deretter har du pungdyr, som føder fosteret på et tidlig stadium før det utvikler seg videre i pungen, og så er det vi som har morkake.

- Også kommer dette her, som er en enda mer effektiv form for reproduksjon, sier han.

"Unge av Europeisk brun hare. (Foto: Kathleen Rolleig, IZW)"
"Unge av Europeisk brun hare. (Foto: Kathleen Rolleig, IZW)"

- Befruktning med høy Houdini-faktor

- Funnet er veldig spesielt, sier Strømnes.

Han forteller at man blant annet hos sel, flaggermus og rådyr riktignok kjenner til en slags utsatt graviditet, der fosteret begynner å utvikle seg såvidt, for så å legges i en slags dvale.

- Og det med å lagre sæd som kan brukes når det trengs, i et såkalt spermatek, er også kjent. Men det stort sett hos virvelløse dyr. Maur er for eksempel flinke til å posjonere ut sædcellene, forteller han.

Strømnes synes det er overraskende sædcellene til haren ikke har ligget på lager, men faktisk ser ut til å klare den kronglete tur gjennom den sprengfulle livmoren, for så å befrukte de nye eggene oppe i egglederen.

- Det er jo antakeligvis rent mekanisk vanskelig å trenge seg forbi et helt kull med unger - her er det høy Houdini-faktor, sier han til forskning.no.

Referanse:

Kathleen Roellig, Frank Goeritz, Joerns Fickel, Robert Hermes, Heribert Hofer, Thomas B. Hildebrandt ; Superconception in mammalian pregnancy can be detected and increases reproductive output per breeding season free; Nature Communications 1, 1-7 (21. september 2010) doi:10.1038/ncomms1079.

Lenke:

Super mum’s superconception. Pressemelding fra Forschungsverbund Berlin e.V. (FVB) 21.september 2010