(Foto: Janne Karin Brodin)
(Foto: Janne Karin Brodin)

Amming bra for sinte griser

Selv om griser er sosiale dyr, oppstår det slåsskamper i grisehuset. En forsker ved Norges veterinærhøgskole har studert hva som påvirker grisens temperament. Studiene kan revolusjonere dyrevelferdsforskningen.

Publisert

Media har gang på gang satt søkelys på dyremishandling i husdyrproduksjonen, enten det gjelder oppvekstvilkår eller transport.

Dette har økt interessen for dyrevelferd både hos forbrukerne, myndighetene og bøndene selv. Griser, for eksempel, bør ikke stå i trange binger, men gå i flokk i mer åpne landskap, mener dyrevernaktivistene.

Hvorfor slåss gris?

Men griser i flokk har lett for å slåss. Hva som påvirker grisenes aggresjon, er et av spørsmålene bak forskningen til professor i dyrevelferd, Adroaldo J. Zanella ved Norges veterinærhøgskole.

Zanella er i verdenstoppen innenfor sitt forskningsområde og hadde nylig en ukes besøk av et team fra National Geographic, som er i gang med en TV-produksjon om dyrevelferd, med utgangspunkt i sin forskning ved Michigan State University, US, fra 1996 til 2006.

Professor Adroaldo J. Zanella
Professor Adroaldo J. Zanella

- Den bonden som i framtiden kan dokumentere god dyrevelferd, vil få et konkurransefortrinn, mener Zanella. Han kommer selv fra en brasiliansk familie som har drevet med griser i flere generasjoner.

Traumer i barndommen

Zanellas hovedhypotese er at grisenes aggresjon forsterkes av problemer de opplevde da de var grisunger.

- Hvis vi kunne la grisungene utvikle mer sosial kompetanse i oppveksten, ville mye av aggresjonsproblemet forsvinne av seg selv, mener han.

Men hvordan studere sosial intelligens hos en gris - man kan jo ikke spørre den om hvordan den har det eller hva den føler?

Zanella valgte å gå via grisenes romlige hukommelse, som er lokalisert i samme del av hjernen som sosial hukommelse. Denne delen av hjernen, hippocampus, spiller også en viktig rolle i forbindelse med stress.

Grisunger på svømmetur

Ved Michigan State University lot Zanella omkring to uker gamle grisunger svømme i et basseng.

Et sted i bassenget var det skjult en plattform under det grønnfargede vannet, hvor grisene kunne lande og hvile midt i svømmeturen.

Zanellas forskning er blitt dokumentert av et TV-team fra National Geographic som ledd i en større TV-serie om dyrs behov og velferd.
Zanellas forskning er blitt dokumentert av et TV-team fra National Geographic som ledd i en større TV-serie om dyrs behov og velferd.

- Poenget var ikke å få grisene til å bli dyktigere svømmere, men å framskaffe informasjon om hvordan de utvikler sosial intelligens, det vil si evnen til å skille mellom venner og fiender, positivt og negativt.

Dette er nært knyttet til den delen av hjernen som er aktiv for å utvikle romlig intelligens. Romlig intelligens ble brukt som en indikator, og plattformen var i denne sammenhengen et gode det gjaldt å finne, sier Zanella.

Griser fant redningen

Zanella og kollegene fant ved gjentatte forsøk at grisene etter hvert utviklet en hukommelse som gjorde at de klarte å finne “redningsplanken” i bassenget. De lette nå etter en faktor som kunne gjøre at enkelte griser fant plattformen, mens andre ikke gjorde det.

Kunne det ha noe med ammingen og tid sammen med grisemora å gjøre, spurte han. For han hadde lagt merke til at amerikanske griser som var ammet kortere tid enn andre, brukt mer tid på å slåss enn de som var ammet lenger.

Zanella formulerte en ny hypotese: Kort ammetid eller tid sammen med mor, kan ha en betydning for utvikling av aggresjon hos voksen gris.

Stress utløsende

Zanella gjentok svømmeforsøket. Denne gangen med en gruppe griser som hadde blitt ammet i 12 dager og en gruppe som var blitt ammet i 21 dager. Begge gruppene fant etter hvert fram til plattformen.

TV-opptakene ble gjort i samarbeid med etologimiljøet ved UMB, Ås. NVH og UMB har flere samarbeidsprosjekter innenfor dyrevelferd.
TV-opptakene ble gjort i samarbeid med etologimiljøet ved UMB, Ås. NVH og UMB har flere samarbeidsprosjekter innenfor dyrevelferd.

Nå gikk Zanella ett skritt videre og tenkte at kanskje stress kunne spille en rolle i dette bildet.

En enkel måte å stresse en gris, er å la den være alene. Forskerne isolerte derfor grisene i 15 minutter før de gjentok forsøket. Selv etter så kort tid fant man stresshormoner i grisenes spytt.

Denne gangen ble resultatet annerledes. De grisene som var blitt ammet kortest tid, hadde store problemer med å finne plattformen i vannet etter stress, mens de grisene som var ammet lengst klarte det fint.

Samvær med mor

Funnene underbygger hypotesen om at traumatiske opplevelser i “barndommen”, i dette tilfellet atskillelse fra grisemoren etter bare 12 dager, kan få betydning for grisenes sosiale prestasjoner senere.

- Tidlig atskillelse, det vil si kort ammetid, kombinert med stress, ser ut til å hindre utviklingen av sosial kompetanse og dermed fremme aggressiv oppførsel, sier Zanella.

Zanella og kollegene går nå et skritt videre og er i gang med å innføre avanserte målemetoder for å få en bedre forståelse av hvordan aggresjon utvikles hos dyr. Forskergruppen ser ikke bare på gris, men også geit, storfe og høns.

- Vi vil nå ta i bruk bildeteknikker som magnetisk resonans (MR) for å få mer presis målinger av hjernens aktivitet både når det gjelder aggresjon, stress og frykt, sier Zanella.