Annonse
En pust i bakken for snøleoparden, som i de mongolske fjellene dreper et bytte hver åttende dag. Det sjeldne kattedyret er godt kamuflert i terrenget. (Foto: Lkhagvasumberel Tumursukh)

Snøleoparden spiser helst viltkjøtt

Mennesker dreper snøleoparden fordi den spiser husdyrene deres, men snøleoparden vil egentlig ha vilt. Bedre kunnskap om dyrets matvaner kan bidra til å redde den truede arten, mener forskere.

Publisert

Buskapen gresser fredelig i fjellene i Mongolia. Den vet ikke at snøleoparden lurer. Men det vet gjeterne som passer på, og de har sett seg grundig lei på at snøleoparden dreper dyrene deres.

Snøleoparden er svært truet av utryddelse. Det er antakelig bare noen få tusen igjen i Asia. Varmere og våtere vær i Himalaya gir de store kattedyrene stadig mindre områder å leve på der. Snøleoparden har også vært ettertraktet på grunn av det verdifulle skinnet.

I Mongolia har det gråhvite kattedyret dessuten skaffet seg fiender blant gjetere. De dreper snøleoparden som hevn for at den angriper buskapen.

Forskere fra flere land ville undersøke om snøleoparden var så sulten på buskap som det kan se ut til.

De fant at snøleoparden tvert imot er mest glad i vilt.

Lite geit på menyen

For selv om det var mange tamme dyr som gresset i området i Tost-fjellene, spiste leoparden mest ville dyr når den fikk tak i dem.

Flere enn sju av ti byttedyr var antiloper og andre ville dyr, færre enn tre av ti var tamme dyr som geit, sau og kamel.

Forskerne merket snøleoparder med GPS-halsbånd som sendte ut informasjon om hvor dyrene befant seg, og fulgte etter dem. De besøkte stedene leopardene hadde vært, og fant spor etter 250 byttedyr som snøleopardene hadde spist.

En av forskerne som fant dem, var svenske Örjan Johansson.

– For å forstå om et område kan ha en livskraftig populasjon av rovdyr, er det viktig å vite hvor mange bytter som kreves for å forsørge dem, skriver forskeren fra Sveriges landbruksuniversitet i en e-post til forskning.no.

Kamp mot kashmir-ull

Kunnskapen om hva snøleoparden spiser har vært mangelfull. Mange har trodd at dyrene dreper langt sjeldnere enn de gjør. Leopardene i Tost-området nedfelte i snitt et bytte hver åttende dag.

Selv om dietten hovedsakelig består av vilt, angriper snøleoparden oftere buskap enn før. En studie fra 2013 viste at det har blitt færre av de ville byttedyrene som snøleoparden liker best. Det er blant annet fordi det har blitt mange flere geiter som gresser der.

Geiter som produserer ettertraktet kashmirull, konkurrerer med villdyrene om beitet. Det blir færre ville byttedyr.

Dermed må snøleoparden oftere angripe geitene for å skaffe seg mat. Det har ført til at gjetere begår flere «hevndrap» på snøleoparder, skrev BBC om studien.

Skjuler seg i fjellene

Den svenske forskeren Johansson sier at gjeterne i Mongolia synes de mister mange dyr. De nye forskningsfunnene skal hjelpe dem til å miste færre.

Studien viser at mange rovdyrangrep skjer i ulendt terreng, der snøleoparden sniker seg innpå dyr som har kommet bort fra flokken uten at gjeterne ser det.

Derfor mener forskerne at det er smart å unngå å føre buskapen inn i slikt terreng.

Men det er en grunn til at gjeterne går inn i de uoversiktlige fjellene, særlig om vinteren: De unngår den kalde vinden på de åpne slettene.

– Gjeterne drar inn i fjellterrenget fordi det er bra leirplasser der. Men det finnes bra plasser i de mindre bratte fjellene også, sier forsker Johansson.

Gjeterne har ikke visst at leoparden hovedsakelig dreper i slikt terreng, forklarer han. Nå har de kunnskapen og kan velge.

– De må avgjøre hva de prioriterer – bedre leirplass eller mindre buskap drept.

Dårlige gjerder

Det er viktig å skape toleranse for snøleoparder hos lokalbefolkningen, mener Johansson.

De finnes i fjellene, og vil alltid ta noen liv. Forsikringsordninger kan kanskje blidgjøre gjeterne når de mister buskapen sin, tror forskerne bak studien han har vært del av.

Men det går også an å beskytte seg bedre. Snøleoparden angriper ofte om natta når de fleste dyrene er plassert i innhegningen. Dyr som har kommet på avveie i løpet av dagen, er alene i terrenget og mer utsatt.

For dårlige innhegninger kan også føre til omfattende tap nattestid, ifølge forskerne.

Johansson jobber i organisasjonen Snow Leopard Trust, som forsøker å bevare snøleoparden. De har bygd rovdyrsikre innhegninger som de skal teste i tre år. Om de fungerer godt, kan gjeterne få penger til å bygge slike innhegninger.

Forskerne sporet snøleoparden for å finne ut hva den spiste. Örjan Johansson (t.h.) og kollega Gustaf Samelius merker et av de 19 dyrene de fulgte via GPS. (Foto: Lkhagvasumberel Tumursukh)

Går i ett med terrenget

Det er vanskelig og tidkrevende å få oversikt over snøleoparder, forteller Johansson. Dyrene går nesten i ett med terrenget.

– De er stort sett umulige å se, og fjellene de bor i er veldig utilgjengelige, sier han.

Det er første gang forskere har fanget og merket mer enn fem leoparder.

I dette prosjektet fikk de tak i hele 19, i et område på 1700 kvadratkilometer. Johansson tilbrakte til gjengjeld tusen døgn i felten.

 

Referanse:

Örjan Johansson m.fl.: “Snow leopard predation in a livestock dominated landscape in Mongolia”. Biological Conservation 184, april 2015, 251–258. Sammendrag.

Powered by Labrador CMS