Overvåkningsbilde fra en av koloniene i Southern Illinois beaver project. Her kan du se en voksen bever sammen med en gjeng beverunger. (Kilde: Clayton Nielsen/ Southern Illinois University Carbondale)

Ved hjelp av vanntette filmkameraer, overvåket forskere de indre gemakkene av 23 beverkolonier i Mississippi-elva i over ett år.

Man har ikke visst så mye mer om hvordan de lever, enn at de kommer og går fra hytta si til visse tider, ifølge en av forskerne, biolog Cy Mott ved Kentucky Wesleyan College i USA.

Noe som overrasket ham da han så opptakene, var harmonien beverne imellom. På grunn av den åpenbare trengselen nede i den mørke boligen, forventet han en viss voldelig stemning innad i koloniene.

- At medlemmer av en art bor tett sammen, er ofte spesielt forbundet med fysisk vold, som til og med kan føre til død hos enkelte arter.

- Her dokumenterte vi veldig lite aggresjon, til tross for at mange individer lever sammen i hiets avgrensede kriker og kroker, forteller Mott til forskning.no.

Beverliv – et familieprosjekt

Beveren graver enten ut hi i elvebredden, eller lager avanserte hyttelignende bygg av treverk, med inngang under vann.

Familiehyggen i beverhytta kommer sannsynligvis av at disse dyrene har en kompleks sosial struktur som innebærer mye samarbeid, blant annet om å takle nye kull med beverunger, tror han.

Videoopptakene tydet for eksempel på at ungdommene i heimen måtte hjelpe til med å oppdra småsøsknene sine.

- Vi kan være ganske sikre på at disse kravstore ungene forutsetter konstant samarbeid, og at det er dette som holder aggresjonsnivået nede blant kolonimedlemmene, sier Mott.

Nattevåkne unger og likestilte foreldre

Bevernes døgnrytme var ikke helt ulik menneskers, skriver han og forskerkollegene i tidsskriftet Mammalian Biology, ifølge BBC.

Overvåkningskameraene avslørte at de voksne beverne stort sett sov én gang sammenhengende i døgnet.

Småbeverne, derimot, våknet og sovnet stadig vekk i løpet av natta, ikke helt ulikt menneskebarn - om enn med litt bedre mulighet til å gnage seg ut av en sprinkelseng.

Mott og kollegaene hans syntes det var spesielt imponerende å se at bevermor og beverfar fordelte foreldrepliktene temmelig likt mellom seg.

- Gjøremål, som å holde hytta i stand og å stelle for unger og make, ble utført på en relativt likestilt måte. Det understreker hvor viktig samarbeidet er i beverkoloniene, sier Mott.

Ikke helt isolert under vann

I tillegg til å kaste lys over beverens familiære kvaliteter, gir opptakene et bilde av beveren som mindre avsondret fra omverdenen enn dens dunkle liv i undervannshytta skulle tilsi, mener Mott.

- Fordi beverboligen er så lukket, var det rimelig å anta at atferden deres ikke var så knyttet til soloppgang og solnedgang som hos andre dyr.

- Men bevernes dag var tett knyttet til timene med dagslys. Dette tyder på at beverne oppfatter tegn på sollys, og forholder seg til dem, sier Mott til forskning.no.

-Tilfredsstillende sniktitt

Han synes besøket hos herr og fru bever har vært spennende, blant annet fordi denne store gnageren lever en todelt tilværelse, der den ene delen vanligvis er skjult for mennesker.

- At vi fikk se disse svært sosiale dyra i den intime sfæren som boligen deres er, mens de hadde guarden nede, var det mest tilfredsstillende, sier han til forskning.no.