Det er vanskelig å si nøyaktig hvor vondt det gjør for kua å føde kalven. Men det er ingen tvil om at det er en smertefull opplevelse for den, sier Mette S. Herskin, som forsker på husdyrs smerter. (Foto: Girod-B. Lorelei/Shutterstock/NTB scanpix)
Det er vanskelig å si nøyaktig hvor vondt det gjør for kua å føde kalven. Men det er ingen tvil om at det er en smertefull opplevelse for den, sier Mette S. Herskin, som forsker på husdyrs smerter. (Foto: Girod-B. Lorelei/Shutterstock/NTB scanpix)

Spør en forsker: Har mennesker vondere fødsler enn andre pattedyr?

Mennesker føder med smerter som ligger helt på eller over tålegrensa. Kyr står derimot ofte oppreist og viser ikke de samme tegn på smerte.

Publisert

En leser lurer på om andre pattedyr har mindre vondt når de føder enn vi mennesker har. Hun har observert dyr som forholder seg ganske stille og rolige når de føder.

Fødsler er en smertefull fornøyelse for alle pattedyr, og det finnes en logisk forklaring på at kyr ikke brøler som gale under fødselen, ifølge Mette S. Herskin. Hun forsker på dyreatferd og smerte, på Institut for Husdyrvidenskab ved Aarhus Universitet i Danmark.

Smerte er en følelse som hjernen skaper når den mottar impulser fra såkalte smertereseptorer. Vi kan derfor si at smerten egentlig ikke kommer fra underlivet til kua eller kvinnen som føder, men fra hjernen når den får impulser fra disse reseptorene – mottakerne.

Følelsen av smerte kan virke intenst unødvendig, spesielt for noen som er midtveis i en fødsel, men smerte har et formål.

Smertereseptorene rapporterer til hjernen og mobiliserer mekanismer som øker blodtilførselen. Blodtilførselen kan utløse molekyler fra vev omkring der det gjør vondt som setter i gang helingsprosessen.

Lite bekken gir store fødselssmerter

På spørsmålet om mennesker eller dyr har de vondeste fødslene, sammenligner Herskin mennesket med en ku. Det er fordi både mennesket og kua primært får én unge per fødsel og fordi både kalven og menneskebabyen er relativt store i forhold til moren.

Ifølge Herskin er det noen sentrale forskjeller vi må være oppmerksomme når vi spør hvem av disse to artene som har det verst når de bringer junior til verden.

– Bekkenet vårt, knokkelkransen som hoftene sitter på og som babyen skal fødes ut gjennom, bærer stor vekt fordi vi går på to bein. Hos oss fungerer bekkenet som en slags vandrende bunn, mens kuas bekken jo holdes loddrett fordi den går på fire. Derfor ligger ikke den samme tyngden på kuas bekken som på vårt, sier forskeren.

Fordi bekkenet vårt skal bære all denne vekten, er det også svært kraftig, og bekkenåpningen er liten i forhold til hvor lite vi mennesker veier.

Menneskets bekken bærer kroppens vekt på en helt annen måte enn et dyr med fire bein, hvor forbeina også bærer noe av kroppen og bekkenet sitter den andre veien.

– Derfor er heller ikke bekkenet vårt særlig fleksibelt, sier Herskin.

Stort hode gjør fødselen smertefull

Men et ufleksibelt og lite bekken er ikke det eneste som kan være med på å gjøre menneskers fødsler ekstra vonde sammenlignet med andre pattedyrs nedkomster, ifølge henne.

En baby har nemlig et digert hode når den blir født på grunn av menneskets store hjerne. Det er med på å utfordre fødende kvinner ytterligere.

Kombinasjonen med et bekken som har sine utfordringer og et digert babyhode som skal presses ut er ikke helt god for den fødende kvinnen.

– Den delen fødselen der babyen kommer ut av morens bekken, selve utdrivningsfasen, krever forholdsvis mye større krefter for en kvinne enn det gjør for en ku, sier Herskin.

Dyr forteller ikke at det gjør vondt

Selv om det nok er mer fysisk anstrengende for en kvinne å føde en baby enn det er for en ku å føde kalven sin, er det nok ingen tvil om at også andre dyr enn mennesket har vondt i fødsel, ifølge henne.

Når kuer kan føde stående er det kanskje fordi den ikke viser de samme tydelige tegnene på smerte som vi mennesker gjør, tror Herskin. Det har hun en forklaring på.

– På en helt annen måte enn andre pattedyr trenger vi mennesker hjelp til å føde, fordi vi er utfordret av det lille bekkenet vårt og fordi barna våre er så store ved fødselen.

I motsetning til oss har andre pattedyr som oftest ikke behov for fødselshjelp og derfor signaliserer de heller ikke smertene sine på samme måte.

– Tegnene på smerte som de andre pattedyrene viser, er ikke for å fortelle noen at de har vondt. Det kan være noe de gjør for å avlede seg selv eller for å få smerten til å forsvinne. Det kommer ingen og hjelper.

– Tvert imot kan det komme et rovdyr eller en dominerende artsfelle som utnytter at dyret er svakt, så det gjelder faktisk å ikke vise så mye.

Så det stemmer nok at det ser lettere ut når dyr føder, men det er fordi atferdsendringene som skjer, ikke er så voldsomme som hos en fødende kvinne, sier Herskin.

Det er altså vanskelig å gi et soleklart svar på hvor vondt andre pattedyr har når de føder, men en ting er sikkert. Fødsel er smertefullt – også for kua.

© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.