De er små og de kan fly, og en del folk grøsser bare ved å tenke på dem. Det er altså flaggermus det er snakk om. Men hvor finner vi dem egentlig?

Det vet forskerne altfor lite om. Derfor skal de merkes med radiosendere. Informasjonen fra senderne skal kobles med informasjon fra laserskanning og geografiske informasjonssystemer (GIS).

Sammen skal disse teknologiene fortelle oss mer om flaggermusenes hverdag.

Nåla i høystakken

Dette er imidlertid lettere sagt enn gjort. For da kommer spørsmålet: Hvordan kartlegger man et lite dyr som kan fly over lange avstander, liker å gjemme seg bort, og som foretrekker den mørkeste tiden av døgnet til å være aktiv?

– Det er litt som å finne den berømmelige nåla i høystakken, sier Katrine Eldegard fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hun er leder for et nytt og stort flaggermusprosjekt - SCANDBAT. Der skal NMBUs forskere, i samarbeid med Norsk Zoologisk Forenings flaggermusgruppe og Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), fylle noen av de mange kunnskapshullene om Norges flaggermus.

• Les også: Selv vampyrer trenger venninner

Radiosendere og lasere

Den teknologiske løsningen på problemet er å feste små radiosendere på flaggermusene. Dataene fra senderne om hvor de flyr, skal kobles med detaljert landskapsinformasjon produsert ved hjelp av laserskannere.

– Med denne informasjonen kan vi finne ut av hvilke områder flaggermusene foretrekker og når de gjør det, sier Eldegard.

• Les også: Hvor er flaggermusene om vinteren?

Finne favorittstedene

Forskerne forventer at flaggermusene ikke bruker landskapet rundt seg tilfeldig, men at de flyr med hensikt og mål.

Antakelig har de foretrukne områder for jakt og andre områder til å finne en partner. Mest sannsynlig har de også favorittrær og -hus til å sove i om dagen og veksler mellom områder og regioner avhengig av sesong.

– Dagens laserteknologi kan gi fantastisk detaljert informasjon om landskapet helt ned til det enkelte tre, sier Eldegard.

Forskerne kan dermed hente ut mange spennende detaljer om hva slags trær og landskap flaggermusene foretrekker.

• Les også: Plante og flaggermus jobber sammen

Bruk av landskapet

I tillegg til å forflytte seg mellom områder vil forskerne også vite hvordan de kommer seg dit.

– Enkelte elementer i landskapet kan ha en form for «motorvei-funksjon», sier hun.

For eksempel kan kanskje en stripe med skog i et byområde være av avgjørende betydning for at de klarer å komme seg fra et område til et annet.

Flaggermus over Oslos tak

Om flaggermusene holder seg i nærområdet hvor de ble sluppet løs kan de peiles med håndholdte antenner. Første runde med flaggermus er allerede merket og sluppet fri fra hustak i Oslo-området.

– Radiosenderne er små og har begrenset rekkevidde. Hvis flaggermusene flyr langt, må vi peile fra fly for å finne dem, sier Eldegard.

Forskernes fly tråler nå hele Østlandet på kryss og tvers på leting etter radiosignaler fra langveisfarende flaggermus.

• Les også: Slik finner flaggermusen frem

Fra lykkebringer til Dracula

Flaggermus er kanskje en av naturens mest myteomspunne dyregruppe. De bevingete dyrene har stimulert den menneskelige fantasi siden tidenes morgen.

Fra å være de dødes budbringere ifølge mexicanske myter, til symboler for lykke og langt liv i Kina. For mayaene symboliserte flaggermusene endring og gjenfødelse. I nyere vestlig kultur er det vel særlig Dracula-myten som har satt sine største spor, og de har hos oss fått et ufortjent negativt stempel.

– Flaggermus er sosiale dyr som danner sterke bånd med sine artsfrender og som kan leve i mer enn 20 år. Det er mye mer ved livene deres enn det man kanskje skulle tro, sier Eldegard.

• Les også: Derfor blir flaggermus så gamle

Store kunnskapshull

Til tross for at de har vært gjenstand for menneskenes fantasi i årtusener, så vet vi enda overraskende lite om de små krabatene. Spesielt her til lands.

