Forskerne ved universitet i Wien skulle se nærmere på den såkalte termoregulering-hypotesen, som sier at hensikten med å gjespe er å kjøle ned hjernen.
Når du trekker pusten dypt, foregår det nemlig en varmeutveksling mellom ditt eget blod og luften du har i lungene. Dermed blir blodet nedkjølt, og hjernen får en svalere blodtilførsel.
– Det er interessant å vite hvorfor vi gjesper fordi det er noe som er felles for alle kulturer, sier Ståle Pallesen, søvnekspert og professor i psykologi ved universitetet i Bergen.
Høyere temperatur, mindre gjesping
De østerrikske forskerne viser til tidligere forsøk som antyder at både mennesker og rotter gjesper når hjernen blir varmere. Når gjespet var unnagjort, hadde temperaturen sunket litt.
Bakgrunnen er at pattedyrhjerner fungerer best innenfor en smal temperaturskala, og man kan bli trøtt hvis hjernen ikke har optimale forhold.
Hvis hypotesen stemmer, vil man bare gjespe når lufttemperaturen egner seg for varmeutveksling.
Det vil si at folk vil gjespe mer når lufttemperaturen stiger, siden det stimulerer mekanismene som regulerer temperatur.
Men vi vil også gjespe mindre når ute-temperaturen begynner å nærme seg kroppsvarmen, fordi varmereguleringen ikke lengre blir effektiv.
Et forsøk gjort ved universitetet i Tuscon i USA, viste at folk gjespet betydelig mindre i de varmeste sommermånedene, når temperaturen var 37 grader, sammenlignet med vintertiden i Arizona, når gradestokken viste 22 grader.
Hypotesen sier også at man vil gjespe mindre eller ikke i det hele tatt når det blir kaldt i lufta, siden kroppen ikke trenger varmeutveksling en for å kjøle seg ned.
Forskerne ville gjenta forsøket fra Tuscon i et kaldere klima, for å teste hypotesen om lavere temperaturer også holdt vann. Forsøket ble gjort i Wien, hvor sommertemperaturen tilsvarer vintertemperaturen i Tuscon, og vinterkulden ligger rett under 0.
Kan du gjespe for meg?
Flere studier har vist at gjesping er smittsom, og forskerne benyttet seg av denne effekten når de skulle få forsøkspersonene til strekke på kjevemusklene.
De ba folk se nøye på en serie med fotografier av gjespende ansikter, og registrerte hvor mange ganger de gjespet i løpet av seansen.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
De ble også bedt om å si ifra hvis de fikk lyst til å gjespe, hvor lenge de hadde vært ute før de deltok i studien, og hvor mye de hadde sovet natten før.
Annonse
Sammenlignet med resultater fra sommeren, var det færre som rapporterte at de gjespet under vinter-forsøket.
Når det var varmt hadde 41 prosent av deltakerne gjespet, mot 18 prosent når det var kaldt.
Dermed fant forskerne det de lette etter, og de mener at denne forskningen styrker bevismaterialet for at termoregulering-teorien er grunnen til at vi gjesper.
Forskerne mener også at temperaturen var den eneste viktige variabelen som påvirket sannsynligheten for å rapportere et gjesp.
De oppdaget ingen sammenheng mellom kjønn, alder, antall timer dagslys, luftfuktighet eller hvor mye forsøkspersonene hadde sovet.
– De viser en klar støtte for termoreguleringshypotesen, og det er en sammenheng her, sier Ståle Pallesen, søvnekspert og professor i psykologi ved universitetet i Bergen.
– Hypotesen begynner å se ganske sannsynlig ut, sier han etter å ha lest studien.
Et knippe med teorier og noe overtro
Denne teorien er langt i fra den eneste forklaringen på at vi gjesper, og mange forskjellige alternativer har blitt forsket på opp gjennom årene.
– Noe av det mest interessante er den påståtte smitteeffekten, sier Pallesen.
Ståle Pallesen. (Foto: Magnus Vabø)
– Det er nok å bare høre om det. Jeg gjespet når jeg leste studien, og kanskje folk vil gjespe når de leser artikkelen på forskning.no, ler han.
Annonse
Pallesen understreker at vi ikke kan vite om han faktisk gjespet på grunn av studien, eller om han hadde gjort det uansett.
Noen forskere hevder at gjesping er et rent sosialt fenomen, og man gjør det for å signalisere for eksempel kjedsomhet. Andre mener det har et fysiologisk grunnlag, som termoregulering-hypotesen.
– Det kan også være en kombinasjon, at gjespingen smitter fordi de andre i gruppa også skal få de positive effektene ved å gjespe, spekulerer Pallesen.
Over 20 forskjellige grunner til at vi gjesper har blitt foreslått, men ingen har kommet til en klar konklusjon om hvorfor det er sånn.
Flere trodde at gjesping var en reaksjon på høye nivåer av Co2 i blodet, så kroppen får et akutt behov for oksygen. Dermed tvinges det fram et dypt pust.
Men det viste seg at gjespingen ikke endret seg når nivåene av oksygen eller Co2 ble endret.
Gjesping er en grunnleggende egenskap både hos dyr og mennesker. Derfor har gjespet sneket seg inn i folketro blant mange folkeslag.
For eksempel i den arabiske verden ble det trodd at Satan snek seg inn mens man gjespet, og det måtte unngås for enhver pris. Måten han kom ut igjen, var gjennom nesa, under et nys.
I Europa trodde folk at sjelen kunne stikke av gjennom munnen mens man gjespet eller nøys. Det blir trukket linjer mellom denne overtroen og pestsykdom som gjorde at folk falt døde om der de satt eller sto.
Et element som går igjen i alle verdens kulturer er at gjesping er forbundet med trøtthet, kjedsomhet og søvnmangel.
