En finnhval boltrer seg i det sørlige Indiahavet. Her er det generelt lite støy fra menneskelige aktiviteter. Men hvalene i området har likevel senket stemmeleiet de siste tiåra. (Foto: J-Y Royer)
En finnhval boltrer seg i det sørlige Indiahavet. Her er det generelt lite støy fra menneskelige aktiviteter. Men hvalene i området har likevel senket stemmeleiet de siste tiåra. (Foto: J-Y Royer)

Hvaler over hele verden får mørkere stemme

Stemmeleiet til blåhvaler og finnhvaler har sunket gradvis over flere tiår. I beste fall er det tegn på noe godt.

Published

Det er et mysterium:

Flere typer hval, som blåhval, finnhval og pygméblåhval, har kollektivt endret stemmeleiet. Altså: Toneleiet på sangen til eksemplarer over hele kloden har gradvis blitt dypere over flere tiår.

Hva kan være årsaken?

En av hypotesene har vært at hvalene reagerer på et stadig tiltagende spetakkel fra skipsfart og seismikk. Kanskje må de endre stemmen for å kunne høre hverandre over bråket?

Men en ny studie antyder at dette neppe kan være hele forklaringa.

Skipsfart hadde ingen innvirkning

Emmanuelle C. Leroy og kollegaene hennes har undersøkt populasjoner av hval på flere steder i verden, og kartlagt lydnivået de lever i. Et av havene de undersøkte, var det sørlige Indiahavet.

Dette området er blitt stillere i de siste åra, og skipstrafikken er begrenset. Likevel har hvalene her senket stemmeleiet, akkurat som andre steder. Det kan peke mot at menneskestøyen ikke er hovedårsaken til den endrede sangen, skriver forskerne.

Leroy og co spekulerer derimot på om grunnen kan være at hvalene synger stillere enn før.

Hvalene kan ha senket volumet

Når en blåhval virkelig fyrer opp orgelpipene, kan duren bli så sterk som låten fra et digert skip. Og sangen kan høres over tusen kilometer borte. Men skal hvalen snakke med noen som befinner seg mye nærmere, er det kanskje ikke nødvendig å synge på fullt volum.

Og når hvalene senker stemmen, vil stemmeleiet også bli dypere, skriver forskerne.

De påpeker at det er blitt mye flere hvaler i havene i de siste tiåra, etter at det meste av kommersiell hvalfangst ble avsluttet på 1970-tallet. Kanskje trenger ikke dyra lenger rope over så lange avstander, for å finne artsfrender?

Det er i så fall en hyggelig årsak til fenomenet. Men forskerne kommer også med mindre trivelige forslag.

Klimaendringer og havforsuring

Egenskapene til vannet i havet påvirker hvor langt lyden bærer, skriver Leroy og kollegaene. Det er mulig at global oppvarming og havforsuring er med på å endre disse egenskapene, slik at dypere lyder bærer bedre.

Men mye gjenstår før vi har noe sikkert svar på hvalenes stemmegåte.

Resultatene inneholder også et merkelig paradoks. For mens støy ikke så ut til å ha noen innflytelse på den gradvise senkningen av stemmeleiet, virket det som om hvalene faktisk varierte stemmen etter sesongstøy.

Hvalene sang lysere på de tidene av året der det kom mye bråk fra smeltende is, skriver forskerne. Dette skyldes trolig at dyra rett og slett måtte bruke utestemme for å høre hverandre, og at stemmeleiet dermed steg automatisk.

Her er det nok bare å sette i gang flere undersøkelser.

Referanse:

E. C. Leroy, J. Y. Royer, J. Bonnel & F. Samaran, Long-Term and Seasonal Changes of Large Whale Call Frequency in the Southern Indian Ocean, Journal of Geophysical Research: Oceans, november 2018.