Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
- Det er første gang noen dokumenterer hjelpeadferd trigget av empati hos rotter, sier Jean Decety ved University of Chicago.
[gallery:1]
Prososial adferd karakteriseres av en intensjon om å komme andre til gode.
Hos mennesker er empatisk bekymring gjerne utgangspunktet for at vi gjør noe for å hjelpe. Når vi ser noen som har det vondt, vil vi gjerne gjøre noe med det.
Empati har mange ulike definisjoner i faglitteraturen, men et grunnleggende aspekt er evnen til å bli påvirket av og dele en annens følelsestilstand.
- Vi definerer empati som den naturlige, ikke innlærte, evnen til å forstå den følelsesmessige og affaktive tilstanden til andre, som igjen kan føre til en motivasjon for omsorg.
Det skriver Decety i en e-post til forskning.no. Han er en av forskerne bak en serie ulike forsøk med rotter som viser at hjelpeadferd motivert av empati ikke er forbeholdt mennesker og aper.
Dermed dyttes slik adferd nedover på livets tre, i den forstand at den må ha oppstått på et tidligere tidspunkt enn antatt, fra et evolusjonært perspektiv.
Mer empatisk enn du tror? (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Trang boks
Decety og kollegaer slapp to og to rotter, som vanligvis delte bur, inn i en spesiell testarena.
Den ene rotta ble holdt fast i en veldig trang boks med en dør som kunne dyttes åpen fra utsiden.
Den andre rotta fikk springe fritt rundt i testarenaen. Den kunne både se og høre romkameraten som var fanget i boksen, men hadde ikke fått noen opplæring i hvordan døra kunne åpnes.
De frie rottene ble mer urolige når romkameraten var fanget i boksen, sammenlignet med når den ble plassert i en testarena med en tom boks, eller en boks med en tøyrotte.
Forskerne tolker dette som såkalt emosjonell smitte, et vanlig fenomen blant både mennesker og dyr, hvor et individ deler frykten, gleden eller smerten som oppleves hos en annen.
Decety og kollegaene ser emosjonell smitte som den enkleste formen for empati. Den kan resultere i overveldende frykt og urørlighet dersom individet ikke nedregulerer sin egen frykt, og åpner for empatisk motivert prososial adferd.
Mer sammensatt
- Det rottene gjorde etterpå omfattet helt klart aktiv hjelpeadferd, et mye mer sammensatt uttrykk for empati, skriver University of Chicago Medical Center i en pressemelding.
Annonse
Etter flere dager med runder i testarenaen, lærte de fleste rottene å åpne døra til boksen med romkameraten.
De første gangene tok det tid, men etter hvert ville den frie rotta åpne boksen med den andre rotta nesten med en gang.
- Vi trener ikke disse rottene på noen måte. De lærer fordi de har en indre motivasjon, sier studiens førsteforfatter Inbal Ben-Ami Bartal i pressemeldingen.
- Vi viser dem ikke hvordan de skal åpne døra, og det er vanskelig å få den opp. Men de fortsetter å prøve, og til slutt får de det til, sier Bartal.
Frigjøringsrottene økte også aktiviteten sin når romkameraten slapp ut, noe forskerne tolker dit hen at frigjøringen var en viktig hendelse for rottene.
Sosial belønning?
Ut fra dette forsøket alene kunne forskerne likevel ikke være sikre på at rottene var motivert av empati.
Derfor hadde de kontrollforsøk. Når rottene ble plassert i en arena med en lekerotte i boksen, gadd de ikke å åpne døra. Det samme gjaldt når boksen var tom.
Denne videoen viser tre deler av eksperimentet. Rotta til høyre jobber for å få opp boksen for romkameraten sin. De to andre rottene bryr seg ikke så mye - den midterste boksen er tom, og den til venstre inneholder en tøyrotte. (Film: Science/AAAS)
Men kanskje var det heller et behov for sosial samhandling med romkameraten som satte rotta i gang med frigjøringsprosjektet?
For å undersøke dette, brukte forskerne en boks som slapp rotta inn i et separat område når den ble frigjort. Når romkameraten åpna døra, kom det altså ingen belønning i form av sosial samhandling.
