Et bjørnedyr av ukjent art, på et veldig forstørret bilde. Bjørnedyr er oftest mindre enn en millimeter.

(Foto: Darron Birgenheier from Reno, NV, USA, CC BY 2.0 , via Wikimedia Commons)

Bjørnedyr ble utsatt for heftig stråling og klarte seg godt

Bjørnedyret reparerer seg selv effektivt.

Anders Moen Kaste Journalist

Publisert mandag 04. november 2024 - 00:01

Størrelsen til tross, de ørsmå åttebeinte skapningene har vist seg å overleve det utroligste.

I 2021 forsøkte forskere å skyte dem ut av en pistol, og de overlevde.

Ung.forskning.no skrev om dette samme år. I denne artikkelen kan du lese at de har blitt forsøkt fryst ned til minus 272 grader og tint opp igjen.

De har også blitt forsøkt varmet opp til mer enn koketemperatur. Null stress. De overlevde det også.

For noen år siden oppdaget kinesiske forskere en ny art bjørnedyr.

Den har heller ikke sluppet unna å måtte bevise hvor hardfør den er.

Ble utsatt for stråling

Resultatene er lagt frem i en artikkel publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science.

Gizmodo har også omtalt forskningen.

Hypsibius henanensis heter denne arten. Forskerne ville gjerne forstå mer om hva som gjør den så hardfør.

De gikk grundig til verks og kartla genene til bjørnedyret.

De utsatte så bjørnedyrene for heftige mengder med stråling.

Her imponerte bjørnedyret. Forsvarsmekanismene trådte i kraft.

Reparerer skadene

Bjørnedyret klarer for det første å beskytte DNA-et mot skade i stor grad.

Og når det først tar skade, er det raskt ute med å reparere DNA-et sitt igjen. Blant annet har den et særdeles hjelpsomt protein. Det bygger opp igjen store skader i DNA-et, ifølge forskerne.

De har også stoffer i kroppen som rydder opp i kjemikalie-cocktailen som trengs for å stå imot strålingen.

Ble sendt til Den internasjonale romstasjonen

Fordi de er såpass uovervinnelige, lar romfart-forskere seg inspirere av bjørnedyrene.

I 2021 sendte forskeren Thomas Boothby dem til Den internasjonale romstasjonen. Han har ikke deltatt i denne nye studien, og kommenterer saken i Gizmodo.

Han har også jobbet med å finne ut mer om hvordan de takler alle påkjenningene. Kanskje kan det overføres til menneskelige romfarere på ulike vis, sier Boothby.

Referanse:

Li, Lei., m. fl. (2024). Multi-omics landscape and molecular basis of radiation tolerance in a tardigrade (sammendrag). Science.