Et bjørnedyr av ukjent art, på et veldig forstørret bilde. Bjørnedyr er oftest mindre enn en millimeter.(Foto: Darron Birgenheier from Reno, NV, USA, CC BY 2.0 , via Wikimedia Commons)
Bjørnedyr ble utsatt for heftig stråling og klarte seg godt
Hypsibius henanensis heter denne arten. Forskerne ville gjerne forstå mer om hva som gjør den så hardfør.
De gikk grundig til verks og kartla genene til bjørnedyret.
De utsatte så bjørnedyrene for heftige mengder med stråling.
Her imponerte bjørnedyret. Forsvarsmekanismene trådte i kraft.
Reparerer skadene
Bjørnedyret klarer for det første å beskytte DNA-et mot skade i stor grad.
Og når det først tar skade, er det raskt ute med å reparere DNA-et sitt igjen. Blant annet har den et særdeles hjelpsomt protein. Det bygger opp igjen store skader i DNA-et, ifølge forskerne.
De har også stoffer i kroppen som rydder opp i kjemikalie-cocktailen som trengs for å stå imot strålingen.
Ble sendt til Den internasjonale romstasjonen
Annonse
Fordi de er såpass uovervinnelige, lar romfart-forskere seg inspirere av bjørnedyrene.
I 2021 sendte forskeren Thomas Boothby dem til Den internasjonale romstasjonen. Han har ikke deltatt i denne nye studien, og kommenterer saken i Gizmodo.
Han har også jobbet med å finne ut mer om hvordan de takler alle påkjenningene. Kanskje kan det overføres til menneskelige romfarere på ulike vis, sier Boothby.
Referanse:
Li, Lei., m. fl. (2024). Multi-omics landscape and molecular basis of radiation tolerance in a tardigrade (sammendrag). Science.
