NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Publisert
De har laget halsbåndene så små at de ikke var ubehagelige for reven.
– En kollega tok kontakt med meg for å prøve å lage et GNSS-halsbånd til å ha på rødrev, forteller NMBU-professor Jon Glenn Gjevestad.
NMBU-professor Jon Glenn Gjevestad.(Foto: NMBU)
Mindre halsbånd
GNSS er de globale nettverkene av satellitter som hjelper til med å navigere og å finne ut hvor du er. Eller hvor reven er, i dette tilfellet.
– Kollegaen ville gjerne ha halsbånd som ikke er så store at de er ubehagelige for reven. Samtidig måtte de ha nok batteritid. Vi gjorde jobben med å miniatyrisere halsbåndene – lage dem så små som mulig, sier Gjevestad.
Det gjorde han sammen med Eik Lab – NMBU-studentenes eget idéverksted og laboratorium.
– Samtidig designet vi inn en kommunikasjonsmulighet slik at du kan kommunisere med halsbåndet mens det sitter på dyret, forteller han.
– Vi prøver å finne ut hvordan dyrene beveger seg, sier Richard Bischof.(Foto: Privat)
Mindre stress
Kollegaen som han snakker om, han heter Richard Bischof og er også professor ved NMBU.
– Vi prøver å finne ut hvordan dyrene beveger seg, sier Bischof.
Det dreier seg om hvordan reven oppfører seg, men også om dyrevelferd.
– Det er veldig vanlig å overvåke dyr, og forskere har gjort det i mange år. Nå gjøres det med GNSS. Men vi prøver å minske det stresset som de er utsatt for. Derfor vil vi prøve å redusere vekten på halsbåndet, forklarer han.
Det finnes andre som lager halsbånd til ville dyr. Men NMBU-forskerne ville ha kontroll over både designen og programvaren slik at de kan få de resultatene de trenger. Forskerne vil heller ikke ha halsbåndet på reven så lenge.
– Derfor overvåker vi flere dyr i kortere tid heller enn færre dyr over lengre tid, forteller Bischof.
Målet er at reven skal få på seg halsbåndet automatisk ved hjelp av en snare, uten at det er nødvendig å fange den. Så faller halsbåndet av etter en viss tid.
Linjer i naturen
I dette prosjektet har forskerne sett på landeveiene som reven følger ute i naturen. Ute i naturen er det mange linjer som det går an å følge. Revene kan gå langs en kraftlinje, en vei eller en jernbanelinje, men også langs en naturlig linje som for eksempel en bekk eller en skogkant.
– Det vi prøver å se, er om det er noe som reven bruker å gå langs, om det er noe den unngår og hvor sterke disse mønstrene er, sier han.
Annonse
Det viser seg at revene gjerne følger slike linjer, men ikke lenge av gangen. Etter et par minutter trekker de bort fra linjen.
– Aller raskest går de når de er på en vei. Det kan være fordi det er enklere å bevege seg raskt eller fordi de oppfatter det som mer risikabelt, sier han.
Flere fag sammen
I tillegg trekker Bischof frem at prosjektet er veldig bra opplæring for studentene.
– Dette prosjektet lar oss drive utvikling og felttesting hånd i hånd. Viktig er det også at vi har muligheten til å arbeide sammen med ingeniør- og økologistudenter på et prosjekt som fungerer som praktisk læring, sier han.
– Samtidig bruker vi datasettene i flere statistikkurs, forteller Richard Bischof.
For Jon Glenn Gjevestad har det først og fremst vært snakk om å lage halsbånd som er små nok uten at det går ut over funksjonaliteten.
– Dataene sender vi med sim-kort fra halsbåndene til en server på NMBU, forteller han.
