Ali Nawaz har studert Himalayas spesielle brunbjørn i 12 år. For å komme nærmere dens gåte har han det siste året vært doktorgradsstipendiat ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås, hvor det finnes et internasjonalt miljø knyttet til det skandinaviske bjørneprosjektet.

- Det skandinaviske bjørneprosjektet publiserer mye i anerkjente tidsskrifter, og de er dyktige i å behandle forskningsdata, oppgir Ali Nawaz som en hovedgrunn til at han kom den lange veien.

- Himalaya-bjørnen har nesten ikke vært studert tidligere, og arbeidet Nawaz gjør med de 30-40 bjørnene på Deosai-platået er derfor viktig for hele den truede bjørnestammen i Himalaya, sier professor Jon Swenson, som er veilederen til Nawaz.

Minst og mest produktiv

Deosai er et 2 000 kvadratkilometer stort platå nordøst i Pakistan. Over det ruver først og fremst Nanga Parbat, verdens tredje høyeste fjelltopp (8 120 meter over havet). På de vidstrakte slettene i 3 500-5 000 meters høyde, er det lett for forskerne å følge bjørnene.

- På slettene kan vi identifisere og følge individene, og for eksempel observere paringer. Spesielt interessant er det å registrere størrelser på kullene og intervall mellom nedkomstene, sier Ali Nawaz.

At dette vies spesiell oppmerksomhet er selvfølgelig ingen tilfeldighet. Himalaya-bjørnen er nå på listen over sterkt utrydningstruede arter.

- Dette er i dag den minst produktive bjørnebestanden i verden. Binna føder én-to unger, og det er vanlig med seks-sju års intervall mellom fødslene, sier bjørneforskeren.

At vi i Skandinavia er i motsatt ende av skalaen er ikke grunnen til at han kom til Norge, men et pussig poeng er det.

- Den skandinaviske brunbjørnen er faktisk den mest produktive i verden. Kullstørrelsen varierer fra to-tre og opp til fire, og binna føder vanligvis hvert andre eller tredje år, forteller Jon Swenson.

Fisk? Nei takk!

DNA-analyse har revolusjonert forskning på store rovdyr. Ali Nawaz sitt viktigste hjelpemiddel er bjørneeksrementer, og gjennom et UMB-samarbeid havner prøvene i et fransk laboratorium. Med analyser fra individ etter individ kan bestanden etter hvert kartlegges genetisk.

Det er ikke klart hvorfor bjørnen i Himalaya er blitt så sårbar. Genetiske årsaker er en mulighet som blir forsøkt kartlagt. Dietten er et annet hovedområde for Nawaz.

- Himalaya-bjørnen er den mest vegetariske bjørnen i verden, hele 90 prosent av kostholdet kommer fra planteriket. Kjøttdelen av dietten består bare av murmeldyr (en ekornlignende skapning, men større).

Vår hjemlige bjørn tar til sammenligning 50 prosent av energien fra bær, som er en lite tilgjengelig ressurs på Deosai.

- Det vi undrer oss over er hvorfor den ikke spiser fisk. Elvene på Deosai har store forekomster av tre forskjellige fiskeslag som bjørnen lett kan fange.

Yoghurt-bjørnen

Fisk nei takk, men yoghurt ja takk. Himalaya-bjørnen vet hva den vil ha når den av og til tar seg ned til landsbyene.

- Ulv angriper husdyrene, og leoparden er farlig for mennesker. Bjørnen går derimot etter lukten av yoghurt, noe alle i landsbyene er klar over, sier Nawaz.

“Forus” er den lokale betegnelsen på bjørne-godbiten. Den kommer fra melk som kokes og skilles fra fløten, og deretter settes til gjæring. Det gjærede produktet kalles lasi (=yoghurt), og når dette kokes opp igjen og deretter tørker i tøyposer på steiner eller hengende fra trær, får landsbybefolkningen et ostelignende produkt som lagres for vinteren.

I mellomtiden bærer lukten fra tøyposene langt, og kan absolutt friste en godtesyk bjørn i nattens mulm og mørke.

Mer og mindre farlige bjørner

Himalaya-bjørnen er relativt fredelig, men det finnes definitivt farlige bjørner i Asia. Leppebjørnen (også utrydningstruet) er et eksempel, og et godt stykke lenger nord er det virkelig fare på ferde i enkelte år.

- Den asiatiske brunbjørnen i Sibir er sannsynligvis avhengig av de fettrike frøene fra furutrærne der. Noen år uteblir frøproduksjonen, og da kan bjørnen drepe både mennesker og artsfeller. Det er faktisk de årene den morsomme nøttekråka kommer til Norge, at vi kan vite at det er ille i Sibir, forteller professor Swenson.

- Og vår bjørn da - hvor er den på skalaen?

- Den europeiske brunbjørnen er den minst farlige. De nordamerikanske artene er farligere, og aller farligst er den asiatiske brunbjørnen, avslutter Jon Swenson.

Med vår yoghurt-spisende venn fra Himalaya som unntaket, altså.