Laks følger magnetsporet hjem

Når laksen vender snuten hjem etter årevis utenlands, klarer den å spore opp barndomselva hundrevis av mil unna. Fisken kan ha lært elvas "geomagnetiske signatur", mener amerikanske marinbiologer.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den har verken GPS, draft eller sekstant, men villaksen klarer likevel å navigere seg inn fra storhavet til sin barndoms elv for å gyte.

Etter flere år i Norskehavet presterer fisken å spore opp den riktige kyststripen og det riktige elveutløpet.

Forskere har klødd seg i hodet over denne bragden i årevis. Kan laksen “lukte” barndomselva, eller er det vanntemperatur, havstrømmer eller andre faktorer i bildet?

Variasjoner i magnetfeltet

Undersøkelser har vist at unglaks og havskilpadder kan oppfatte lokale variasjoner i jordas magnetfelt og bruke dette ‘geomagnetiske kartet’ når de utvandrer til fjerne havstrøk.

Ifølge biologiprofessor Kenneth Lohmann og kolleger ved University of North Carolina får laksen trolig preget inn stamelvas unike geomagnetiske “adresse” under oppveksten.

Ved å huske elveadressen kan fisken flere år senere finne rett innløp blant alle andre vassdrag langs kysten – en prosess forskerne kaller “natal heiming”.

Magnetisk elveadresse

- Vår teori er at natal heiming kan forklares ut fra at dyr lærer den unike magnetiske signaturen til hjemstedet som unge, og beholder denne informasjonen senere i livet, sier Lohmann.

Lohmanns team bygger på tidligere undersøkelser de utførte på havskilpadder i 2001. De viste at skilpaddeunger bruker magnetfelt-informasjon til å navigere i deres første transatlantiske krysning.

I 2004 fulgte forskerne opp med nye funn: Eldre havskilpadder bruker en avansert “magnetisk sans” til å finne spesielt næringsrike beiteområder.

Tryggere i barndomselva

Ingen vet sikkert hvorfor laks, havskilpadder og andre migrerende sjødyr insisterer på å vende tilbake til åstedet for å gyte.

En teori er at de kjenner oppvekstforholdene i elva, mens andre elver er mer av et sjansespill med ukjente forhold. Heiming er en metode for å øke sjansen for at avkommet overlever, med andre ord.

- For dyr som trenger svært spesifikke miljøforhold for å reprodusere er det vanskelig og risikabelt å vurdere forholdene i et fremmed område. Det virker som disse dyrene følger strategien om at “var det godt nok for meg, er det godt nok for ungene”, sier Kenneth Lohmann.

Endring i magnetkartet

Men “magnetkartet” er ikke alltid til å stole på. De lokale variasjonene i magnetfeltet endres litt over tid, så laksen kan trolig bare bruke magnetnavigasjon fram til den er i det rette kystområdet.

For fin-navigasjon trenger den sannsynligvis andre sanser, og bruker luktesansen til å fange opp den kjemiske signaturen til selve gytestedet.

Et problem med å teste magnet-teorien er at ytterst få lak eller havskilpadder overlever til voksen alder og returnerer til barndomstraktene.

Bare én av 4000 skilpaddeunger klarer odysseen, og for laksen er oddsene like dårlige.

Viser det seg at dyrene virkelig følger jordmagneten, kunne det bety nye muligheter i fiskevern ved å ”styre” laks til bestemte elver.

- Det kunne bli mulig å bruke magnetisk preging til å gjenoppbygge laksebestander i elver der den opprinnelige bestanden er utryddet, mener Kenneth Lohmann.

Referanse:

KJ Lohmann, NF Putman og CMF Lohmann: Geomagnetic imprinting: A unifying hypothesis of long-distance natal homing in salmon and sea turtles (Proceedings of the National Academy of Sciences 5/12/08)

Lenke:

The University of North Carolina at Chapel Hill: No place like home: new theory for how salmon, sea turtles find their birthplace

Powered by Labrador CMS