Når 200 000 krigermaur skal ut på rovtokt, må de ha klar bane. Frivillige veiarbeidere krabber ned i hull i veibanen slik at resten av arméen kan trampe over og komme fortere til jaktmarkene.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Krigermauren Eciton burchelli lever i Sentral- og Sør-Amerika, og viser hvordan ekstrem spesialisering i arbeidsoppgaver hos en liten minoritet kan bedre gruppens livsbetingelser.
Forskerne Scott Powell og Nigel Franks fra University of Bristol som har studert maurene, og har latt dem “gå planken”. På et kunstig konstruert underlag viste maurene hvordan de hamlet opp med hull i veibanen.
"Krigermaur tetter gjennom hullene på forsøksplanken. (Foto: Scott Powell, University of Bristol"
Eksperimentene viste at “veiarbeiderne” krabbet ned i hull som passet til deres egen størrelse. Var hullene store, så samarbeidet flere “veiarbeidere” om å tette dem igjen. Så marsjerte resten av arméen videre fram over planken.
Kost-nyttetenkning på skogsbunnen
Vanlig skogsbunn er full av små og store fallgruber for små maur. Derfor vil en slik oppførsel gi stor uttelling for maur-arméen som et hele. At noen få “veiarbeidere” ikke deltar i rovtoktet og skaffer mat kompenseres rikelig ved at de øvrige jegerne kommer fortere ut og fortere hjem med byttet.
- Jeg tror alle veifarende som i sitt stille sinn har fått bilhjulet ned i en veihump og blitt filleristet, vil identifisere seg med denne historien, sier Nigel Franks i en pressemelding fra tidsskriftet Animal Behaviour, der resultatene publiseres.
