Eivind Lurås jakter på villsvin, som staten vil. Men de kan være bra for livet i skogen
Villsvinet er en kontroversiell art, ifølge forsker. Nå viser det seg at den er nyttig for livet i skogen. Jaktfolket setter også pris på den.
Eivind Lurås (til venstre) er på villsvinjakt sammen med den østsibirske laikaen Kokos. Dyret han jakter på befinner seg både i skog og åkerkanter i Norge.(Foto: Privat / Shutterstock / NTB)
Den liker å rote rundt med trynet sitt i jorda – enten det er
på åkeren, i enga eller i skogbunnen. Det flatet trynet er faktisk spesialdesignet
til å snøfte, grave og snu opp-ned på jorda for å finne mat.
Nå viser en ny svensk studie at all denne rotingen kan ha
positiv innvirkning på naturen fordi den eksponerer frø og spirer som blir
matkilder for andre arter, noe som fører til mer liv i skogen.
Ingen liker grisen
I dyrket skog, som består av trær som er samme art og like gamle, mangler ofte flere planter som normalt trives i skogen.
Mangel på planter påvirker også dyrelivet.
Men her kan altså villsvinet bidra.
Ved å snu jorda på hodet gir de planter som ellers ikke ville
hatt noen sjanse til å etablere seg, en mulighet til å slå rot.
Studien ble nylig publisert som en del av en doktorgradsavhandling
ved Sveriges jordbruksuniversitet.
Bygger rede
Inger Maren Rivrud er forsker ved Norsk institutt for
naturforskning.
All rotingen kan gjøre betraktelig skade på åkrer og enger. Og
de kan spre parasitter og sykdommer som Salmonella, trikiner og afrikansk
svinepest.
– Disse sidene er jo helt klart reelle, og villsvinet kan
virkelig gjøre skade på avlinger, sier Rivrud.
Afrikansk svinepest er noe spesielt svinenæringen frykter.
Et utbrudd vil få store konsekvenser for grisene som blir smittet, bøndene som eier
dem og forbrukerne som spiser dem.
Samlet sett, gjør dette villsvinet til en kontroversiell art,
ifølge Rivrud.
– Men det er også mange som setter pris på villsvinet både
som en jaktressurs og som en del av dyrelivet i naturen vi har rundt oss, sier hun.
Spennende jakt
En av de som setter stor pris på villsvinet, er jeger Eivind
Lurås. Han jakter på villsvin både i Norge og i Sverige.
– Det er fantastisk god mat og veldig spennende jakt,
sier han.
Villsvin krever nemlig litt mer enn andre dyr Lurås jakter på.
De er rett og slett vanskeligere å felle.
For selv om det ikke er så veldig vanlig, kan de bli ganske aggressive.
Og de oppfører seg på litt andre måter enn rådyr, elg og rev.
– De er jo tøffe og ikke så redde folk som andre ville dyr,
sier Lurås, som ikke bare er jeger på fritiden, men også fagkonsulent i Jakt-
og Fiskesenteret.
Rivrud har vært med på å lage fangstbur for å forske på villsvinene. Her er villsvinunger sammen med mora. (Video: Viltkamera / NINA)
Annonse
Forstår motviljen fra myndighetene
I Norge er villsvinjakt tillatt i hele landet, hele året.
Det er blant annet for å holde bestanden nede.
Lurås skjønner godt at myndighetene ikke ønsker seg flere
villsvin i Norge.
– Det er ikke vanskelig å skjønne argumentene, sier han.
Han sikter til skadene på jord- og skogbruksområder og faren
for smitte av svinepest og andre sykdommer.
1.000 dyr i Norge
Likevel setter Lurås pris på så mye jakt han kan få. Han er
faktisk på vei til Sverige og Ørebro for å jakte villsvin når forskning.no ringer.
I Sverige er det nemlig mange flere villsvin enn i Norge. Det
antas å være 300.000 til 450.000 dyr, og i jaktåret 2020 til 2021 ble det skutt
nesten 160.000 villsvin, ifølge Villsvinprosjektet.no.
Norske politikere og bønder frykter at vi skal få samme tilstander
i Norge.
I dag er det omtrent 1.000 villsvin her til lands.
De fleste lever i grensetraktene øst for Glomma fra Østfold
til Trysil, ifølge Store norske leksikon.
Varmrøkt, helgrillet villsvin
Annonse
Lurås tilbereder villsvinkjøttet på flere forskjellige måter.
Han lager både pølser og svinefileter. Det beste han vet, er varmrøkt helgrillet
svin.
– Det er ikke mye som er bedre enn det. Det er det beste viltkjøttet
som finnes, sier han.
Lurås forteller at det har mye mer smak i villsvinkjøtt enn
i vanlig svinekjøtt. I tillegg er det en tydelig viltsmak.
– Det er mer fett mellom musklene, noe som gjør at den
smaker mye, sier han.
