Se, han gjesper!

Ultralyd viser tydelig at ufødte barn iblant gjesper i mors mage. Det ser annerledes ut enn når de bare åpner munnen, og kan være et sunnhetstegn.

Publisert

Gjesper fostre?

Det er kanskje et spørsmål du aldri har stilt deg selv, men her har du i alle fall svaret: Ja, visst gjør de det. Nå kan vi til og med se det på ultralyd.

I en ny studie viser Nadja Reissland fra University of Durham i Storbritannia og kolleger forskjellen mellom det å åpne munnen og å gjespe før barnet i det hele tatt kommer til verden.

Hvor ofte et foster gjesper kan være et viktig sunnhetstegn, mener de.

Tiden det tar å gape helt opp

Se nøye på disse bildene. Her har du et foster som åpner munnen når det er 27 og en halv uke gammelt:

 (Foto: Reissland N, Francis B, Mason J/PLoS One 2012)
(Foto: Reissland N, Francis B, Mason J/PLoS One 2012)

Og her har du et foster som faktisk gjesper:

 (Foto: Reissland N, Francis B, Mason J/PLoS One 2012)
(Foto: Reissland N, Francis B, Mason J/PLoS One 2012)

Du ser forskjellen, ikke sant?

Ifølge Reissland og kollegene ligger forskjellen mellom gjesp og åpen munn i hvor lang tid det tar å åpne kjeften. Du bruker ganske lang tid når du skal åpne munnen for å gjespe, og kortere tid på å lukke den igjen.

Skal du derimot bare åpne munnen mer generelt, er åpning og lukking omtrent like lange sekvenser.

Forholdstallet mellom åpnetid og lukketid for et gjesp var for øvrig 60:40 for nesten alle gjespene Reissland og kollegene registrerte.

Latterfjes og gjesp i siste trimester

Denne sekvensen viser forskjellen på et gjesp og et ikke-gjesp. (Foto: Reissland N, Francis B, Mason J/PLoS One 2012/forskning.no)
Denne sekvensen viser forskjellen på et gjesp og et ikke-gjesp. (Foto: Reissland N, Francis B, Mason J/PLoS One 2012/forskning.no)

Dette er ikke første gangen Reissland viser hva slags aktiviteter ufødte barn driver på med inne i magen. forskning.no har tidligere omtalt en annen av Reisslands studier, der hun viser at ansiktsuttrykkene knyttet til gråt og latter utvikles mot slutten av graviditeten.

Allerede fra 24 uker, altså ved starten av siste trimester, begynner knøtten å vise mer og mer av det forskerne kaller gråtefjes og latterfjes.

Det store spørsmålet er selvsagt ikke om fostre gjesper, men heller hvorfor i all verden vi skal vite om det.

Men også det spørsmålet har Reissland og kollegene svar på.

Det viser seg nemlig at de 15 ufødte barna i denne studien hadde færre ikke-gjespende munnåpninger enn gjesp i siste trimester.

Ved 24 uker er godt over halvparten av munnåpningene til et foster gjesp. Gjespingen nådde en topp ved om lag 27-28 uker, og så gikk frekvensen ned igjen frem mot selve fødselen.

Trenger aktivitet for å sette i gang hjernen

– Gjesp smitter ikke for fostre, og de gjesper ikke fordi de er søvnige. Dermed tror vi at gjespefrekvensen kan henge sammen med modningsprosesser i hjernen i svangerskapet, sier Reissland.

Hun forteller til forskning.no at en god del hjernefunksjoner ikke kan utvikles uten at det skjer en impuls for å sette dem i gang.

– Ta for eksempel synet: Spontan aktivitet i hver av fosterets netthinner trengs for at hjernen skal kunne skille mellom synapsene som knytter hvert øye til synssenteret i hjernen.

–Om det ikke fyres av noen impulser i hjernen, vil ikke hjernen heller utvikles på nøyaktig den måten, forklarer hun.

Et gjesp kan altså muligens være et eksempel på en slik spontan aktivitet som setter i gang en eller annen utvikling.

Hvilken eller hvilke det i så fall er, vites ennå ikke.

Kilder:

N. Reissland, B. Francis og J. Mason (2012) Development of Fetal Yawn Compared with Non-Yawn Mouth Openings from 24–36 Weeks Gestation. PLoS One, publisert på nett 21. november 2012

N. Reissland m.fl. (2011) Do Facial Expressions Develop before Birth? PLoS One, publisert 31. august 2011