Genendringene i musene har å gjøre med pels og lagring av fett.
Både fett og lang pels er to av trekkene som gjorde at mammutene kunne leve i kalde områder i istiden.
Det er vanskelig å eksperimentere med genredigering på elefanter, skriver forskerne i en vitenskapelig artikkel.
Elefanter er utrydningstruede dyr og bruker nesten to år på å bære frem en unge.
Derfor har forskerne brukt mus til å teste redigeringen. Mus bruker bare 20 dager på å bære fram unger.
Forskerne valgte ut gener som de visste at kan endre pelsen til mus. De endret også et par gener til bli mer som hos en mammut.
En av musene som ble født med mammut-lignende pels.(Foto: Colossal Biosciences via AP)
Flere endringer på en gang
– Vi har ikke tatt mammutgener og satt dem inn i en mus.
Det forklarer Beth Shapiro som er sjef for forskning i Colossal, til Live Science.
Annonse
– Vi har sett etter musevariantene av genene som vi tror er nyttige i mammuter. Deretter har vi laget mus som har mange av disse redigeringene samtidig.
Forskerne gjorde opp til åtte genendringer samtidig.
Musene ble født med ulike typer pels. Noen fikk pels som var ullaktig, lang og gyllen.
– Vi visste ikke at de kom til å bli så søte, sier leder for selskapet, Ben Lamm.
Det er usikkert om endringen som hadde å gjøre med lagring av fett, hadde noen effekt.
Colossal planlegger å teste om de langhårede musene tåler kulde bedre.
Hanneke J.M. Meijer er professor ved Universitetsmuseet i Bergen og forsker på dyr som levde i fortiden, spesielt fugler.
Hun er ikke tilhenger av det Colossal prøver å få til.
– Det ville vært fantastisk å se en levende mammut. Jeg ville vært først i køen til å se den, sier Meijer.
Men hun ser flere etiske problemer ved å prøve å gjenopplive mammuten.
Musene med mammutpels kan hjelpe til med å bedre forstå hvilke gener som gjorde at mammuten kunne tilpasse seg et kaldere klima.
Annonse
– Men måten Colossal ønsker å bringe tilbake mammuten, vil ikke føre til at mammutene står opp fra de døde, sier Meijer.
Isteden vil det føre til en elefant som er genetisk endret og har mye hår.
– Hvis det er det vi er ute etter, kan vi like gjerne ta en elefant og lime et teppe på den.
Bedre å redde dyr som trues av utryddelse i dag
– Sannheten er at dette nyskapte dyret aldri vil oppføre seg som en mammut fordi det ikke er en mammut, sier Meijer.
Hvis disse hårete elefantene blir laget, hvor skal de plasseres? spør hun.
– Istidens økosystemer der mammuter utviklet seg og trivdes, har forsvunnet.
– Skal vi sette dem i en dyrehage? Hva ville være vitsen med det? I beste fall ville det vært dumt, i verste fall ville det være uetisk, sier Meijer.
Meijer ser mye heller at den store pengesummen som brukes på dette prosjektet, går til å beskytte artene som ennå ikke er utryddet, og som vi kanskje kan redde.
Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?
Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.