Forskere har infisert hagejordmaur (Lasius neglectus) med en soppsykdom. Det viste seg at friske maur forsøkte å «redde» de syke ved å rengjøre dem. (Foto: Colourbox)
Forskere har infisert hagejordmaur (Lasius neglectus) med en soppsykdom. Det viste seg at friske maur forsøkte å «redde» de syke ved å rengjøre dem. (Foto: Colourbox)

Maur pleier de syke for å unngå epidemier

Selv om maur bor og arbeider tett sammen i kolonier, blir tuene sjelden rammet av epidemier.

Publisert

Pest, kolera, HIV, influensa, ebola …

Mennesket har gjennom historien blitt rammet av en lang rekke sykdommer som har spredt seg raskt. Men i maurenes verden er slike epidemier uhyre sjeldne. Ny forskning tyder på at en av hemmelighetene er god hygiene.

– Maurene rengjør både seg selv og andre. Når et individ blir infisert med sykdom, blir denne rengjøringen enda mer nøye. Samtidig reduserer den syke kontakten med de andre, forklarer Line Vej Ugelvig, som er postdoktor ved IST Austria (Institute of Science and Technology) i Østerrike.

Motstandsdyktige maur

Forskerne har lenge lurt på hvordan maur unngår at tuen blir rammet av sykdom.

– Vi kjenner nesten ikke til noen sykdommer som kan ta livet av hele maurtuer. Det er ganske utrolig, for maurene bor tett sammen, har samme genetiske bakgrunn, deler mat og har mye kontakt, sier Line Vej Ugelvig.

Forskerne puttet en dråpe soppspore på noen av maurene. De andre maurene reagerte straks ved å fjerne sporene fra kroppen.

– Samarbeidet gjør at flere soppsporer blir fjernet fra kroppen. Ved lavere doser er ikke soppen dødelig, forteller Ugelvig.

Denne sykdommen utvikler seg ved at en sopp begynner å vokse inn i kroppen på mauren 1–2 døgn etter at den har fått sporer på kroppen.

– De andre maurene begynner rengjøringa av den smittede mauren allerede før den har blitt syk. Vi mener dette er avgjørende for at sykdommen ikke sprer seg, forklarer Ugelvig.

Kaster ut syke barn

Illustrasjonen viser maur fra Line Vej Ugelvigs forsøk. Mauren med den grønne flekken på toppen er infisert med en dødelig dose soppsporer. Den blir rengjort av friske maur. Nederst et bilde av en død maur som det vokser soppsporer fra. Forskerne observerte kontakten med infiserte og friske maur. Prikkene illustrerer maur (grønne prikk er infiserte maur), og strekene som forbinder dem, er kontakten mellom disse.  (Foto: (Illustrasjon: Line Vej Ugelvig))
Illustrasjonen viser maur fra Line Vej Ugelvigs forsøk. Mauren med den grønne flekken på toppen er infisert med en dødelig dose soppsporer. Den blir rengjort av friske maur. Nederst et bilde av en død maur som det vokser soppsporer fra. Forskerne observerte kontakten med infiserte og friske maur. Prikkene illustrerer maur (grønne prikk er infiserte maur), og strekene som forbinder dem, er kontakten mellom disse. (Foto: (Illustrasjon: Line Vej Ugelvig))

Tidlig innsats er ofte avgjørende for å demme opp for epidemier, påpeker Ugelvig. Slik er det også hos mennesker.

Hvis en av maurene likevel blir syke, blir mer drastiske metoder tatt i bruk.

– Det ser ut til å være flere trinn. I første omgang prøver de friske maurene å rengjøre de syke. Hvis soppen vokser inn i mauren – blir de kastet ut av tuen. Dermed unngår man spredning, forklarer Ugelvig.

Hun understreker at det ser ut til å være «barna» som kastet ut med makt. Voksne maur ser ut å forlate fellesskapet frivillig.

Kan maurene lukte sykdom?

Line Vej Ugelvig arbeider for tiden for å finne ut hvordan maurene vet at et bestemt individ har blitt smittet.

– Jeg undersøker om syke individer lukter annerledes. Jeg har hentet ut duftstoffer fra maurene og ser etter forskjeller i ulike stadier av sykdommen, forteller Ugelvig.

Analysen er fortsatt ikke ferdig. Ugelvig påpeker at maur kan identifisere hverandre og kommunisere ved hjelp av kjemiske duftstoffer.

Kjenner hverandre på lukten

– Det er mørkt i maurtuer, så visuelle signaler kan ikke brukes til kommunikasjon. Derfor bruker maurene kjemiske signaler, forteller forskeren.

– De kjemiske duftstoffene kan for eksempel fortelle om en maur er en dronning eller en arbeider, og om den hører til i tua. Hver maurtue har nemlig en helt spesifikk duft. Andre maur blir du angrepet.

Hvis en maur lukter av sykdom, skulle man kanskje tro at de ble kastet ut. Ugelvig forklarer at rengjøringen er en bedre strategi, selv om de andre maurene utsetter seg for smittefare.

– De friske maurene får en lav dose av smittestoffet under rengjøringen – bare to prosent av de friske maurene dør av det, forteller hun.

Styrker maurenes immunforsvar

Den lave dosen med smittestoff ser faktisk ut til å kunne styrke maurenes immunforsvar.

– Vi har tidligere gjennomført forsøk som viser at maur som har vært i kontakt med syke individer, blir delvis immune mot sykdommen, sier Ugelvig.

– Immunsystemet hos insekter er annerledes enn vårt – vi kjenner fortsatt ikke mekanismen som gjør at maurene blir immunisert. Vi kan bare se at en liten infeksjon som ikke tar livet av dem, beskytter mot sykdom senere.

Referanse:

Fabian J. mfl.: Opposing effects of allogrooming on disease transmission in ant societies, 2015, Philosophical Transactions B. Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.