Innenfor biologien handler det klassiske synet på seksuell konflikt om at hanner vil pare seg så mye som mulig, fordi kostnadene ved reproduksjon ikke er så høye for dem.

De kan bare hoppe over på neste babe og håpe sædcellene treffer.

For hunnene - som må bære fram avkommet, føde, og gjerne ta vare på de små - er kostnadene større. De er derfor mer kresne i sitt partnervalg, ifølge den klassiske forklaringen.

Underforstått

- Når biologer snakker om “kampen mellom kjønnene”, gjør de en underforstått antagelse om at kampen er mellom insisterende hanner som alltid vil parre seg, og kvinner som ikke vil.

Det sier Jakob Bro-Jørgensen ved Universitetet i Jyväskylä i Finland.

- Men, hos topiantiloper, hvor vi vet at hunnene foretrekker å parre seg med hannene midt i parringsarenaer, har vi funnet at disse stereotype kjønnsrollene er snudd på hodet, fortsetter han.

Fordelaktig

En slik rollefordeling kan finne sted hos arter hvor det er fordelaktig for hunnen å parre seg med flere.

Kanskje øker det sjansen for å bli befruktet av en sterk og tøff hann, eller kanskje øker det rett og slett sjansen for å bli befruktet i det hele tatt.

Bro-Jørgensen mener denne reverserte kjønnskonflikten muligens ikke er en sjeldenhet i dyreriket.

- Topiantilopene er på mange måter en helt typisk pattedyrart, sier han i en pressemelding fra Cell Press.

Hos promiskuøse arter parrer individer seg med flere partnere i løpet av en kortere tidsperiode. Her mistenker Bro-Jørgensens forskningsgruppe at hunnene noen ganger kan ha en høyere optimal parringsrate enn hannene.

Ekstrem sædkonkurranse

Forskerne syntes topiantilopene var ideelle for å studere kjønnsrolledynamikken hos promiskuøse pattedyr. I løpet av en og en halv måned blir hunnene parringsklare i omtrent én dag.

På denne dagen parrer de seg flere ganger med hver av gjennomsnittlig fire hanner. Hunnene foretrekker å parre seg med de hannene som har skaffet seg et territorium i nærheten av parringsarenaene.

Flertallet av hunnene parrer seg imidlertid med andre hanner også, noe som resulterer i ekstrem konkurranse mellom sædcellene.

Begrenset med sperm

Forskerne har også vist at aggressive topihunner konkurrerer med hverandre om en begrenset mengde sperm fra de mest attraktive representantene for det motsatte kjønn.

Samtidig blir hannene mer selektive i sine partnervalg. De går etter hunnene som har parret seg minst, og de går til motangrep på aggressive hunner som de allerede har parret seg med.

- Vi bør ikke se på kostbarhet som den eneste naturlige kvinnelige kjønnsrollen, på samme måte som vi ikke bør forvente at det alltid er den naturlige mannlige kjønnsrollen å ukritisk akseptere en hvilken som helst parringspartner, sier Bro-Jørgensen.

- Naturen begunstiger et bredere spekter av kjønnsroller, sier han.

- Gammelt dogme

Forskerne antyder at hannene blir kresne fordi de vil spare på sædcellene og parre seg med så mange damer som mulig, så de øker sjansene for å føre genene sine videre.

Bro-Jørgensen skal ha sett en hannantilope parre seg 36 ganger i løpet av en dag, ifølge New Scientist.

Og da var den visstnok “totalt utslitt”. Kanskje hadde den ikke så mye krutt igjen å befrukte med heller.

- I lange tider har vi antatt at sperm kommer i ubegrensede mengder. Dette gamle dogmet er i ferd med å ramle i grøfta, kommenterer Paul Verrel ved Washington State University i USA.

Referanse:

Bro-Jørgensen J (2007) Reversed sexual conflict in a promiscuous antelope. Current Biology 17 (DOI: 10.1016/j.cub.2007.11.026).

Lenke:

Jakob Bro-Jørgensen: Hjemmeside