Vampyrflaggermusene utviklet seg sammen med mikroorganismene sine for å greie å livnære seg utelukkende av blod. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Vampyrflaggermusene utviklet seg sammen med mikroorganismene sine for å greie å livnære seg utelukkende av blod. (Foto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Derfor kan flaggermusen leve utelukkende av blod

Vampyrflaggermus er de eneste pattedyrene som utelukkende lever av blod. Men blod er egentlig elendig mat, så hvordan greier de det?

Published

Mange pattedyr får i seg blod som del av kostholdet, men egentlig er blod en ganske dårlig energikilde. Og det er bare flaggermus (Chiroptera) som utelukkende ernærer seg av blod.

Utfordringene er i hvert fall mange. 78 prosent av det du får i deg fra blod, er flytende. Resten består av 93 prosent proteiner og bare én prosent karbohydrater. Du får i deg svært lite vitaminer fra blod. Dessuten er du utsatt for sykdomsfremkallende mikroorganismer, som kalles patogener.

Så hvordan greier vampyrflaggermusene å overleve på så skral føde? Litt av svaret får vi i en vitenskapelig artikkel som nylig ble publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution. For å greie seg på blod alene har flaggermusene utviklet seg sammen med andre arter inne i kroppen, de såkalte mikroorganismene.

Vampyrflaggermus undersøkt

Det er professor Tom Gilbert som har ledet arbeidet sammen med doktorgradsstudent Lisandra Zepeda Mendoza. Gilbert arbeider ved Center for GeoGenetik ved Københavns universitet, og har også en deltidsstilling som professor II ved NTNU Vitenskapsmuseet.

– Å takle en slik kost krever at en art utvikler seg sammen med andre arter, sier Gilbert.

Men hvilke andre arter vampyrflaggermusene har utviklet seg sammen med, er kanskje ikke helt åpenbare.

Vampyrenes tilpasninger

Noen av vampyrflaggermusenes kjennetegn er lette å kjenne igjen. De har spesialtilpasninger som gjør dem i stand til å få tilgang på blodet og deretter nyttiggjøre seg det.

De tre artene av vampyrflaggermus lever alle i Amerika, og du har neppe sett en ute i naturen i Norge. Men noen av tilpasningene er antakelig kjent for omtrent alle som har sett dyreprogrammer eller mer eller mindre suspekte filmer.

  • Sylskarpe tenner med spesielt iøynefallende hjørnetenner. Tennene er praktiske når det skal lages hull i hud.
  • Flaggermusene har også spesialiserte celler som kan registrere varme, såkalte termoreseptorer, noe som kan være nyttig når du skal finne naken hud på et sovende dyr om natten.
  • Syn som kan oppfatte infrarødt hjelper til med å finne blodårer.
  • Stoffer i spyttet hindrer blod i et sår fra å koagulere.

Men de indre tilpasningene er minst like interessante som de mest åpenbare:

  • Nyrene er spesialtilpasset for å takle det høye proteininnholdet.
  • Immunsystemet hjelper til med å takle eventuelle patogener.

Dette forklarer likevel fint lite om hvordan disse flaggermusartene utviklet seg til å leve utelukkende av blod. Da må vi gå grundigere til verks. Det gjør forskerne.

For dette krever antakelig at en art utvikler seg sammen med andre arter. Måten dette skjer på kan endre måten vi oppfatter evolusjon. For de andre artene vi utvikler oss sammen med er å finne inne i oss selv.

Alt som lever inni deg

– En så spesialisert kost krever spesialiseringer i genmaterialet til arten selv. Men i tillegg krever det et spesialisert mikrobiom, sier Gilbert.

Et mikrobiom er det samlede genmaterialet til alle de små organismene som lever i kroppene våre, om det nå er virus, bakterier eller sopp vi snakker om.

Du og jeg og alle du kjenner er fulle av andre organismer, kanskje rundt 100 billioner av dem, men tallet er omstridt og debattert. De er i hvert fall mange.

Dette får vel noen til å kjenne et slags kløende ubehag, men det er fint lite å vemmes over. Vi er helt avhengige av andre organismer for å leve, og de aller fleste av disse organismene er mest til nytte. De gjør i hvert fall ikke noe galt som vi kan merke.

Vi må til og med ha utviklet oss sammen med flere av dem. De og vi har delt evolusjonshistorie. Sånn er det i hvert fall med vampyrflaggermus.

Hologenom ­– vi og dem sammen

–  Resultatene våre viser at vampyrflaggermus ble blodsugere etter at deres eget genom og mikrobiomet deres utviklet seg nært sammen, skriver forskerne i den vitenskapelige artikkelen. 

Vampyrflaggermusenes gener utviklet seg altså sammen med alle de små gjestene i kroppene deres.

For å forstå vampyrflaggermusene må du derfor se på flaggermusenes egne gener og alle genene i mikrobiomet som en helhet. Dette er det forskerne kaller «hologenomet», genene til individet selv og alle gjestene samlet.

Den vanlige vampyrflaggermusen har et helt spesielt hologenom. Mikrobiomet i flaggermusen hjelper til med å oppveie for mangelen på vitaminer og ulike fettstoffer som den ensidige kosten ellers ville ha gitt. Alle gjestene bidrar også til at kroppen kvitter seg med avfallsstoffer og til likevekt i cellene, såkalt osmoregulering.

– Disse funnene understreker hvor verdifullt det er å studere både verten og mikrobiomet i den sammen når vi forsøker å finne ut av de tilpasningene som ligger til grunn for et radikalt kosthold, konkluderer Nature-artikkelen.

For bare ved hjelp av mikrobiomet kan flaggermusene overleve på en kost som ikke ville ha vært nok for andre pattedyr.

– Men hovedfunnet gjelder antakelig for alle dyr når vi snakker om dietten deres, om det nå gjelder kyr og gress, gribber og åtsler eller koalaer og eukalyptus. Vi må se på både dyret selv og mikrobene samlet for å forstå hva som skjer. Nå er vi kommet til et punkt hvor dette er mulig både teknisk og økonomisk, avslutter Gilbert.

Referanse:

Thomas Gilbert m.fl: Hologenomic adaptations underlying the evolution of sanguivory in the common vampire bat. Nature Ecology & Evolution. 2018. DOI:10.1038/s41559-018-0476-8. Sammendrag.