Egget kom først

Evolusjonsteorien gir en overraskende enkel løsning på et av verdens eldste mysterier. Hva kom først: Høna eller egget?

Published
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

TIDSLINJE: Utviklingen av fugler og andre dyr fra krittiden i nåtiden.

Kvartær
1,8 millioner år siden til i dag
De fleste moderne fugleartene oppstår. Menneskene utvikler seg til intelligente, siviliserte vesner.

Neogen
24-1,8 millioner år siden
De fleste moderne fuglerasene oppstår. Klimaet blir enda kaldere, og perioden avsluttes av en massiv istid.

Paleogen
65-24 millioner år siden
Pattedyrene blir den dominerende dyregruppen. Klimaet kjøles ned.

Kritt
142-65 millioner år siden
Dinosaurene dør ut. De første fuglene dukker opp.

I århundrer har folk spurt seg selv og hverandre om det var høna eller egget som kom først.

Overfor nettavisa videnskab.dk har leser Kasper Løvschall klart å stille spørsmålet på en slik måte at det faktisk kan besvares.

EGGte evolusjon

Løvschall har grublet over noen av de grunnleggende, eksistensielle spørsmål i livet og blant dem også klassikeren om høna og egget.

I anledning Darwin-året har han funnet en ny tilnærming til den gamle gåten, for hvem har noensinne vurdert å søke svaret i evolusjonsteorien?

Han spør med andre ord om hønas biologiske forfedre spyttet ut kalsiumcontainere lenge før hanen begynte å gale ved soloppgang, eller om de første hønene hadde andre måter å reprodusere seg på, som i beste evolusjonære stil ble utkonkurrert.

Det er ingen tvil

En forespørsel hos Statens naturhistoriske museum fører til et kontant svar fra Mette Elstrup Steeman, som er post.doc. i evolusjonær biologi.

– Det var uten tvil egget som kom først. Egget er noe svært grunnleggende. Fuglene har utviklet seg fra dinosaurene, som er krypdyr, og alle krypdyr legger stort sett egg; alt fra dinosaurer, krokodiller, alligatorer til skilpadder.

- Dinosaurene døde ut for 65 millioner år siden, og hønsefuglene oppsto antagelig på slutten av i Krittiden (142-65 millioner år siden, red.), altså mens de siste dinosaurene levde.

Ole Seberg, professor ved Botanisk hage og museum, under Statens naturhistoriske museum, er helt enig:

– Egget kom først, det er det ingen tvil om.

Det er virkelig ingen tvil: Egget kom før høna. Men kan svaret være så enkelt på et spørsmål som folk har spekulert over så lenge?

Det kan det selvfølgelig ikke. På videnskab.dk er det ikke noen som får lov til å komme med en påstand uten også å forklare hvordan det henger sammen. Og det skal Ole Seberg selvfølgelig også få lov til.

Eggleggere i slekt

Ole Seberg er ekspert i evolusjon og fylogeni.

Fylogeni er læren om det evolusjonære slektskapet mellom forskjellige grupper av organismer.

Og med den vitenskapen kan han forklare hvordan fuglenes slektskap med krypdyrene (reptilene) beviser at egget kom først:

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Hvis du lager et stamtre, kan du se at fuglenes nærmeste slektninger er krypdyrene. Det er en del av krypdyrene som går vesentlig lengre tilbake enn fuglene. Fuglene forekommer i tid mye senere enn krypdyrene, forteller professoren og fortsetter:

– Fuglenes nærmeste søstergruppe er krokodiller og alligatorer, som også legger egg, og det gjør alle andre krypdyr også.

- Så hvis den felles stamfaren til fugler og krypdyr har lagt egg, er det ingen grunn til å tro at det er funnet opp ett nytt slags egg hos fuglene. Fugleegget er en videreutvikling av krypdyregget.

Flere slags egg

En videreutvikling? Er ikke egg bare egg? Ikke hvis man spør Mette Elstrup Steeman. For henne er det ikke et spørsmål om hvorvidt egget kom før høna, men hvor lenge før:

– Det kommer an på hvordan man definerer egg: Om det er såkalte amniotegg, som har et skall for å holde på fuktigheten, eller om de ikke trenger ha et egentlig skall.

- Froskeegg og fiskeegg har for eksempel ikke noe skall, men en membran som holder på innholdet, men ikke på væsken. Derfor er de nødt til å være i vann for å kunne greie seg, forklarer evolusjonsforskeren, og avslutter:

– Krokodiller og skilpadder legger amniotegg med mykt skall. De har det best i svært fuktige miljøer, men de trenger ikke være i vann.

- Og dinosaurene la amniotegg med harde skall, akkurat som høner gjør. Amniotegg kan spores cirka 340 millioner år tilbake, men fiskeegg er enda eldre.

Lenker

Hjemmesiden til Statens naturhistoriske museum

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard og redigert av forskning.no.