Den sjeldne snøleoparden kikker nysgjerrig inn i det automatiske viltkameraet et sted i Himalaya. Ny og rimelig teknologi åpner muligheter for viltforskere.

Fant snøleoparden i Himalaya

Bruker viltkameraer til å studere det utrydningstruede rovdyret.

22.12 2014 05:00

Viltkameraene du nå kan kjøpe for en rimelig penge i sportsbutikken, kan også brukes av forskere i jakten på utrydningstruede rovdyr.

I Himalaya lever snøleoparden i 3000 til 5000 meters høyde.

Norske og pakistanske forskere har sammen fått fram ny kunnskap om det skye dyret. Forskningen foregikk lengst nord i Pakistan, i grenseområdene mot Kina, Afghanistan og India.

Se de unike bildene av hvordan snøleoparden i Karakorum-fjellene nord i Pakistan nærmer seg viltkameraet. (Bilder fra forskningsprosjektet)

Færre enn 5000 ville snøleoparder kan være tilbake. I Pakistan dreper det store kattedyret husdyr. Og mennesker dreper snøleoparden.

Sammen med pakistanske viltvoktere og viltforskere har forskeren fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås brukt viltkameraer til å gi oss ny kunnskap om katten med den fantastiske pelsen og de digre labbene.

Rovdyr-debatt som i Norge

I Pakistan bor det mange mennesker. Men i de høytliggende områdene i nord er det fortsatt både brunbjørn, ulv og gaupe.

– I denne delen av Himalaya finnes mange av de samme rovdyrartene som i Norge. Men det finnes også rovdyr vi ikke har, som snøleoparden, palasskatten og fjellrøyskatten. 

– Når jeg snakker med folk i Pakistan, forstår jeg at de har et forhold til rovdyrene som ligner det nordmenn har. De elsker dem eller hater dem.

Richard Bischof er opprinnelig tysk-ungarer og nå rovdyrforsker ved universitetet i Ås.

Selv om dyrene er forskningsfeltet hans, synes han også det er interessant å høre om hvordan mennesker i helt forskjellige deler av verden ser på disse dyrene.

– Mønsteret i Pakistan er som i Norge. Folk i byer vil beskytte rovdyrene, mange folk på bygda ser på dem som en trussel.


Karakoram Highway (Silkeveien) er ødelagt av ras, derfor må bil, utstyr og forskere fraktes med båt over Hunza-elven for å komme fram til forskningsfeltet.

Bischof har hatt et veldig godt samarbeide med pakistanske viltforvaltere.

Forskeren ved NMBU forteller om pakistanske fagfolk med stor interesse for økologi og bevaringsbiologi. Han synes det er flott å kunne samarbeide med dyktige folk i et land vi stort sett bare hører om som et sted med konflikter og krig. Ås-forskeren roser også samarbeidet han har hatt med pakistanske Snow Leopard Foundation og det arbeidet de utfører for truede rovdyr.

De store rovdyra

Også i Himalaya spiller de store kjøttende rovdyrene en viktig rolle i økosystemet.

– Derfor er det viktig å prøve å forstå dem, sier Bischof.

Men disse dyrene har vært vanskelige å studere. En årsak er selvfølgelig at de er så sjeldne. En annen årsak er at de lever over veldig store områder. I tillegg er rovpattedyrene svært dyktige til å unngå oss mennesker.

– Dessuten byr det på store utfordringer å drive forskning i fjellområder i Himalaya. Mange steder finnes det verken veier eller annen infrastruktur.


Forskeren fra universitetet Ås bodde sammen med pakistanske og franske kolleger på Deosai-høysletten 4000 meter over havet.

Skånsom metode

Nå handler mye innenfor viltforskning om å bruke det som kalles ikke-invasive metoder. Det vil si at forskerne vil studere de ville dyrene uten å måtte skyte dem med bedøvelsespil og sånn fange dem. Vil du for eksempel sette en GPS-sender på et stort rovdyr, må du det.

– Viltkameraer passer veldig bra til denne typen forskning. Enda bedre resultater kan vi få om vi kombinerer dette med DNA-prøver fra for eksempel avføring som dyra har etterlatt seg.

– Begge deler er nå blitt et hovedverktøy for mange viltforskere, forteller Bischof.

Spenning hver gang

Viltkameraene plasserte forskerne på i alt 461 steder i fjellene i Nord-Pakistan.

De lot dem stå ute mellom 10 dager og en måned. Duft-lokkemidler ble noen steder brukt for å trekke rovdyrene mot kameraene.

– Moroa begynte for alvor da vi kunne laste kamerabildene over på en PC og da vi fikk svar på DNA-prøvene. Sånn fikk vi mengder med informasjon, sier en begeistret forsker.

I alt 17 000 bilder av 11 forskjellige rovdyr tok viltkameraene som ble brukt i dette prosjektet.


Pakistanske biologer setter opp en kamerafelle i nasjonalparken Khunjerab.

Flere forskningsartikler er på vei fra denne forskningen i Pakistan.

Forskerne har kartlagt hvor de ulike rovviltartene finnes og hvor de ikke finnes. De har funnet ut at snøleoparden åpenbart foretrekker visse landskapstyper framfor andre, og at den derfor bare bruker deler av det mulige territoriet sitt.

Kamerabildene gjør det også mulig å kjenne igjen enkeltdyr og følge dem fra sted til sted. Slik kan det bli mulig å anslå hvor mange individer det finnes av en art.


Deosai-høysletten ligger på over 4000 meter. Der holder denne brunbjørnen til.

Denne forskningen er en del av et prosjekt finansiert med Fri prosjektstøtte (FRIPRO) fra Norges forskningsråd. I andre deler av det samme prosjektet har forskere brukt ikke-invasive metoder til å studere brunbjørn i Norge.

Referanser:

Bischof, R., Ali, H., Kabir, M., Hameed, S. and Nawaz, M. A.: Being the underdog: an elusive small carnivore uses space with prey and time without enemies, Journal of Zoology 293, januar 2014

Bischof, R., Hameed, S., Ali, H., Kabir, M., Younas, M., Shah, K. A., Din, J. U., Nawaz, M. A.: Using time-to-event analysis to complement hierarchical methods when assessing determinants of photographic detectability during camera trapping. Methods in Ecology and Evolution, 5/2014

Du finner linker til flere publikasjoner fra denne forskningen her hos Forskningsrådet.

 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Emneord

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Øyvind Pedersens flokk med alkefugler og en hjort på Hitra fotografert av Bernt Østhus er blant naturbildene som får hederlig omtale i Sony World Photography Awards.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.