Annonse
Likevel fortsatte dyra å åpne døra. Dette holdt de frem med i hele forsøkets varighet, som var på over én måned med daglige runder i denne bestemte testarenaen.
- De hadde ingen annen grunn til å gjøre dette enn å få slutt på de fangede rottenes nød. Når rottemodeller viser den samme adferden gjentatt om og om igjen, betyr det at handlingen er tilfredsstillende for rotta, sier Bartal.
På høyde med sjokolade
For å teste kraften i denne belønningen, laget forskerne enda et eksperiment som ga de frie rottene et valg:
De kunne enten sette fri romkameraten eller fråtse i sjokolade uten konkurranse.
To bokser ble plassert i testarenaen. Den ene med romkameraten og den andre inneholdt en haug med sjokoladebiter. Rottene satte fri romkameraten først i over halvparten av tilfellene.
- Det fortalte oss at det å hjelpe romkameraten var på nivå med sjokolade. Rotta kunne ta all sjokoladen om den ville, og det gjorde den ikke. Vi ble sjokkert.
Det sier professor i nevrobiologi Peggy Mason, en av de andre forskerne som var med på studien.
Kjønnsforskjell
Det var ikke alle rottene i forsøket som ble døråpnere for sine romkamerater. Mens 6 av 6 frie hunnrotter åpnet døra, var det 17 av 24 hannrotter som ble frigjørere.
Hunnene var også raskere til å åpne døra når de først hadde funnet ut hvordan.
Forskerne mener dette stemmer med andre studier som tyder på at hunner er mer empatiske enn hanner.
Annonse
Dette reflekterer den viktige rollen empati spiller for mødre som tar vare på ungene sine, tror forskerne.
Økende anerkjennelse
De fremhever at empati hos dyr er i ferd med å finne støtte i forskningsmiljøet, selv om det fremdeles finnes skeptikere.
Evnen til å forstå og aktivt respondere på den affektive tilstanden til en annen er viktig for å navigere i et sosialt miljø, eller flokkmiljø om du vil.
Til syvende og sist kan det gi gruppa bedre overlevelse, tror forskerne bak den nye rottestudien.
Den er publisert i siste utgave av tidsskriftet Science, sammen med en kommentarartikkel fra professor Jaak Panksepp, en anerkjent forsker på følelsenes nervemekanismer.
Han understreker også at det er stadig større anerkjennelse i forskningsmiljøene for hvordan dyr reagerer på de affektive tilstandene til andre dyr, inkludert empati.
Høyere eller lavere hjernefunksjon
Det er likevel uklart om rottene sympatiserer med nøden til romkameraten, eller ganske enkelt føler seg bedre når de får slutt på det de oppfatter som den andres nød, skriver han.
I løpet av flere runder i testarenaen lærer rotta å åpne døra til fangeboksen. (Video: Science/AAAS)
- Fremtidig forskning må finne ut om empatisk respons hos pattedyr stammer fra høyere eller lavere affektive hjernefunksjoner, eller en kombinasjon av disse, skriver Panksepp.
Hos mennesker tyder hjerneskanninger på at begge typene er involvert, spesielt når det er snakk om håndteringen av en annens nød.
Annonse
Ulike aspekter av empati finnes i forskjellige evolusjonære lag av menneskehjernen, og empatiske tendenser ligger også i de mest grunnleggende følelsesprosessene våre.
Et eksempel er nettopp en mors følsomhet overfor en baby som gråter, som har dype røtter i biologien.
- Empati har utviklet seg med foreldreomsorg hos pattedyr som må ta vare på avkommet sitt for at de skal overleve, sier Decety til forskning.no.
De grunnleggende mekanismene er de som er involvert i affektiv kommunikasjon. Det er veldig gamle nervekretser i hjernestammen, knyttet til hypotalamus, amygdala og basalgangliene.
- Mennesker kan i tillegg bli bevisst våre følelser, vi bruker språk til å kommunisere over avstand, og kan forsterke eller hemme vår empati på måter andre dyr ikke kan, sier Decety.
Han tror rottemodellen for empati kan åpne forskningsfeltet på det biologiske og genetiske grunnlaget for empati og hjelpeadferd. Hos rotter kan dette studeres på andre måter enn hos mennesker.
