Vårt kjennskap til tusenbeinartene Tasmaniosoma compitale og Tasmaniosoma hickmanorum er ikke så gammelt. Det var først i 2010 at biologen Bob Mesibov beskrev dem for vitenskapen.

Nå er han imidlertid tilbake med besynderlig informasjon om de mangefotede skapningene.

De to artene er nært beslektet, og begge er vanlige i sine territorier. Men mellom artene hersker det totale apartheid. Krypene krysser svært sjelden inn i hverandres områder.

Skarp grense

Dette betyr at det bare går an å finne begge arter i en hundre meter bred møtesone langs den 230 kilometer lange grensa mellom territoriene deres.

- Jeg har ikke peiling på hvorfor linja er så skarp, sier Mesibov i ei pressemelding fra Pensoft Publishers.

- Grensa løper oppover og nedover hauger, den krysser elver og ulike grunnfjell og jordsmonn, og ignorerer vegetasjonstyper og klimaforskjeller.

Det er ganske merkelig, mener biologen.

Uforklart

Riktignok kan dyreverden by på andre eksempler på såkalt parapatrisk utbredelse – hvor områdene til to arter møtes men i liten grad overlapper. Men da går grensene ofte langs geografiske skillelinjer, som høydedrag eller nedbørsgradienter.

I dette tilfellet er det derimot ingen økologisk eller geografisk forklaring på den skarpe grensa, sier Mesibov.

- Den er også lengre enn andre parapatriske grenser jeg vet om. Den er 50 prosent lengre enn grensa mellom England og Skottland, og grensekontrollen er langt bedre enn hva vi mennesker kan få til.

- Plasseringa og skarpheten ser ut til å være resultatet av en uforklart biologisk forordning mellom de to tusenbeinartene.

Referanse:

R. Mesibov, A remarkable case of mosaic parapatry in millipedes. In: Mesibov R, Short M (Eds) Proceedings of the 15th International Congress of Myriapodology, 18-22 July 2011, Brisbane, Australia, ZooKeys 156: 71, 2011.