– Forskere snakker ofte om at vi mangler kunnskap. I flaggermusenes tilfelle er det ikke en underdrivelse, sier Eldegard og legger til:

– Folk fra Norsk zoologisk forening sin flaggermusgruppe har i flere tiår gjort en viktig jobb med kartlegging og metodeutvikling. I tillegg har det vært noe forskning på flaggermus med bruk av radiotelemetri på Vestlandet og i Troms, men hittil har flaggermusene fått relativt liten oppmerksomhet fra forskere her i landet.

Det er en mengde spørsmål som står ubesvart: Hvor jakter norske flaggermus? Hvor overvintrer de? Når de er på sjekker’n, hvor drar de da? Hvilke områder er viktige for mat og søvn? Hvor hviler de på dagtid og hvor føder de ungene sine? Hvilke landskap foretrekker de? Lista er lang.

• Les også: Flaggermus kjenner igjen kjente

Truet, og vi vet ikke hvorfor

Alle disse kunnskapshullene betyr at vi i verste fall ødelegger essensielle leveområder for flaggermus uten at vi en gang er klar over konsekvensene. Flere av de norske artene er truet, men forskerne sliter med å forklare hvorfor.

– Mest sannsynlig er årsakene sammensatt, sier Eldegard.

Hun ramser opp en rekke faktorer som påvirker flaggermus, og de inkluderer forstyrrelser av kolonier, forurensning, tap av leveområder og landskap- og arealbruksendringer.

Kort sagt mangler dagens forvaltning kunnskap til å fatte gode beslutninger og sette inn effektive tiltak. Her kommer Eldegards prosjekt inn.

Sårbart boligmarked

En prekær utfordring for den moderne flaggermus er tilgang på yngleplasser.

Mangel på hule trær gjør at det kan bli trangt om plassen. Hvis koloniene forstyrres når de er spesielt sårbare, som for eksempel når ungene blir født eller dier, kan det ha store negative konsekvenser.

– Vi vet fra andre land at yngleplassene deres er av avgjørende betydning for bestanden. Men minst like viktig om ikke enda viktigere er tilgang til gode jakthabitater med rik tilgang til insekter, forteller Eldegard.

Hvor blir de av om vinteren?

Om vinteren går norske flaggermus i dvale. Alle kroppens funksjoner, inkludert temperatur og pust, senkes til et minimum. I dvale kan en flaggermus puste mindre enn en gang i timen, og pulsen kan falle til ti slag per minutt.

En fordel med denne perioden, sett fra et forskerperspektiv, er at dyrene holder seg på ett sted. Det vet forskerne å benytte seg av. Frivillige og forskere kartlegger kjente overvintringsplasser og teller flaggermus i løpet av vinteren. Disse vintertellingene utgjør imidlertid bare en liten brøkdel av det antallet flaggermus som blir registrert i løpet av sommeren.

– I vintertellingene finner man sannsynligvis bare noen promille av de totale bestandene. Hvor de resterende 99 prosentene av dyrene tilbringer dvalen sin, vet vi ikke. Overvintringen gjør dem sårbare. Om et overvintringssted forsvinner, så påvirkes potensielt mange, kanskje hundre- eller tusenvis av individer. Kunnskap om dette er derfor svært viktig for forvaltningen, sier Eldegard.

Grenselandet

For en forsker som liker å finne ut av nye ting, så er dette prosjektet en spennende mulighet.

– Dette er et pilotprosjekt på mange områder. Vi skal gjøre mange ting som aldri er blitt gjort i Norge før, sier Eldegard.

Hun er imidlertid klar over at det blir utfordrende:

– Prosjektet er helt på grensen av det vi har teknologiske løsninger til. Det er foreløpig ikke utviklet GPS-sendere som er små nok til å brukes på de flaggermus-artene vi studerer i dette prosjektet. Derfor må vi bruke tradisjonelle VHF-sendere. Senderne er også svært små og har begrenset rekkevidde. Dette gjør peilejobben utfordrende.

Nattens myggjeger

Nå som du har lært så mye om flaggermus, så er de kanskje ikke like skumle som tidligere?

– Om de mot formodning skulle svirre rundt hodet ditt, så gjør de deg bare en tjeneste. Da jakter de antakelig på mygg. De er effektive jegere. La dem holde på, så får du færre myggstikk, sier Eldegard.

Har du lyst til å hjelpe flaggermusene med bolignøden? Les mer på Norsk Zoologisk Forenings sider her.