Det finnes en smartere taktikk, mener amerikanske forskere. De tror Clovis-folket kan ha satt spydene med bakenden i bakken.(Foto: Denis---S / Shutterstock / NTB)
Lurte menneskene kjempedyra til å spidde seg selv?
Tusenvis av karakteristiske spydspisser fra steinalderen er funnet i Nord-Amerika. Men hvordan ble de egentlig brukt?
IngridSpildejournalist
Publisert
Blant arkeologer går de under navnet Clovis points:
Flate, lanseformede steinspisser med knivskarpe sider,
sirlig hogd til av flint eller lignende materialer. Spissene er gjerne tre til
fire centimeter brede og ti centimeter lange. Og de er gamle.
De tilhører Clovis-kulturen – den første kjente steinalderkulturen
i Nord-Amerika – som eksisterte for rundt 13.000 år siden.
Det er funnet tusenvis av slike spisser. I enkelte tilfeller
har forskere også funnet beinskaft som steinspissene var montert på. Men resten
av våpenet, trolig lagd av tre, er tygd opp av tidens tann.
Forskerne har lagd disse kopiene av typiske Clovis-spisser. De brukte slike kopier til å teste hypotesen om at steinaldermennesker satte bakenden av spydene sine i bakken, med spissen mot angripende dyr.(Foto: Scott Byram)
Kast eller stikk?
Derfor har diskusjonene gått høyt om akkurat hvordan menneskene
brukte disse spissene, når de jaktet på eller forsvarte seg mot digre dyr som
mammut, kjempedovendyr og sabeltanntiger.
Satt steinspissene på spyd som ble kastet mot dyra? Eller
omringet menneskene dyret og stakk det i hjel?
En gruppe forskere kommer nå med enda et forslag: Kanskje jegerne
rett og slett fikk dyret til å spidde seg selv?
De har studert historiske beskrivelser og avbildninger av
jegere som setter spydene med bakenden i bakken og spissen mot et stort dyr som
angriper. Denne teknikken ble også brukt mot krigshester i fortidas slag.
På denne måten får våpenet mye større slagkraft enn om
jegeren kaster eller stikker.
- Mengden energi du kan skape med den menneskelige armen er
ikke i nærheten av energien som genereres av et angripende dyr, sier Byram i en
pressemelding fra universitetet.
Testet modeller
Byram og kollegaene gjorde også tester med en modell av et slikt
steinalderspyd. De oppdaget at spydet kunne lages slik at det falt fra
hverandre etter at den skarpe spissen hadde trengt igjennom huden til dyret.
Dette kan ha gjort at spydet kunne ramme langt inn i det
store byttet, uten at den verdifulle steinspissen ble ødelagt.
Det kan også forklare hvorfor det er gjort funn av hele
Clovis-spisser i mammuter som ikke er blitt slaktet.
I et eksperiment festet forskerne en over ti kilo tung vekt til en kopi av et spyd, som de slapp ned i en treplate. Slik etterlignet de det kraftige sammenstøtet som kan skje hvis et stort dyr braser inn i et spyd som er satt i bakken. Forskerne mener testen viser at spissen vil brekke løs fra skaftet etter at spydet har trengt igjennom dyrehuden. De mener dette kan ha gjort at spydet skapte enda større skader i dyret, litt på samme måte som moderne hullspissammunisjon, også kalt dum-dum-kuler.(Foto: Scott Byram)
Ingen sikre svar
Annonse
Forskerne planlegger å gjøre flere eksperimenter for å teste
ideen. Men det er slett ikke sikkert vi noen gang får et svar på hvordan spydspissene
ble brukt for 13.000 år siden.
- Det store problemet er selvfølgelig at arkeologer aldri
har funnet noe spyd eller skaft av tre, langt mindre noe klart bevis for at
spyd faktisk ble brukt på denne måten, sier Prof Metin Eren ved Kent State
University til avisa The Guardian.
Eren har ikke vært med på den nye studien. Han forteller til
the Guardian at dette ikke er første gang forskere har foreslått at Clovis-folket
satte spydene i bakken.
Det er imidlertid viktig at arkeologene ikke blir for
ivrige og trekker konklusjoner som det ikke er grunnlag for i de arkeologiske
funnene, mener Eren.
